Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
64Schultzehaugen_Lyd2 [Podcast]
Øvre Schultzehaugen med adresse Maridalsveien 33, har ikke lenger finérsag eller andre industrielle spor, men murbygningene fra 1860-årene er bevart. I 1896 overtok Kristiania Indremisjon denne delen og dannet Kristiania hjem for arbeidsløse. Inntil hundre mann fikk arbeid hver dag med å hugge ved, og det ble etter hvert opparbeidet svære vedlagere som dekket store deler av byens behov. Vedhuggeriet var i drift frem til midten av 1950-åra, da det måtte vike for et nybygg. I de eldre bygningene drev misjonen aldershjem for menn fra 1917 til midten av 50-årene. Fram til 2003 var dette hovedkontor for Kirkens Bymisjon og i . I 2012 er det bare privatboliger på denne adressen. Våningshuset på Nedre Schultzehaugen i Maridalsveien 29, eksisterte helt til det brant ned i 1970-årene. I mellomtiden var det lenge direktørbolig for de tre teglverkene i området, Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Oslo Lysverker overtok Nedre Schultzehaugen og oppførte i 1938 verksteds- og lagerbygninger av tegl her i funksjonalistisk stil. Anlegget dannet en nesten lukket firkant med den gamle hovedbygningen i åpningen ut mot elven. Lysverkenes anlegg var i 2001 fraflyttet, og inn kom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Omtrent 650 studenter får i dag utdannelse som arkitekter og industridesignere her.
71_Styrtebad_Bagaas_Lyd [Podcast]
Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.
Lysverkets sekundærstasjon [Podcast]
Oslo Lysverker ble startet som Christiania Electricitetsværk i 1892. Det første vannkraftverket var Hammeren i Maridalen, og sto ferdig i 1900. Frem til da ble byens den gang beskjedne behov for elektrisitet dekket av likestrømsgeneratorer drevet av dampmaskiner i Rosenkrantzgaten. Da Hammeren sto ferdig ble vekselstrøm ført til den nye Sekundærstasjonen på Ankerløkka, i Hausmannsgate 16. Her ble vekselstrøm sendt til trikken, eller gjort om til likestrøm som kunne sendes ut på det gamle lysnettet. I tillegg var det et stort batterianlegg der produsert strøm kunne lagres, og sendes ut på nettet i perioder hvor produksjonen var lav. Anlegget ble stadig utvidet, og lysverkene hadde ulike funksjoner i bygget. Blant annet var det en stor sentral hvor alle byens gatelys ble skrudd på og av av en mann som satt bak en stor kontrollpult. I 1948 ble bygget nærmest elva reist som en stor transformatorstasjon tilpasset byens nye samkjørte vekselstrømsnett. Den var i drift til 1997. Oslo Lysveker hadde et eget museum her til DogA - Norsk Design- og Arkitektursenter ble etablert av Norsk Form og Norsk Designråd i 2005. Museets gjenstander ble overført til Norsk Teknisk Museum. Produksjonsdelen av Lysverkene eies fortsatt av kommunen og driver under navnet E-CO Energi.
Østkantutstillingen [Podcast]
Få kjenner historien til det lille rødmalte trehuset som ligger på et hjørne av Ankertorget ved Ankerbrua. Nå holder en barnehage til i huset, men fra 1928 til 1950-årene var dette Østkantutstillingen, et tiltak for å lære arbeiderklassen bedre boligkultur. Initiativtaker til dette prosjektet var Nanna Broch, Oslo kommunes boliginspektør. Bakgrunnen var bolignøden og de elendige boligforholdene som alt for mange levde under i de første tiårene av 1900-tallet. I 1920-årene vokste det fram en radikal intellektuell elite med utspring i det gode borgerskap, men med politisk tilknytning til arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. De ville ha reformer på mange områder, og ett av dem var boligforholdene. De hadde stor tro på at veien til bedre boliger gikk gjennom opplæring – folk skulle lære å bo både fornuftig og pent. Det var en modernistisk bevegelse for rasjonalitet basert på vitenskap og moderne teknologi.Den første Østkantutstillingen ble åpnet ved juletider i 1923 i Deichmans filial på Schous plass.
