Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
26. May 2020 Hjula Væverier [Podcast]
Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerselva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oskar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.
10. Jun 2013 Nea Kraftstasjon [Fil]
Presentasjon av Kværner Brugs leveranse til Nea Kraftstasjon
27. May 2013 Vaterland - en beryktet bydel [Podcast]
«De fleste har sikkert hørt eller lest en hel del om det beryktede Vaterland fra gamle dager». Slik lyder innledningen i «En politimanns erindringer – Trekk fra det mørkeste Kristiania» gjengitt i St.Hallvard i 1937. Andre beskrivelser forteller om «et pittoresk område med kronglete gater, snekker i elva og trehus». Sannheten ligger vel et sted midt i mellom, men kan være vanskelig for oss å finne svar på i dag. Det meste ble nemmelig jevnet med jorda i 1960-årene og erstattet av høyhus og trafikkmaskiner. To broer forsvant, Schweigaards bru og Bispebrua, og alle båtene som lå tett i tett er også borte. Småbåtene måtte flytte til Hovedøya. I dag utgjør Vaterlandsparken et pusterom i bydelen, men det er også her vi må si farvel til Akerselva før den forsvinner under en 500 m lang kulvert, og til slutt renner ut i fjorden ved Bjørvika.
27. May 2013 Gruvene i Akersberget [Podcast]
Øverst oppe på Akersberget på vestre bredd, kneiser bygdekirken Gamle Aker kirke, byens eldste bevarte bygning, fra 1100-tallet. I berget under kirken, var det gruvedrift etter sølv allerede på 1100-tallet og på 1500-tallet. Sølvet lå i en gang av grønnstein som gikk gjennom fjellknausen litt vest for Maridalsveien. Etter at malmen var sprengt ut, lå en dyp kløft tilbake gjennom fjellet. Fra den gikk det ganger vannrett inn i fjellveggen. En av dem ble gjenfunnet og fredet i 1975. På folkemunne het stedet Dragehullene, og det knyttet seg mange sagn til fjellet. Nå finnes bare vestveggen, etter at hele knausen øst for kløften ble sprengt bort for hundre år siden for å gi plass til A/S Olaf Larsens Chokoladefabrik «Asola», med sin høye fabrikkpipe.
24. May 2013 En bestilling utenom det vanlige [Podcast]
Kristiania Kunststøperi fikk en bestilling litt utenom det vanlige en dag under forbudstiden på 1920-tallet. Den kanskje naive verksmesteren Kristian Reistad fortalte om episoden:
24. May 2013 71_Styrtebad_Bagaas_Lyd [Podcast]
Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.
24. May 2013 64Schultzehaugen_Lyd [Podcast]
Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.
24. May 2013 64Schultzehaugen_Lyd2 [Podcast]
Øvre Schultzehaugen med adresse Maridalsveien 33, har ikke lenger finérsag eller andre industrielle spor, men murbygningene fra 1860-årene er bevart. I 1896 overtok Kristiania Indremisjon denne delen og dannet Kristiania hjem for arbeidsløse. Inntil hundre mann fikk arbeid hver dag med å hugge ved, og det ble etter hvert opparbeidet svære vedlagere som dekket store deler av byens behov. Vedhuggeriet var i drift frem til midten av 1950-åra, da det måtte vike for et nybygg. I de eldre bygningene drev misjonen aldershjem for menn fra 1917 til midten av 50-årene. Fram til 2003 var dette hovedkontor for Kirkens Bymisjon og i . I 2012 er det bare privatboliger på denne adressen. Våningshuset på Nedre Schultzehaugen i Maridalsveien 29, eksisterte helt til det brant ned i 1970-årene. I mellomtiden var det lenge direktørbolig for de tre teglverkene i området, Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Oslo Lysverker overtok Nedre Schultzehaugen og oppførte i 1938 verksteds- og lagerbygninger av tegl her i funksjonalistisk stil. Anlegget dannet en nesten lukket firkant med den gamle hovedbygningen i åpningen ut mot elven. Lysverkenes anlegg var i 2001 fraflyttet, og inn kom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Omtrent 650 studenter får i dag utdannelse som arkitekter og industridesignere her.
