Jens Wangs industribilder fra 1914
Akers Mekaniske Verksted, Vika - Oslo
Akers Mek. Verksted startet i 1842 og flyttet fra Akerselva til Vika i 1854, der det vokste frem som et moderne storverft i overgangen fra seil til damp. Først da verftsindustrien måtte omstille seg til oljebransjens voksende skala i løpet av 1970-årene løp tiden fra Akers Mek. til fordel for større anlegg i Aker-konsernet. Midt på 1980-tallet ble området omgjort til Aker Brygge. Aker er fortsatt et av Norges ledende industrikonsern. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20552)
Nylands Verksted, Bjørvika - Oslo
Nylands Verksted ble anlagt ved munningen av Akerselva i Bjørvika i 1857. Nylands ble en del av Aker i 1956, og verftet i Bjørvika ble lagt ned i 1971. I dag er det Operaen som ligger der. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20558)
Kværner Bruk, Lodalen - Oslo
Kværner ble startet av Oluf Onsum i 1853, og utviklet seg fra en produsent av ymse støpejernsprodukter til hushodningene til en av de ledende produsentene av teknologi til industrien med turbiner, prosessmaskiner, kjøle- og fryseteknologi. Ble også sterkt involvert i skipsbygging. Kværner Brug i Lodalen ble nedlagt i 1999. Aker fikk aksjemajoriteten i Kværner i 2002. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24152)
Christiania Spigerverk, Nydalen - Oslo
Christiania Spigerverk vokste fra en liten spikersmie i Nydalen til et integrert verk med smelting av jern og stål fra skrap, valsing av barrer og skinner, trekking av tråd, produksjon av spiker, skruer, redskaper m.m. Storverket ble lagt ned i 1989, og Nydalen bygd om til en ny kontorbydel. Fortsatt foregår endeproduksjon av redskaper i mindre deler av det gamle anlegget. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24153)
Christiania Skrue- og Naglefabrikk, Nydalen - Oslo
Christiania Spigerverks skrue- og nagleproduksjon i Nydalen, som i 1929 ble skilt ut som Forenede Skrue og Naglefabrikker (Fonas) ved oppkjøp av Den Norske Naglefabrik på Rodeløkken og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik. Bygningen lå omtrent der Radisson-hotellet og Nydalen T-bane ligger i dag. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24156)
Vulkan, Nedre Foss - Oslo
Vulkan mekaniske verksted ved Akerselva spesialiserte seg på broelementer og bygningsdeler av støpejern. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24162)
Gulowsens Motorfabrikk, Rodeløkken - Oslo
Brødrene Gulowsen startet import av motorer, men fikk lisens for produksjon av en dansk motor i 1909. De bygde en fabrikk på Rodeløkka som var i drift til 1933. Skofabriken Amulet overtok da fabrikklokalene. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24165)
Elektrisk Bureau, Majorstuen - Oslo
Elektrisk Bureaus fabrikk i Middelthunsgate på Majorstua ble bygd i 1896 og utvidet flere ganger. Etter at EB flyttet til Asker i 1972 ble det bygd om til bl.a. hovedkontor for Kredittkassen / Nordea bank. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24151)
Thunes Mekaniske Verksted, Skøyen - Oslo
Thunes på Skøyen produserte blant annet lokomotiver. Overtatt av Myren / Kværner i 1943, og i 1973 ble det slått sammen med Eureka og flyttet til Lier. Anlegget gjenbrukt til ulike formål, blant annet bilforhandlere og bøbelbutikker. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24150)
Erueka, Skøyen - Oslo
Eureka ble startet i 1898 som mekanisk verksted. Produserte hjelpemaskiner til skipsbruk etc. Hovedproduktet var pumper. Verkstedet opptok et areal på 22 mål på Skøyen. Det hadde 190 ansatte i 1957. Det ble slått sammen med Thune i 1973, og begge bedriftene flyttet til Eurekas nye anlegg i Lier. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24160)
Skabo, Skøyen - Oslo
Skabo var blant de første som etablerte seg på Skøyen etter at Drammensbanen ble besluttet bygget i 1869. Skabo produserte blant annet jernbanevogner og sporvognsmateriell. I 1960 ble Skabo overtatt av naboen NEBB. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24161)
NEBB, Skøyen- Oslo
Frognerkilens Fabrik startet i 1873 som jernstøperi med produksjon av bl.a landbruksmaskiner. Fra 1883 startet samme eiere dynamoproduksjon etter svensk patent i selskapet Norsk Elektrisk Aktiebolag. I 1908 fusjonerte NEA med Brovn Bovery til NEBB. Fabrikken på Skøyen ble en av de fremste produsentene av elektrisk utstyr til kravftverkt og industyri, jernbanemateriell og installasjon. fabrikken på Skøyen ble lagt ned i 1987 da BB fusjonerte med Asea og ble ABB. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24157)