Grünerbrua, lyd [Podcast]
Denne brua ligger nokså nøyaktig der hvor det eldste vadestedet over elva gikk, og det var også her den første brua ble anlagt i middelalderen, blant annet som kirkevei vestover til Akerskirken oppe på Akersberget. Lenge var den den eneste broforbindelsen og følgelig viktig for byens forsvar på en tid da byen lå på østre side av elva, der hvor bydelen Gamlebyen ligger i dag. Opp i gjennom historien har brua vært åsted for dramatiske hendelser; både branner og beleiring i forbindelse med stridigheter og angrep, ikke minst fra svensker og dansker under den Nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Mange navn har den også hatt: Frysja bro, Aggers bro, Møllerbroa og Fossbroa.
Utdypende om Grünerbrua [Podcast]
Den nåværende brokonstruksjonen er fra 1953. Grünerbrua, i likhet med Grünerløkka, har navn etter familien Grüner som kjøpte «Kongens mølle» med tilliggende herligheter ved Nedre Foss i 1672. Med dette fikk Grünerne rettighetene til fossen, møllebruket samt hele det enorme arealet som i dag utgjør bydelen Grünerløkka.
Indigofortelling2 [Podcast]
Akerselva gjør en sving her. Opprinnelig lå Indigo helt inntil elveleiet og derfor har bygningen den runde buede formen. Først ser man fyrhuset med en veldig høy fabrikkpipe. Bak følger en rekke lokaler med «Shedtak». «Shedtak» ser ut som et sagblad med tagger. Fabrikken A/S Indigo solgte egne produkter som var trykket på eget materiale, i tillegg til at de kjøpte råstoff fra Manchester og returnerte ferdig trykte tekstiler. Fabrikken var sterkt rasjonalisert, noe som gjorde den konkurransedyktig i Europa. Likevel kok Indigo i økonomiske vanskeligheter i nedgangsitiden rundt 1900. I 1904 ble fabrikken kjøpt opp av det danske firmaet I. H. Ruben. I 1906 fikk den navnet Nordisk Tekstil Aktieselskab. Det ble drevet tekstilvirksomheten i Brenneriveien 9 og Nedre gate 5 frem til 1933. Da overtok N. Jacobsen Karrosserifabrikk som lagde busser, taxier og spesialinnredede laste- og varebiler. Firmaet eksisterer fortsatt i Lørenskog.
101_Mangelsgarden_Lyd [Podcast]
På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.
Nea Kraftstasjon [Fil]
Presentasjon av Kværner Brugs leveranse til Nea Kraftstasjon
Testfil [Podcast]
asdfsa sadfsadf sa dfsa fasfdasdf
64Schultzehaugen_Lyd [Podcast]
Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.