24. May 2013 101_Mangelsgarden_Lyd [Podcast]
På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.
24. May 2013 Statuer og aluminiumsgryter [Podcast]
Poleszynski er mest kjent for arbeidet han gjorde for Gustav Vigeland. Flere av Gustav Vigelands skulpturer ble støpt på Kunst og metallstøperiet her i Øvre gate 7. Den største jobben Poleszynski gjorde var den store fontenen i Vigelandsparken. Da fontenen var ferdig veide den 16 000 kg. I 1912 begynte Ernst Poleszynski å lage aluminiumskasseroller. Før 1912 hadde Norge importert aluminiumskasseroller fra utlandet. Kasserollene ble så populære at han måtte leie et kjellerlokale på 300 kvadratmeter i Nedre gate 8 for å få plass til den store produksjonen. Bestillingene til aluminiumsfabrikken var økende og fabrikken fikk etterhvert et godt rykte. I løpet av 1. verdenskrig vokste arbeidsbesetningen fra 12 til 20 mann. Til å begynne fikk arbeiderne 50 øre per time. Etter første verdenskrig begynte fabrikken for fullt med å produsere kjøkkenutstyr som kasseroller, suppeøser og vannøser. Etterspørselen av aluminiumsredskaper var stor og Poleszynski ønsket å utvide bedriften. Det viste seg å være vanskelig med lokaler i Oslo og i 1922 kjøpte han derfor et fabrikklokale i Moss. Fabrikken fikk navnet Il-lo-van Aluminiumfabrikker, og ble eter hvert en del av Høyang Polaris / Hackmann. Kunst og metallstøperiet ble igjen i Øvre gate 5 og 7 frem til de 1969 flyttet til Ensjøveien 5. Kristiania Kunst og Metallstøperi eksisterer fortsatt. De gangene ”Sinnataggen” har vært stjålet og ødelagt har Kristiania Kunst-og Metallstøperi reparert den.
24. May 2013 Indigofortelling2 [Podcast]
Akerselva gjør en sving her. Opprinnelig lå Indigo helt inntil elveleiet og derfor har bygningen den runde buede formen. Først ser man fyrhuset med en veldig høy fabrikkpipe. Bak følger en rekke lokaler med «Shedtak». «Shedtak» ser ut som et sagblad med tagger. Fabrikken A/S Indigo solgte egne produkter som var trykket på eget materiale, i tillegg til at de kjøpte råstoff fra Manchester og returnerte ferdig trykte tekstiler. Fabrikken var sterkt rasjonalisert, noe som gjorde den konkurransedyktig i Europa. Likevel kok Indigo i økonomiske vanskeligheter i nedgangsitiden rundt 1900. I 1904 ble fabrikken kjøpt opp av det danske firmaet I. H. Ruben. I 1906 fikk den navnet Nordisk Tekstil Aktieselskab. Det ble drevet tekstilvirksomheten i Brenneriveien 9 og Nedre gate 5 frem til 1933. Da overtok N. Jacobsen Karrosserifabrikk som lagde busser, taxier og spesialinnredede laste- og varebiler. Firmaet eksisterer fortsatt i Lørenskog.
24. May 2013 Indigo [Podcast]
Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.
24. May 2013 Utdypende om Grünerbrua [Podcast]
Den nåværende brokonstruksjonen er fra 1953. Grünerbrua, i likhet med Grünerløkka, har navn etter familien Grüner som kjøpte «Kongens mølle» med tilliggende herligheter ved Nedre Foss i 1672. Med dette fikk Grünerne rettighetene til fossen, møllebruket samt hele det enorme arealet som i dag utgjør bydelen Grünerløkka.
