Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker. Abelone var smått kjendis av mange grunner. Først og fremst var hun en velbekant bordellmamma i Vaterland, og mange mente at hun var stolt og pen. I tillegg var hun kjent for å ha en utpreget gavmild og generøs personlighet. En gang midt på vinteren hadde hun for eksempel tatt av seg skjørtet og gitt til en fattig kone hun kjente. Den mest dramatiske historien knyttet til Abelones liv, er den da mannen hennes Lauritz Kristensen ble avslørt som «bondefanger» blant egne losjerende gjester. En kveld han tok seg inn på rommet til en leietaker for å stjele eiendelene hans, gikk det galt. Han havnet i basketak med den mistenksomme bonden som slettes ikke sov, og bonden skjøt ham like gjerne ned på stedet. Abelone endte som barnløs enke, og var uglesett i lange tider for mannens uredelige virksomhet. Men sterk som hun var overlevde hun dette også, og døde ikke før i 1920.