• « Forrige bilde
• Neste bilde »

Akers Mekaniske Verksted, Vika - Oslo

Akers Mek. Verksted startet i 1842 og flyttet fra Akerselva til Vika i 1854, der det vokste frem som et moderne storverft i overgangen fra seil til damp. Først da verftsindustrien måtte omstille seg til oljebransjens voksende skala i løpet av 1970-årene løp tiden fra Akers Mek. til fordel for større anlegg i Aker-konsernet. Midt på 1980-tallet ble området omgjort til Aker Brygge. Aker er fortsatt et av Norges ledende industrikonsern. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20552)

Nylands Verksted, Bjørvika - Oslo

Nylands Verksted ble anlagt ved munningen av Akerselva i Bjørvika i 1857. Nylands ble en del av Aker i 1956, og verftet i Bjørvika ble lagt ned i 1971. I dag er det Operaen som ligger der. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20558)

Kværner Bruk, Lodalen - Oslo

Kværner ble startet av Oluf Onsum i 1853, og utviklet seg fra en produsent av ymse støpejernsprodukter til hushodningene til en av de ledende produsentene av teknologi til industrien med turbiner, prosessmaskiner, kjøle- og fryseteknologi. Ble også sterkt involvert i skipsbygging. Kværner Brug i Lodalen ble nedlagt i 1999. Aker fikk aksjemajoriteten i Kværner i 2002. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24152)

Christiania Spigerverk, Nydalen - Oslo

Christiania Spigerverk vokste fra en liten spikersmie i Nydalen til et integrert verk med smelting av jern og stål fra skrap, valsing av barrer og skinner, trekking av tråd, produksjon av spiker, skruer, redskaper m.m. Storverket ble lagt ned i 1989, og Nydalen bygd om til en ny kontorbydel. Fortsatt foregår endeproduksjon av redskaper i mindre deler av det gamle anlegget. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24153)

Christiania Skrue- og Naglefabrikk, Nydalen - Oslo

Christiania Spigerverks skrue- og nagleproduksjon i Nydalen, som i 1929 ble skilt ut som Forenede Skrue og Naglefabrikker (Fonas) ved oppkjøp av Den Norske Naglefabrik på Rodeløkken og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik. Bygningen lå omtrent der Radisson-hotellet og Nydalen T-bane ligger i dag. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24156)

Vulkan, Nedre Foss - Oslo

Vulkan mekaniske verksted ved Akerselva spesialiserte seg på broelementer og bygningsdeler av støpejern. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24162)

Gulowsens Motorfabrikk, Rodeløkken - Oslo

Brødrene Gulowsen startet import av motorer, men fikk lisens for produksjon av en dansk motor i 1909. De bygde en fabrikk på Rodeløkka som var i drift til 1933. Skofabriken Amulet overtok da fabrikklokalene. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24165)

Elektrisk Bureau, Majorstuen - Oslo

Elektrisk Bureaus fabrikk i Middelthunsgate på Majorstua ble bygd i 1896 og utvidet flere ganger. Etter at EB flyttet til Asker i 1972 ble det bygd om til bl.a. hovedkontor for Kredittkassen / Nordea bank. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24151)

Thunes Mekaniske Verksted, Skøyen - Oslo

Thunes på Skøyen produserte blant annet lokomotiver. Overtatt av Myren / Kværner i 1943, og i 1973 ble det slått sammen med Eureka og flyttet til Lier. Anlegget gjenbrukt til ulike formål, blant annet bilforhandlere og bøbelbutikker. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24150)

Erueka, Skøyen - Oslo

Eureka ble startet i 1898 som mekanisk verksted. Produserte hjelpemaskiner til skipsbruk etc. Hovedproduktet var pumper. Verkstedet opptok et areal på 22 mål på Skøyen. Det hadde 190 ansatte i 1957. Det ble slått sammen med Thune i 1973, og begge bedriftene flyttet til Eurekas nye anlegg i Lier. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24160)

Skabo, Skøyen - Oslo

Skabo var blant de første som etablerte seg på Skøyen etter at Drammensbanen ble besluttet bygget i 1869. Skabo produserte blant annet jernbanevogner og sporvognsmateriell. I 1960 ble Skabo overtatt av naboen NEBB. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24161)

NEBB, Skøyen- Oslo

Frognerkilens Fabrik startet i 1873 som jernstøperi med produksjon av bl.a landbruksmaskiner. Fra 1883 startet samme eiere dynamoproduksjon etter svensk patent i selskapet Norsk Elektrisk Aktiebolag. I 1908 fusjonerte NEA med Brovn Bovery til NEBB. Fabrikken på Skøyen ble en av de fremste produsentene av elektrisk utstyr til kravftverkt og industyri, jernbanemateriell og installasjon. fabrikken på Skøyen ble lagt ned i 1987 da BB fusjonerte med Asea og ble ABB. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24157)