24. May 2013 Grünerbrua, lyd [Podcast]
Denne brua ligger nokså nøyaktig der hvor det eldste vadestedet over elva gikk, og det var også her den første brua ble anlagt i middelalderen, blant annet som kirkevei vestover til Akerskirken oppe på Akersberget. Lenge var den den eneste broforbindelsen og følgelig viktig for byens forsvar på en tid da byen lå på østre side av elva, der hvor bydelen Gamlebyen ligger i dag. Opp i gjennom historien har brua vært åsted for dramatiske hendelser; både branner og beleiring i forbindelse med stridigheter og angrep, ikke minst fra svensker og dansker under den Nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Mange navn har den også hatt: Frysja bro, Aggers bro, Møllerbroa og Fossbroa.
22. May 2013 Sannerbrua lydfil [Podcast]
Det var ved åpningen av Sannerbrua i 1917 at ordfører Carl Jeppesen kom med de berømte ordene om Akerselva; at den som burde være et smilebånd, var blitt til en rynke i byens ansikt. Dette har blitt tolket som startskuddet for arbeidet med å rense og parklegge Akerselva, men trolig var det de imponerende steinarbeidene og ingeniørkunsten i den nye brua som inspirerte Jeppsen: Han ville gjøre elva til en kanal med murte kanter og sementbunn! Arkitekten Oscar Hoff var senere arkitekten bak Ullevål Hageby. Utførelsen i både stål og granitt er interessant. Samtidig som det var en høyst moderne bru, fikk den også et norsk eventyruttrykk med sine monumentale bueganger. Oppå brua er det hugget sittebenker i granitten langs rekkverket. De sier «velkommen, vær så god og sitt». I nisjene under brua derimot, sees snirklete ornamenter i smijern. Etter sigende var disse ment å hindre løsgjengere og lasaroner i å søke nattely akkurat her.
22. May 2013 Vøyen - hjertet midt i Akerselva [Podcast]
Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.
22. May 2013 Kjelsås - intro. Ved Akerselvas start [Podcast]
Akerselvas ferd starter ved Maridalsoset. Kjelsås på østsiden og Brekke på vest markerer Akerselvas start og overgangen mellom skog og by. Ved Brekekdammen var det sagbruk og møller i mange hundre år. Eventyrforteller Asbjørnsen har beskrevet området i "Kvernsagn". Med industrialiseringen rundt 1850 kom også verkstedindustri til Kjelsås med Kjelsås Brug. Hundre år senere fant moderne industri som Tandberg, Ring og Hjemmets trykkeri veien til ledige industritomter på Brekke. I dag er det fortsatt noen industri- og kontorbygg her, men mange er omgjort til boliger i det som er et av de mest populære boområdene i Oslo.
22. May 2013 Myren mellom Sagene [Podcast]
Ved dette flate partiet av Akerselva mellom de store Bjølsen- og Vøyenfossene var det navnet til tross ikke sagbruk naturen la best til rette for. Navnet Sagene har da også kommet senere, og knytter seg mest til sagene som lå ved Vøyenfossen på nedsiden i elva og Bjølsenfossen på oversiden av elva. En hel liten landsby med over 20 hus for sagbruksarbeidere var her på 1600-tallet, og disse ble i folketellingene omtalt som "Saugerne". Ellers var det tykke lag av god leire som sørget for at teglsteinsproduksjon preget stedet. Norges første moderne papirfabrikk Bentse Brug ble lagt øverst på området fra 1695. Men det var Myrens Mekaniske Verksted som skulle legge hele Myren under seg fra en sped start i 1851. Helt til i 1987 var det høyt spesialisert tungindustri i de store hallene her på Myren. Vi kan lese årstall murt i den røde teglsteinen på de store fabrikkhallene som vitner om gode tider på 1940-50 og 60-tallet. I dag finner vi den mest karikerte gjenbruken av store industribygg: Innendørs klatrevegg og lekeland for barn, Kontorer og studioer for NRK, og filmstudioer hvor Norges største og lengstlevende TV-dramaserie blir filmet: Hotell Cæcar. I tillegg er det nye kontorbygg, og et av Norges beste lydstudioer: Rainbow. Mannen som importerte Tivoliradioen til Norge har sitt eget HiFi-museum her.
