Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
komfyrfabrikker / hvitevarer kjøleskap mm [Bransje]
Det å produsere kokeapparater, varmeplater og komfyrer som benyttet den ganske nymotens energikilden elektrisitet var relativt enkelt for håndverksbaserte virksomheter. Etterspørselen var sterkt stigende etter hvert som elektrisitetsverkene ble bygd opp og strømnettene nådde stadig flere. Det ble svært mange produsenter av ulike elektriske apparater i mellomkrigstiden, og de fleste var små og baserte seg på å sette sammen komponenter fra noen hovedleverandører. Man etterliknet apparater fra kjente utenlandske merker som Siemens, og utviklet egne varianter og nye løsninger og design. Noen få produsenter utviklet helt nye patenter og design som sørget for at det kom elektriske apparater på markedet som var helt unike for Norge. Når det gjaldt komfyrer var det først og fremst magasinkomfyrene og frittstående komfyrer på sokkel - ikke ben - som ble særpreget.
Tur- og friluftsutstyr [Bransje]
Sjokoladefabrikker og sukkervarer [Bransje]
SJokolade- og sukkervarefabrikkene i Norge er pr. 2014 redusert til 4 stk, som sysselsetter ca. 1000 mennesker. Freia (Mondelez), Nidar (Orkla), Brynilds og Hval. Etter etableringen av Freia i 1889 fulgte en strøm av mer eller mindre industrialiserte sjokolade- og dropsfabrikker i mange norske byer. Gradvis ble disse fusjonert inn i hverandre eller utkonkurrert.
Hermetikkindustri [Bransje]
Sportsutstyr [Bransje]
Akkumulator og batterier [Bransje]
Annen industriproduksjon [Bransje]
Avfall og gjenvinning [Bransje]
Bånd og lisser [Bransje]
Bakerier og konditorier [Bransje]
Tradisjonelt håndverksbedrifter, men i løpet av 1900-årene fikk de fleste bedriftene også industrielle preg, med maskinering og automatisering innen særlig brødproduksjon, iskremproduksjon og andre massevarer. Samarbeid om samling av produksjon i større anlegg var et annet preg som brakte bransjen i industriell retning.
Veverier [Bransje]
Veveriene ble grunnlagt på midten av 1800-tallet nær elver og stryk. I løpet av 1850-årene ble det etablert to store veverier ved Akerselva: Hjula Veveri 1855 og Christiania Seilduksfabrik 1856. Nydalens Compagnie, etablert som spinneri i 1846, startet veveri i 1863. Også ved Alna ble det etablert et veveri, Joh Petersen Linvarefabrikk, som fra 1888 lå på Bryn. De fleste Oslo-veveriene var i drift til 1970-tallet.
Bilfabrikker og verksteder [Bransje]
Blyant- og pennefabrikker [Bransje]
Børste- og penselfabrikker [Bransje]
Bryggerier, mineralvann og brennerier [Bransje]
Byggevarer [Bransje]
Produksjon av data- og kontormaskiner og utstyr [Bransje]
Elektromotorer, generatorer og transformatorer [Bransje]
Elektroteknisk industri [Bransje]
Farmasøytisk industri [Bransje]
Glassverk [Bransje]
Grafisk industri [Bransje]
Trykkerier og forlagshus
Gummi- og plastvareindustri [Bransje]
Mineralproduktindustri [Bransje]
Glass, stein, keramisk, teglstein, sement etc.
Måleinstrumenter, optikk, urmakeri [Bransje]