Funkisindustri i Oslo

Funksjonalismens bygg av armert betong med sine flate tak og strengt komponerte flater med horisontale vindusbånd, buer og terrasser preger også mange av våre industrielle kulturminner. Samtidig som industien igjen begynte å få rom til ekspansjon etter 1930 slo funkis-bølgen inn for fullt. Blant funksjonalismens tidligste signalbygg var det da også mange industribygg, som i stor grad fortsatt kan studeres i Oslo.

Salomonsen skofabrikk mot Waldemar Thranes gate

Skofabrikken "Faguswerk":http://en.wikipedia.org/wiki/Fagus_Factory i Alfeldt i Tyskland, tegnet av Walter Gropius, står som et av de fremste ikonbyggene for funksjonalismen. Det var nok ikke tilfeldig at industriarkitekturen i særlig grad kom til å bli forbundet med denne stilretningen.

Inspirasjonen til funksjonalismens arkitekter kom særlig fra tildigere industribygg tuftet på teorier om rasjonalitet og organisering for masseproduksjon. Industriens måte å organisere bygningsformer og funksjoner kom også til å dominere boligarkitektur, såvel som monumentalbygg, offentlige bygg, kulturbygg, byplan- og park- og hagearkitektur.

Industribyen Oslo var igjen i ekspansjon etter 1930, etter et stramt tiår preget av stagnasjon og vanskeligheter. I funkisens glansperiode ble det oppført mange industribygg i tillegg til de kontor- og kulturbygg og boliger som ofte trekkes frem. KAnskje er industribyggene glemt fordi de er endret, ligger avsides eller rett og slett er revet? Men leter vi kan vi finne mange spor over hele byen etter industribygg fra denne tiden. Kanskje finner vi også særlig i industribyggene funkisens forløpere, og de mest seiglivede etterkommerne.

Denne lille kavalkaden er noen eksempler på industribygg i Oslo. Funkis eller ikke? Kjør debatt!