22. May 2013 Lilleborg - mer enn såpe! [Podcast]
Ved Akerselva mellom Bjølsen og Bentse Brug hadde det vært stor virksomhet også på 1700-tallet. På plassen Jerusalem ble det bygd papirmølle. Gerhard Treschow som eide Bjølsen gård hadde tre sager på vestsiden av den kraftige Bjølsenfossen. Han startet såpekokeri og linoljemølle rett ved. I 1811 ble området rundt plassen Jerusalem hetende Lilleborg. Det kom til noe tekstilproduksjon og et sagbruk. Den drifitge apotekeren Peter Møller kjøpte tekstilfabrikken i 1829. Han startet spinneri, oljemølle og såpekokeri, og drev oppdtett av blodigler til medisinsk bruk. Her fant han også en ny metode for tranproduksjon med damp som gjorde "Møllers Tran" til et landskjent varemerke. Men Lilleborg skulle bli mest kjent som såpe. Industrimannen Peter Kildahl overtok Lilleborg-anleggene i 1863, og satset fra da for fullt på såpefabrikk. I tillegg ble oljemøllen videreført for å gi råstoff både til såpe og til maling- og lakkindustrien.
22. May 2013 Vårt daglige brød fra Bjølsen [Podcast]
Fra Nydalen renner Akerselva rolig gjennom de gamle Lillo-jordene før den kaster seg ut i sin høyeste foss: Bjølsenfossen med sine 17 meter. Her lå det tidligere både sagbruk og teglverk. Havnens Teglverk ble lagt ned i 1926, og i 1933 kjøpte kommunen tomten med tanke på park og boligbygging. Den mektige fossen ble tidlig brukt som kraft til sager, og området har lenge gitt oss vårt daglige brød. Her har det ligget møller i mange hundre år. På oversiden av fossen og Treschows gate lå Iduns Gjærfabrikk helt til 2007. På nedsiden ved fossen har Bjølsen Valsemølle dominert siden 1884. Her produseres fortsatt det meste av matmelet for Østlandet i det som i dag er Lantmännen Ceralias Bjølsen-anlegg med merket Regal.
22. May 2013 Fra Nyland til nytt land med opera og barcode [Podcast]
Mellom Nyland og HAH! Den siste refrengstrofen i Akerselva-sangen beskriver stedet der elva renner ut i fjorden i Bjørvika. I dag finnes hverken Nyland eller HAH: utløpet av kulverten som leder elva under jernbanesporene på Oslo S finner vi rett bak Operaen - det nye landemerket fra 2008. På banken av sand og sagflis fra elva ble det på 1800-tallet bygd kaier og dokker for bygging og reparasjon av skip. Nylands Mekaniske Verksted var et ledende skipsverft. På østsiden finner vi Paulsen-kaia, som har navn etter byoriginal, kullimportør og forretningsmann Hans A H Paulsen - "Køla-Pålsen". Hans kulllager lå her.
22. May 2013 Akerselva Remix - Bjørvika [Podcast]
Kjenningsmelodi for Bjørvika. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Den norske opera og ballett.
22. May 2013 Akerselva digitalt - introduksjon til museumsguiden for Akerselva [Podcast]
Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas drøyt 8 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!
22. May 2013 Hele Akerselva-sangen spilt på Rådhusklokkene [Podcast]
Klokkenist Vegard Sandholt spilte fra 1999 til 2013 ukentlige konserter "live" på Rådhusklokkene. På repertoaret står selvsagt også Akerselva-sangen av Østerrikeren Sprowacher, som ble en "bysang" for Oslo etter at Dybwad satte en småironisk tekst til den til en forestilling på Centralteatret i 1906.
25. Mar 2013 Seilduksfabrikken [Podcast]
Christiania Seildugsfabrikk fra 1856 er en av de flotteste fabrikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.