Strømmens Verksted
Strømmens Værksted og Strømmen Staal startet av gudseier Ihlen i 1873, og utviklet av hans sønn Nils Ihlen til et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24164)
Aadals Bruk, Løten
Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted ble grunnlagt i Løten i 1842 av Helge Waringsaasen. Det var et av de tidligste mekaniske verkstedene i landet, og en av de største industriforetakene mellom Oslo og Trondheim. Aadals Brug brant ned i 1928, og ble aldri gjenoppbygd. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24201)
Ulefoss, Telemark
Ulefos Jernværk er en av Europas eldste industribedrifter, grunnlagt i 1657 med kongelig privilegium som jernverk.Råjernverket stengte i 1877, men støperivirksomheten fortsatte og er fortsatt i virksomhet med støping av bl.a. kumlokk. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24159)
Fredrikstad Mekaniske Verksted
Fredrikstad mek verksted ble startet i 1870 av brødrene Jensen på Myrens mek. i Oslo da denne fabrikken ved Akerselva ønsket å satse på skipsbygging. Etter 1900 ekspanderte verftet voldsomt med standardisering av typebåter, "Fredrikstad-typen", og hadde over 1100 ansatte i 1915. Frem til nedleggelsen i 1987 ble det produsert over 400 skip ved FMV. I dag er tomten omgjort til bl.a. høyskole og fotballstadion for Fredrikstad Fotballklubb. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20561)
Moss Verft og Dokk, Moss
Moss Verft startet i 1870 som "Vogteværven". Det moderne skipsveftet vokste fram av "Værven" - som også ble det lokale navnet på verftet opp gjennom skiftende eierkonstellasjoner. Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20560)
Kaldnes Mekaniske Verksted, Tønsberg
Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg ble startet i 1899 som slipp og reparasjonsverksted. I 1907 tok verftet opp nybygging av skip, og innen nedleggelsen i 1904 var over 200 små og store skip bygd ved Tønsbergs eget verft. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20559)
Porsgrunn Verft
Porsgrunds mek. Verksted startet i 1857 av Rasmus Jørgensen Brønlund som jernstøperi. Utviklet til et moderne skipsverft fra 1899 av Christian Reim. Værkstedet ble en hjørnesteinsbedrift i byen med over 300 ansatte på det meste. Det ble fusjonert med Trosvik i Brevik på 1980-tallet. Skipsbyggingen i Porsgrunn ble avviklet, og tomten utviklet til bl.a. boliger. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20563)
Stavanger Støberi og Dokk
Stavanger Støberi og Dok lå i Østre bydel, og var Stavangers første verft som bygde dampskip av jern. Det ble slått sammen med Rosenberg i 1930, og all virksomhet flyttet til Buøy. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24163)
Bergens Mekaniske Verksted, Solheimsviken - Bergen
Bergens Mekaniske Verksted var Bergens storverft, med hovedsete i Solheimsviken fra start i 1855 til nedleggelse i 1991. Det ekspanderende verftet hadde nær 3000 ansatte i ulike avdelinger i Bergen på sitt største i 1970-årene. Etter nedleggelsen ble deler drevet videre med andre eiere, bl.a. motorfabrikken på Hordvikneset og verftet på Laksevåg. Solheimsviken ble ombygd til kontorer og boliger. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24155)
Ørens Mekaniske Verksted, Trondheim
Verftet på Bakklandet ble startet i 1884 som reparasjonsverksted, og startet med skipsbygging i 1890-årene- etter konkurs i 1959 ble det kjøpt av Ila og Lilleby smelteverker. Produksjon av fiskefartøyer fortsatte i verftet helt til 1978. Bedriften ble nedlagt i 1987 da Ila og Lilleby gikk med tap, og den sentrale eiendommen på Bakklandet ble solgt for mer lønnsom byutvikling. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 20562)
Isidor Nielsen, Trondheim
I siste halvdel av 1800-tallet ble det oppført et trankokeri i Vollafallet, som delvis var bygd på pæler i Nidelva. Kort etter 1901 ble bedriften overdratt til danskfødte Isidor Nielsen, som grunnla et mekanisk verksted der. Verkstedet monterte Dan båtmotorer, som ble produsert i København. (Rettigheter: Jens Wang / Norsk Teknisk Museum NTM 24158)