Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
19. Apr 2021 Industrihistorie fra Holmlia og omegn [Artikkel]
Det blir mer interessant å bo på et sted dersom man kjenner mer til historien i området. Enig? Dette spør lokalhistorieentusiaster på Holmlia på sin nettside, og svaret burde være enkelt: Ja! Enig! En ny lokalhistoriebok fra Holmlia tar for seg industrihistorien i denne sørøstlige delen av Oslo. Og at den som leter vil finne spennende historier står forfatteren Marius Park Pedersen som et levende bevis for.
04. Jun 2018 Industribyen Mandal [Artikkel]
Fabrikdriften her har i de senere år taget et opsving, så man skulde tro sig hensat i en af Englands småstæder. Røgsylerne fra de høye, fritstående piber og dampens pusten og stønnen ser og hører man overalt. Sitatet over kunne leses i Verdens Gang i 1869, en avis som utkom i Oslo fra 1868 til 1923. Her retta den blikket ut av hovedstaden, til en industriby som gjorde seg bemerka nasjonalt. Blikket var retta mot Mandal.
24. May 2018 Kvaerner-filmer [Artikkel]
Film fra Kværner Brug i Lodalen ca. 1997, produsert av Holmenkollen Filmteam i samarbeid med Norsk Teknisk Museum.
20. Mar 2018 Jens Wangs industribilder fra 1914 [Artikkel]
Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en stor mønstring av blant annet norsk industri for å vise frem det ypperste av teknologi og viktige industribedrifter. Nationaltheatrets fremste teatermaler og scenograf, Jens Wang, fikk i oppdrag å male store portretter av 24 fabrikker over hele landet. Disse bildene ble gitt til Teknisk museum, som ble grunnlagt under Jubileumsutstillingen.
30. Oct 2017 Akerselvafrisen [Artikkel]
Ved Nedre Foss ble det i 2016 anlagt en ny park der hvor en av Akerselvas eldste møller lå. I en steintribune mot plassen ble det lagt en stor frise med 18 motiver fra Akerselvas historie. Kunstner Lars Fiske skapte motivene ut fra temaer valgt av tre Akerselva-historikere. Her finner du en "bildetekst" til hvert motiv!
23. Sep 2016 Oppmasking av nylonstrømper?!?! [Artikkel]
For oss i dag, i 2016, virker det svært fremmed å skulle sende raknede strømper av sted for å få dem fikset. Men for ikke mange tiår siden, var dette en virksomhet mange byer kunne vise til.
19. Mar 2015 Forskning: Det fleksible arbeidsliv [Artikkel]
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har siden 1987 gitt ut årboka Arbeiderhistorie. Arbeiderhistorie er en rikt illustrert årbok som presenterer artikler og dokumentasjon om arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie. Artiklene samles gjerne om temaer. I 2015-utgaven har et forskningsprosjekt i Museumsnettverket for arbeiderkultur og arbeidsliv gitt temaet: Det fleksible arbeidsliv. Alle artiklene er tilgjengelig på nett.
27. Jan 2015 Dokumentarserie fra Teknisk museum og TV8: En industri i utvikling [Artikkel]
Høsten 2014 gikk en dokumentarserie i seks episoder på TV8 i Oslo og Akershus. Norsk Teknisk Museum bidro til serien med fortellinger om industrihistorie, industripolitikk, eiere, arbeidere og kulturminner som vi i dag kan oppleve fra Oslos tid som Norges viktigste industriby. Vi fikk også innblikk i en stadig levende industri, som Freia og Fiskars spadefabrikk i Nydalen, og møte noen av dem som fortsatt holder industrien i hevd midt i dagens hovedstad. Se alle episodene her!
14. Jan 2015 Vitamindrikken Sana-Sol [Artikkel]
Nordmenn har hatt et forhold til Sana-sol i mer enn 80 år. Det er ikke få barn som har tatt en daglig skje med den gule vitamindrikken. Den produseres fortsatt - på løpende bånd.
24. May 2013 Styrtebad på Bagaas [Artikkel]
Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.
24. May 2013 Mangelsgården [Artikkel]
På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.
22. May 2013 Grünerbrua [Artikkel]
Denne brua ligger nokså nøyaktig der hvor det eldste vadestedet over elva gikk, og det var også her den første brua ble anlagt i middelalderen, blant annet som kirkevei vestover til Akerskirken oppe på Akersberget. Lenge var den den eneste broforbindelsen og følgelig viktig for byens forsvar på en tid da byen lå på østre side av elva, der hvor bydelen Gamlebyen ligger i dag. Opp i gjennom historien har brua vært åsted for dramatiske hendelser; både branner og beleiring i forbindelse med stridigheter og angrep, ikke minst fra svensker og dansker under den Nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Mange navn har den også hatt: Frysja bro, Aggers bro, Møllerbroa og Fossbroa.
22. May 2013 Akerselvasangen spilt på Rådhusklokkene [Artikkel]
Ved Lilleborg renner Akerselva omtrent på samme høyde over havet som Rådhusklokkene! Oslos egen klokkenist Vegard Sandholt spilte fra 1999 til 2013 ukentlige konserter "live" på Rådhusklokkene. På repertoaret sto selvsagt også Akerselva-sangen av Østerrikeren Sprowacher, som ble en "bysang" for Oslo etter at Dybwad satte en småironisk tekst til den til en forestilling på Centralteatret i 1906.