Strømmens Verksted

Strømmens Værksted og Strømmen Staal startet av gudseier Ihlen i 1873, og utviklet av hans sønn Nils Ihlen til et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24164)

Aadals Bruk, Løten

Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted ble grunnlagt i Løten i 1842 av Helge Waringsaasen. Det var et av de tidligste mekaniske verkstedene i landet, og en av de største industriforetakene mellom Oslo og Trondheim. Aadals Brug brant ned i 1928, og ble aldri gjenoppbygd. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24201)

Ulefoss, Telemark

Ulefos Jernværk er en av Europas eldste industribedrifter, grunnlagt i 1657 med kongelig privilegium som jernverk.Råjernverket stengte i 1877, men støperivirksomheten fortsatte og er fortsatt i virksomhet med støping av bl.a. kumlokk. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24159)

Fredrikstad Mekaniske Verksted

Fredrikstad mek verksted ble startet i 1870 av brødrene Jensen på Myrens mek. i Oslo da denne fabrikken ved Akerselva ønsket å satse på skipsbygging. Etter 1900 ekspanderte verftet voldsomt med standardisering av typebåter, "Fredrikstad-typen", og hadde over 1100 ansatte i 1915. Frem til nedleggelsen i 1987 ble det produsert over 400 skip ved FMV. I dag er tomten omgjort til bl.a. høyskole og fotballstadion for Fredrikstad Fotballklubb. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20561)

Moss Verft og Dokk, Moss

Moss Verft startet i 1870 som "Vogteværven". Det moderne skipsveftet vokste fram av "Værven" - som også ble det lokale navnet på verftet opp gjennom skiftende eierkonstellasjoner. Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20560)

Kaldnes Mekaniske Verksted, Tønsberg

Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg ble startet i 1899 som slipp og reparasjonsverksted. I 1907 tok verftet opp nybygging av skip, og innen nedleggelsen i 1904 var over 200 små og store skip bygd ved Tønsbergs eget verft. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20559)

Porsgrunn Verft

Porsgrunds mek. Verksted startet i 1857 av Rasmus Jørgensen Brønlund som jernstøperi. Utviklet til et moderne skipsverft fra 1899 av Christian Reim. Værkstedet ble en hjørnesteinsbedrift i byen med over 300 ansatte på det meste. Det ble fusjonert med Trosvik i Brevik på 1980-tallet. Skipsbyggingen i Porsgrunn ble avviklet, og tomten utviklet til bl.a. boliger. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20563)

Stavanger Støberi og Dokk

Stavanger Støberi og Dok lå i Østre bydel, og var Stavangers første verft som bygde dampskip av jern. Det ble slått sammen med Rosenberg i 1930, og all virksomhet flyttet til Buøy. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24163)

Bergens Mekaniske Verksted, Solheimsviken - Bergen

Bergens Mekaniske Verksted var Bergens storverft, med hovedsete i Solheimsviken fra start i 1855 til nedleggelse i 1991. Det ekspanderende verftet hadde nær 3000 ansatte i ulike avdelinger i Bergen på sitt største i 1970-årene. Etter nedleggelsen ble deler drevet videre med andre eiere, bl.a. motorfabrikken på Hordvikneset og verftet på Laksevåg. Solheimsviken ble ombygd til kontorer og boliger. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24155)

Ørens Mekaniske Verksted, Trondheim

Verftet på Bakklandet ble startet i 1884 som reparasjonsverksted, og startet med skipsbygging i 1890-årene- etter konkurs i 1959 ble det kjøpt av Ila og Lilleby smelteverker. Produksjon av fiskefartøyer fortsatte i verftet helt til 1978. Bedriften ble nedlagt i 1987 da Ila og Lilleby gikk med tap, og den sentrale eiendommen på Bakklandet ble solgt for mer lønnsom byutvikling. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20562)

Isidor Nielsen, Trondheim

I siste halvdel av 1800-tallet ble det oppført et trankokeri i Vollafallet, som delvis var bygd på pæler i Nidelva. Kort etter 1901 ble bedriften overdratt til danskfødte Isidor Nielsen, som grunnla et mekanisk verksted der. Verkstedet monterte Dan båtmotorer, som ble produsert i København. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24158)

Foto: Oslo Museum
Maskinhallen, hvor Wang-maleriene kan sees øverst på veggfeltene. Den store utstillingen i Frognerparken i 1914 markerte Grunnlovsjubileet. Anders L. Thune var ansvarlig for den store maskinhallen, hvor hele den norske maskinindustrien ble mønstret. En viktig del av feiringen var å vise frem teknologi og industri. En egen stor hall, Maskinhallen, var reist til dette formålet på sletten ut mot Halvdan Svartes Gate, vis a vis dagens Vigelands-museum. Hallen var i seg selv et industriprodukt, konstruert av Kværner med støpejern i bærende konstruksjonsdeler. Mens gulvet var dominert av store industrimaskiner og mengder av industriprodukter, var høyden utnyttet til å vise frem store bilder av 24 norske industribedrifter.