Det gamle apoteket i Sagveien 28 [Podcast]
"Sagene Apothek ble oppført i 1870 av apoteker Lindgaard som et lite bypalé her i fabrikk- og arbeiderstrøket. Det fantes både brann- og politistasjon, øl- og vedutsalg, samt flere fedevare- og kolonialvarehandlere i området men et apotek manglet. Huset ble innredet med apoteket i første etasje og en romslig leilighet for apotekerfamilien i annen etasje. I 1875 bodde, foruten familien på seks, en disippel, en farmasøyt, to tjenestepiker og en tjenestedreng også her. Apoteket ble drevet fram til 1905. Fra 1924 til 1940 holdt Nanna Storjohanns Minde til her, et herberge for arbeidssøkende hjemløse kvinner. I lokalene fantes også avholdskafé. Drukkenskap var nemlig en lei uvane blant mange arbeidsfolk, ettersom brennevin stort sett var billigere enn melk! Hva rommer bygningen i dag? Blant annet lydstudio. I fremtiden blir det kanskje et Arbeidermuseum her midt i hjertet av industrimiljøet ved Akerselva? "
"Et uhyggelig arbeide!" [Podcast]
Et uhyggelig arbeide (Reportasje i Socialdemokraten 1. september 1919) Da kirkegården ble nedlagt, rykket gassverket og andre virksomheter inn på Ankerløkka. Rett som det var ble det nødvendig å grave i grunnen for byggearbeider eller legging av ledninger. Socialdemokraten skildret hvordan arbeidsfolkene opplevde graving for ny kloakkledning i 1919: Nu skal gasverket lægge ned kloakledning et par hundrede meter bortover tomten fra elven og forbi det store gasometer, og grøften skjærer tvers igjennem en lang række likkister. For at komme frem maa arbeiderne hugge sig gjennem kisterne, som som er ganske godt konserverte i den lerholdige jord. Likene, eller retter resterne av likene, er ogsaa tildels godt konserverte. I flere kister har arbeiderne fundet hjerneskaller med baade haar og skjæt, for kvindernes vedkommende med lange haarfletter aldeles utberørt av tidens tand. Man kan tænke sig hvilket uappetitligt arbeide det er at staa nede i disse 4 meter dype grøfter og grave sig gjennem disse gamle koleralik. … I samme øieblik øksen trænger gjennem staar likvandet som en fos utover og brer en rædselsfuld stank ned gjennem grøften. - Dette maa være fælt arbeide, sa vi til en av arbeiderne. - Det er det største grisearbeide jeg har hat, og jeg har været med paa litt av hvert, svarte han. Ja, vi gaar bokstavleig talt og traakker i lik. Her kan De se, hele veien bortover stikker kisterne frem gjennem blaalomsen. - Hvorledes klarer dere at holde ut i denne stanken? - Det er fælt mang ganger, især med en gang vi bryter hul paa en kiste, og vi maa holde os for næsen. … De kan tro appetitten er ikke rar, naar vi kommer hjem fra dette arbeide. - De tjener vel godt paa en slik job? - Hvad vilde De ha for at staa her i i grøften? - Huf – ja, maatte jeg krype ned i det griseriet, saa blev det ikke litet. - Vi tjener 120 kroner uken paa akkord her. - Ikke mer? For en slik job vilde et par hundre være litet, synes jeg. Jeg tror knapt nogen vil misunde dere dette arbeide her.
350 skip av stål [Podcast]
Ved utløpet av Akerselva lå Nylands Mekaniske Verksted. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen fra tre og seil til til stål og damp gjorde Nyland til et av landets viktigste skipsverft. Rundt 1900 var Nyland landets største verft, med over 1000 ansatte, to flytedokker og stadig fler verkstedbygninger på et ekspanderende verftsområde i Bjørvika. Innen Aker overtok Nyland i 1956 hadde verftet bygd over 350 skip. i tillegg til industrimaskiner, jernbanevogner, mudderapparater etc. Blant skipene var nærmere 100 hvalbåter og 50 passasjerskip. Etter 1950 ble skipsbyggingen lagt om. Skipene skulle være større og byggingen måtte bli mer rasjonell. De hundre år gamle verftsanleggene i Bjørvika ble for små. Akergruppen som overtok Nyland i 1956, slo de to Oslo-verftene sammen i en enhet under navnet Nyland. Gamle Nyland fikk navnet Nyland Øst, mens ærverdige Akers Mek. fikk navnet Nyland Vest. Verftet i Bjøvika ble lagt ned i 1971. Det finnes nesten ingen spor etter verftet i dag.
45_Jobbegraah_Lyd2 [Podcast]
Yngste søster begynte på Graah da hun var 15: "Veit du åssen det er på et veveri? Det er en som sitter foran meg og trer en sånn krok, da. Rennetråd! Så måtte jeg gi henne de trådene. Jeg satt med tusenvis av tråder hele dagen. Det kalte de for sendejente. Det var fjorten kroner uka. Klokka syv til halv fem. Og syv om løda'n til ett. Det var 48 timer det."