03. Apr 2013 Kværner satser under vann [Artikkel]
Flere Kværnerbedrifter var tidlig på 1980 tallet involvert i forskjellige leveranser og utviklingsprosjekt relatert til utstyr for produksjon av olje og gass plassert på havbunnen. Det var et voksende marked for slikt undervanns produksjonsutstyr og Kværnerbedriftene Rosenberg Verft, Kværner Engineering og Kværner Brug bestemte seg for å satse tungt i dette marked.
24. Mar 2013 Siste dag på Myrens [Artikkel]
25. mars 1988 var siste dag Myrens Mekansike Verksted. For 130 arbeidere og 110 funksjonærer betydde påskeferien farvel til en av de mest tradisjonsrike fabrikkene ved Akerselva - Myrens verksted fra 1848. Bare et fåtall fulgte med til det samlede Kværner-anlegget i Lier: 6 arbeidere og det meste av funksjonærstaben. De ansatte på Myrens følte stor bitterhet.
05. Mar 2013 Undervisningsopplegg om Hjula Veveri [Artikkel]
Norsk Teknisk Museum har utarbeidet et kildebasert undervisningsopplegg der skoleelever kan utforske origialkilder fra Norsk Teknisk Museums store arkiv etter Hjula Veveri. Det er også lagd en nettutgave hvor utvalgte dokumenter er digitalisert og tilgjengelig på nett.
11. Feb 2013 Haldenreaktoren - forsknings- og industriprosjekt [Artikkel]
Atomreaktoren i Halden kom i drift i 1959. Det var et prestisjefyllt prosjekt som skulle sette Norge i samtides internasjonalte selskap når det gjaldt energiforskning. Reaktoren ble utviklet av norske forskningsmiljøer, og produsert av norsk industri.
09. Jan 2013 Schultzehaugen [Artikkel]
Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.
09. Jan 2013 Hvorfor heter det Kuba? [Artikkel]
Den store sirkelrunde plassen på vestbredden av elva rett ved den store kornsiloen er et kjent landemerke, og stedsbetegnelsen Kuba er først og fremst knyttet til denne. Det var en gang fundamentet til Kristiania Gassverks store gassbeholder som stod her fra 1925 til 1973.
09. Jan 2013 Sannerbrua [Artikkel]
Det var ved åpningen av Sannerbrua i 1917 at ordfører Carl Jeppesen kom med de berømte ordene om Akerselva; at den som burde være et smilebånd, var blitt til en rynke i byens ansikt. Dette har blitt tolket som startskuddet for arbeidet med å rense og parklegge Akerselva, men trolig var det de imponerende steinarbeidene og ingeniørkunsten i den nye brua som inspirerte Jeppsen: Han ville gjøre elva til en kanal med murte kanter og sementbunn!
09. Jan 2013 Kornsilo med trikkestall ble hybelhus [Artikkel]
Et landemerke på Grünerløkka er det særpregede studentbolighuset på 19 etasjer med runde hybler. Det er kornsiloen på Nedre Foss fra 1953 som i 2001 ble bygd om til 226 studentboliger. Prosjektet vakte stor oppsikt og fikk mye skryt for særpreget design og gode løsninger. Siloen er moderne, men står likevel som et minne om den eldste virksomheten ved Akerselva: Kornmøller.
09. Jan 2013 Vøienvolden [Artikkel]
Et av de best bevarte gårdsanleggene fra 1700-tallets nære bymark er Vøienvolden. Fortidsminneforeingen eier og driver gården som ble fredet i 1941.
09. Jan 2013 Sagene Skole [Artikkel]
Sagene skolekrets er gammel, opprettet i 1741. Den nåværende skolen som ligger på «Monseløkken» ved Beierbrua er noe yngre, men har etter hvert også nådd skjells år og alder. Første skolebygning stod ferdig i 1861.
13. Nov 2012 Funkisindustri i Oslo [Artikkel]
Funksjonalismens bygg av armert betong med sine flate tak og strengt komponerte flater med horisontale vindusbånd, buer og terrasser preger også mange av våre industrielle kulturminner. Samtidig som industien igjen begynte å få rom til ekspansjon etter 1930 slo funkis-bølgen inn for fullt. Blant funksjonalismens tidligste signalbygg var det da også mange industribygg, som i stor grad fortsatt kan studeres i Oslo.
05. Sep 2012 Aamodt bru - et kulturminne på avveie? [Artikkel]
Hvem er det som tramper på min bru? Aamodt bru kunne nesten være hentet ut av eventyret, og inskripsjonen gir ytterligere liv til fantasien: ”100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch”. Skiltet var alvorlig ment som en advarsel da brua var ny. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850. Den taktfaste marsjen skapte svingninger som skal ha vært en av årsakene til at brua brast. At frigang var å foretrekke framfor soldatmarsj har siden blitt tolket symbolsk. Lillebjørn Nilsen har sunget om både skiltet og brua i sangen ""Far har fortalt."