Foto: Marius Park Pedersen
"Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" er tittelen på boka som lokalhistoriker Marius Park Pedersen på Holmlia har utgitt i 2021. Her samles for første gang historier om industrihistorien på Holmlia og Hauketo.

​Les blant annet om den supermoderne kjeksfabrikken som var under planlegging, plast-, sko- og ballongfabrikken og om den landskjente figuren Televimsen som ble mangfoldiggjort på Nordre Ås.

For første gang kan du lese om skulptør og gipsmaker Gino Manca, hvis hverdags-skulpturer særlig av afrikanske kvinnehoder er mer kjent enn mannen bak, og kunstner Christian Kittilsen med utgangspunkt på Holmlia.

I tillegg får du et innblikk i næringsvirksomheten på Holmlia og i de nærmeste nabolag i eldre tider. Som en bonus byr boka også på et møte med de flotte skulpturene som står på ulike steder på Holmlia. 

Spennende og typiske industrihistorier fra etterkrigstiden

Foto: Oslo Byarkiv / Widerøes Flyveselskap / Otto Hansen
De første industribyggene ved Holm Gård, 1954Boka gir plass til næringsvirkomhet i eldre tider, først og fremst sagbruksdrift, men er mest fokusert på etterkrigstiden. Da begynner "fabrikkeventyret på Holmlia" typisk nok ved utparsellering av flere tomter fra Holm gård etter at gården i 1950 ble solgt til Byggteknisk konsulentkontor, som hadde industrielle planer.

Året etter ble det solgt tomter til fem selskaper: AS Norske Rørprodukter, Betonmast, Oslo Kjeksfabrikk, Thorstvedts Maskinforretning og Fortuna Mekaniske verksted. Alle disse så muligheten for nye og rasjonelle produksjonslokaer nært Oslo sentrum, men samtidig langt nok unna til å ha nok plass.

Dette var tidens melodi: Moderne og rasjonell industriproduksjon hørte ikke hjemme i bykjernen. Selv om den mest omtalte flyttestrømmen kanskje gikk til kommuner langt unna Oslo, Nord-Norge inkludert, var fortsatt den nærmeste kretsen rundt Oslo sentrum mest attraktiv, enten innenfor den nye kommunegrensene som Kjelsås (Tandberg) eller Holmlia, eller de nærmeste nabokommunene. 

Holmlia-boka går inn i alle disse historiene, både de som ble noe av, men også de som ikke ble noe av:

Kjeksfabrikken som ikke kom

Faksimile fra jubileumsboken om Oslo Kjeksfabrikk, 1963Det er svært interessant å lese om hvordan Oslo Kjeksfabrikk kjøpte tomt og la planer, men ikke fikk byggetillatelse for "luksusproduktet" kjeks i en tid med knapphet på ressurser, og strengt styrt rekkefølge på gjenoppbygging og industrireising. Kjeksfabrikken fant i stedet sammen med margarinfabrikken Pellerin, som både ble eier og stilte nye lokaler til rådighet i den gamle fabrikken i Borggata på Tøyen.

Planen om fabrikk på Holmlia som kunne blitt til en helt annen kjekshistorie for Norge enn det som skjedde til slutt da Oslo Kjeks ble fusjonert med storebror og konkurrent Sætre som bygde helt ny fabrikk i Kolbotn, er lite kjent. Her viser lokalhistorie-perspektivet sin styrke i å få frem historier.

Plastfabrikken

Varemerket Superplast er intakt på denne bøtta som er i Hadeland Folkemuseums samlingPussig nok er den kanskje minst kjente industrihistorien som vokste frem av alternativ bruk av kjeksfabrikk-tomten den som ble størst og har vart lengst. Det var Per Thorkildsens Plasticindustri som etablerte en stor fabrikk etter datidens målestokk, etter at Thorkildsen hadde vært blant pionerene i plastindustrien med en liten fabrikk på Klemetsrud. Plastfabrikken ble arbeidsplass for over 50 arbeidere på Holmlia, med en rekke produkter som boka gir fine eksempler på fra en flott illustrert katalog fra 1960. Intervjuer med folk som arbeidet i plastfabrikken og deler minner fra fabrikken viser også lokalhistorie på sitt beste.

Fabrikken ble til slutt solgt til Dyno, men en viderefølgende fabrikk er i virksomhet også i dag, med sprøytestøping av plastprodukter.

"Loco-Larsen"

Lokalhistorisk kunnskap som dette kan være til stor hjelp på så mange vis: En henvendelse til Teknisk museum om å identifisere en produsent ut fra logoen "Loco" ville vært umulig om ikke lokalhistoriske krefter på Holmlia hadde fanget opp historien til Brødrene Larsen Verktøyfabrikk som utledet nettopp Loco av "Larsen & Co", og spøkefullt fikk lokal omtale som "Loco-Larsen". Dette er en bedrift og et varemerke som for lengst er gått ut av handelen, men de solide spesialvertøyene finnes fortsatt rundtom i museer og private hjem - og nå kan vi videreformidle historien til produsenten på Holmlia, fint puslet sammen av forfatteren av denne boka.

Ballonger og begeistring for lokalhistorien

Ved ballongfabrikken, fra barneboken "Holmlia i gamle dager" (2020) - parkforlag.noTypisk gipshode produsert av Figur Kunst, som hang i mange norske stuer på 1950-og 60-talletDette var bare noen av godbitene i boken. Gipsmakeriet som spesialiserte seg på bl.a. Televimsen-figurer godkjent av Caprino og de attraktive samlerobjektene "afrikanske kvinnehoder", og noe så fantastisk som en ballongfabrikk er andre høydepunkter. Og igjen gir det lokalhistoriske engasjementet flotte resultater: Barnehagen som holder til der ballongfabrikken lå har tatt denne historien i bruk til stor begeistring for barna. Slik bruk av lokalhistorien gir både kunnskap og begeistring til selv de aller minste - og det heier vi på!   

Det er også å håpe at en slik bok utløser enda mer engasjement fra folk med kjennskap til disse bedriftene, slik at flere historier og kanskje flere bilder kan samles inn. Har noen der ute bilder fra ballongfabrikken, f.eks.?    

Skaff deg boka - eller gi den bort i presang:

Boken kan bestilles ved å følge denne lenken til nettsidene til Park forlag.  Boken koster kr. 250 og er innbundet med 64 illustrerte sider. ISBN 978-82-93775-04-1

Innholdsfortegnelse:

- Fabrikkeventyret på Holmlia
- Barnas egne historier
- Oversiktskart før og nå
- Erindringer fra guttedagene
- Industri i eldre tider
- Næringsvirksomhet på tidlig 1900-tallet
- Skulptør Gino Manca
- Kunstner Christian Kittilsen
- "Slangesteinen" av Beth Wyller
- "Fire steiner på fire plasser" av Bård Breivik
- Skulpturer på Holmlia