51Sagenebad_Lyd [Podcast]
Sagene bad i Sandakerveien 3 fra 1899 er tegnet av arkitekt H. Schytte-Berg. Badet ble utstyrt med dusjer, badekar og badekoner, og i forbindelse med utbyggingen av Sagene skole i 1926 kom det svømmebasseng på 12,5 meter i tillegg. Finansieringen av badet var det blant annet Kristiania Brændevinssamlags legat som stod for; var det for å bøte på all miseren skapt av for høyt alkoholinntak blant befolkningen tro? Ja og nei: Det var lovpålagt for brennevinssamlagene at overskuddet av driften skulle gå til veldedige formål. I hvert fall kom det til nytte for en trangbodd befolkning. Her kunne man få seg et etterlengtet karbad til en rimelig penge. Badet lider en ublid skjebne i likhet med lignende institusjoner i vår by; for tiden ligger det brakk uten en dråpe vann i bassenget. Bjarkø Eiendom jobber med mulige finansieringsmodeller for gjenåpning av badet; bare tiden vil vise om det lykkes.
Aamodt bru - et kulturminne på avveie? [Podcast]
"Hvem er det som tramper på min bru? Aamodt bru kunne nesten være hentet ut av eventyret, og inskripsjonen gir ytterligere liv til fantasien: ”100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch”. Skiltet var alvorlig ment som en advarsel da brua var ny. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850. Den taktfaste marsjen skapte svingninger som skal ha vært en av årsakene til at brua brast. At frigang var å foretrekke framfor soldatmarsj har siden blitt tolket symbolsk. Lillebjørn Nilsen har sunget om både skiltet og brua i sangen ""Far har fortalt.""
Aamodt bru - utdypende [Podcast]
Brua har en meget spesiell historie. Den er en kjedehengebro av jern fra 1851, en av de første i sitt slag i Europa. Delene ble støpt på Nes Jernverk i Aust-Agder. Opprinnelig ble den bygget over Åmotsund ved Drammenselva, i Åmot i Modum. Brua som i sin tid representerte noe av det ypperste innen moderne ingeniørkunst ble fire ganger dyrere enn det kommunepolitikerne i Åmot hadde gått med på. Etter få år ble den også for liten til å ta unna trafikken over elva, og en ny bru måtte bygges ved siden av. Brua forfalt, men den hadde venner som så verdien i dette tidlige stykket norsk ingeniørkunst. I 1952 ble brua demontert og tilbudt Norsk Teknisk Museum. Museet hadde lenge hatt store planer om å reise et nytt stort museumsbygg i Sannergata, med parkanlegg i området som ble kalt "Dumpa" på østsiden av elva opp mot Vøienfallene og industrianleggene til Graah og Hjula. Her lå det flere gamle og mindre industribygninger etter blant annet Foss Bryggeri. Disse skulle rives og erstattes av park og et stort museumsbygg. Parken var tenkt utbygd med tekniske innterninger, bruer og møller som kunne vise eksempler på teknikk og ingeniørkunst. Åmot Bru passet perfekt inn i denne planen. Dessverre kom tilbudet alt for seint - museet fikk hverken tomten eller midler til å gjennomføre de store planene, og hadde bestemt seg for å bygge på Helsfyr. Oslo kommune overtok brua og satte den opp i 1957 ved Seilduksdammen for å binde sammen Schultzehaugen og Øvre Foss i kommunens egen plan for Akerselvapark. I Modum mente mange etter hvert at flyttingen var en skandale, og startet kampanjen "Brua himat" på 1990-tallet.