Foto: Norsk Folkemuseum NF.10044-159
Jens Wang i 1907Mannen som fikk i oppdrag å male disse var ingen ringere enn datidens fremste teatermaler, Jens Wang, som var ansatt på Nationaltheateret. Wang var født i Fredrikstad i 1859, og hørte tidlig i 1880-årene med i kretsen som gikk på Tegneskolen under Chr. Krohg og Frits Thaulow, som også talte Munch, Løchen og Sørensen. For disse var friluftsmaleri en viktig disiplin, og Wang malte særig bymotiver fra bl.a. Vika. Wang fikk en viss anerkjennelse, men også en del kritikk fra samtidens kritikere. Etter at han fikk sitt første teateroppdrag i 1885 ble det dette som ble hans hovedinteresse, og her utmerket han seg og ble den første norske "mester" i denne viktige scenekunstdisiplinen.

Foto: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24162
Vulkan mekaniske verksted ved Akerselva var ikke blant de største fabrikkene i Noge i 1914, men var like fullt blant de 24 som ble utvalgt til å representere norsk maskinindustri på Jubileumsutstillingen. I dag ligger den populære Mathallen i dette bygget.De 24 fabrikkportrettene til Jens Wang er interessante samtidsdokumenter over noen av de mange industribedriftene i Norge på denne tiden. Det er uklart hvilke kriterier som ligger bak valgene av akkurat disse bedriftene. De 24 utvalgte kan i alle fall ikke sies å bare være de 24 største eller viktigste industribedriftene på denne tiden.

Et første utvalgskriterium var at bedrifter fra maskin- og elektroteknisk industri og skipsverft ble spurt, siden dette var Maskinhallen. Det forklarer fravær av kraftkrevende industri, næringsmiddelindustri og tekstilindustri.

Et annet kriterium var det økonomiske: Trolig måtte bedriftene selv bekoste produksjonen og kanskje også betale for reklameverdien det var å være med. Dette kan også ha styrt utvalget.

For det tredje spilte nok personlig kontakt mellom bedrifter og ansvarlig for Maskinhallen, Anders L. Thune, en rolle. Det kan i alle fall være en mulig forklaring på hvorfor f.eks. samtlige fire store fabrikker i Thunes nabolag på Skøyen er med, mens det eksempelvis ikke er noen fra verkstedbyen Drammen.

Foto: Norsk Folkemuseum
Jens Wang i Malersalen på Nationaltheatret i 1907Kvaliteten på bildene er varierende, og portrettlikhet har i noen grad måttet vike for komposisjon og kunstnerisk frihet. Dette var vanlig, og en grunn i seg selv for å velge tegning eller maleri fremfor fotografi i reklamebilder av industrianlegg: Et maleri kunne pynte og rydde et ellers kaotisk fabrikkområde. Det er også uvisst i hvor stor grad Wang fikk hjelp av sine assistenter i Malersalen under produksjonen.

Da Jubileumsutstillingen var over ble maskinhallen tatt i bruk som proviantlager under første verdenskrig. Den ble senere revet og jernkonstruksjonene brukt på nytt på Marinens verft i Horten. De store maleriene ble tatt vare på, og gitt til Teknisk museum.

Museet har siden 1914 stilt ut flere av bildene i perioder, blant annet i kontorfløyene på Teknisk museum på Kjelsås etter 1986. Noen er eller har vært utlånt, men de fleste har stått på magasin. Maleriene ble ikke produsert for å vare lenge, og er til en viss grad preget av dette. Dagens forvaltning av bildene har som mål å bevare bildene best mulig, og restaurere der det trengs.

Jens og Hanna Wangs villa i Drammensveien 104

Foto: Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum
Wang-villaen i Drammensveien 104, trolig ca. 1900-1910. Kvinnen på trappen kan være en av Wangs to døtre.På Skarpsno, i Drammensveien 104 like ved Olav Kyrres Plass, fikk Jens Wang og hans kone Hanna bygd en trevilla i dragestil. Det var et såkalt ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik, dvs. at det var ferdig bygd på Strømmen, demontert og bygd på plass i Drammensveien. Huset sto ferdig i 1892. Villaen ble påbygd en etasje i 1898.

Wang-villaen står fortsatt i Drammensveien, ganske omringet av leiegårder som ble oppført i hagen rundt på 1920- og 30-tallet. Det første nabobygget var det Wang selv som oppførte, som atelier for kulissemaling og anenn kunstproduksjon som han startet med i 1918 da han sa opp fra Nationaltheatret, og satset på "free-lancing". Atelieret ble siden påbygd en etasje og omgjort til leiligheter.

Villaen i Drammensveien ble senere brukt til både boliger og kontor. De siste årene har arkitekten Seppo Heinonen bodd der, og han delte i mange år huset med den palestinske frigjøringsfronten PLO, som hadde sin Oslo-delegasjon der frem til 2006.