Abelone - Vaterlands dronning [Podcast]
Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker. Abelone var smått kjendis av mange grunner. Først og fremst var hun en velbekant bordellmamma i Vaterland, og mange mente at hun var stolt og pen. I tillegg var hun kjent for å ha en utpreget gavmild og generøs personlighet. En gang midt på vinteren hadde hun for eksempel tatt av seg skjørtet og gitt til en fattig kone hun kjente. Den mest dramatiske historien knyttet til Abelones liv, er den da mannen hennes Lauritz Kristensen ble avslørt som «bondefanger» blant egne losjerende gjester. En kveld han tok seg inn på rommet til en leietaker for å stjele eiendelene hans, gikk det galt. Han havnet i basketak med den mistenksomme bonden som slettes ikke sov, og bonden skjøt ham like gjerne ned på stedet. Abelone endte som barnløs enke, og var uglesett i lange tider for mannens uredelige virksomhet. Men sterk som hun var overlevde hun dette også, og døde ikke før i 1920.
Akers Mek. utdypende [Podcast]
De første ti årene bygde Akers mekaniske verksted seg opp fra en beskjeden start. Dette var det vanlige for de fleste mekaniske industribedriftene som startet på samme tid, og i motsetning til tekstilindustrien som gjerne startet med store investeringer i stor skala fra første stund. Ambisjonene til Steensrup og Akers mek var imidlertid store. I 1854 fikk bedriften kjøpt eiendommen Holmen i Pipervika, i hovedstadens vestlige havn. Ved flyttingen hit begynte en systematisk oppbygging av bedriften til det som skulle bli et moderne verft for bygging og reparasjon av skip av stål med dampmaskin. Akers mek og Oslos andre storverft, Nylands i Bjørvika, hadde innen 1870 bygd 50 dampskip, halvparten av alle registrerte norske dampskip. Aker er fortsatt et av landets største og viktigste industriselskaper.
Akers Mekaniske verksted - en industrigigants spede begynnelse [Podcast]
Akers Mekaniske Verksted (Agers mechaniske Værksted) ble startet i 1841, og flyttet til et lite bindingsverkshus på østsiden av Akerselva nedenfor Øvre Foss året etter. Deler av de første lokalene er bevart ved de mer dominerende bygningene etter Christiania Seildugsfabrikk . Mennene som startet Agers mechaniske værksted tilhørte hovedstadens gründermiljø i 1840- og 50-årene, som var en særlig aktiv periode. Det var menn av forskjellige bakgrunner - militære, mekanikere, forretningsfolk, emedsmenn og akademikere som startet en rekke ulike foretak og fabrikker i denne perioden. Orlogskaptein Peter S. Steensrup regnes som hovedmannen bak Akers mek. Han hadde en lang karriere bak seg som marineoffiser, og hadde blant annet i ung alder vært skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. Han hadde også vært med på å bygge opp Marinens hovedverft i Horten.
Akerselva (Sprowacher, arr. Erling Wicklund) [Podcast]
Dette er et utdrag av Akerselvasangen arrangert av jazzlegenden Erling Wicklund og fremført av hans storband Wicklunds Storeslem og fremført på jazzklubben Lancelot i Asker i 2008.
Akerselva digitalt - introduksjon til museumsguiden for Akerselva [Podcast]
Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas drøyt 8 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!
Akerselva Digitalt - Rulletekst [Podcast]
Akerselva Digitalt er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Teknisk Museum og Oslo Museum. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd som et pilotprosjekt i Kultur- og naturreise. Tekster: Dag Andreassen, Ida Lützow-Holm, Tone Rasch, Gro Røde og Lars Roede. Tekstbidrag fra Linken Apall-Olsen, Ingebjørg Eidhammer, Anne Mette Hegdahl og Lin Cecilie Hobberstad. Konsulent: Tallak Moland. Tekstene blir lest av Duc Mai The og Ingrid Vollan. Lydproduksjon ved NLB – Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Originalmusikk: Båndvidda ved Isak Anderssen og Jon Halvor Bjørnseth.
Akerselva Fanfare [Podcast]
De første fyndige tonene av Jolly Kramer-Johansens arrangement av Akerselva-sangen fra 1953, lagd til dokumentaren "Akerselva fra Puttmyrene til Bjørvika", produsert av Norsk Film.