Bedrifter

Dette er en seksjonstekst
  • O. C. Axelsens Fabrikker A/S

    Axelsens fabrikk ved Flekkefjord skal på et tidspunkt ha vært verdens største produsent av tretønner. I plastens tidsalder da tønnen forsvant satset fabrikken på karosseri for buser og lastebiler, og ble til slutt Norges brannbilfabrikk.
  • Agnes Industrier

    På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Industriområdet var da blitt mer interessant for bolig- og næringsutvikling enn til industriproduksjon. Med navnet Sjøparken ble området utviklet til det prospektene kalte "Norges Venezia".
  • Bernt Paulsen

    Forretningen drev primært med eksport av rundlast, telegrafstolper og annen trelast til England, Holland og Frankrike.
  • Bryn-Halden & Nittedals Tændstik-fabrikker A/S

    De røde teglstensbygningene som i dag er Fyrstikktorget bærer minnet om fyrstikkarbeiderskene som sto bak den legendariske streiken i 1889, og ble bildet på underbetalte fabrikkarbeidersker som arbeidet under til dels livsfarlige arbeidskår. Fyrstikkproduksjonen opphørte i 1967. Hovedfabrikken ble på 1980-tallet omgjort til Fyrstikktorget senter, og i 2010 åpnet Oslos kommunes skolesatsing f21 i andre deler av. den gamle fabrikken.
  • E.A. Hammer A/S

    Frmaet drev trelastforretning og høvleri og produserte dører, vinduer og kjøkkeninnredninger. Senere også ferdighus. Fabrikkvirksomheten foregikk ved Sørumsand Trævarefabrikk.
  • Eduard Fett & Co.

    Landets eldste takpappfabrikk, grunnlagt på Vallø ved Tønsberg i 1871. Firmaet flyttet til Høyenhall i Oslo i 1895. Produksjon av ulike typer takpakk, dessuten bygningsvatt, tepper og madrasser.
  • Fjeldhammer Brug A/S

    Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal.
  • Fritzøe verk

    Området ved Farriselva var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene.
  • Gunnar T. Strøm A/S

    Gunnar T. Strøm A/S Oversjøisk Treimport, Firmaet var en fortsettelse av Oversjøisk Treimport som ble grunnlagt i 1933 og endret navn da Gunnar T. Strøm overtok virksomheten i 1936. Samtidig overtok firmaet Bergens Tre- og Finerhandel A/S. Firmaet importerte utenlandske tresorter og finer.
  • Heyerdal & Gedde

    Heyerdahl & Gedde ble etablert i 1913 og drev de første årene først og fremst med import og salg av bygningsmaterialer. Bedriften gikk etter hvert over til egen produksjon av blant annet gulvbelegg og annet bygningsutstyr. Firmaet eksporterte til Sverige, Danmark, Nederland og Belgia. Fra 1927 ble produktene fremstilt ved fabrikken i Ulvenveien 81.
  • Løvenskiold-Vækerø

    Skog og landbruksvirksomhet som i tillegg hadde en betydelig industriell virksomhet i form av sagbruk og høvlerier som for det meste foredlet tømmer fra egne skoger: Brække Bruk ved Maridalsvannet, Fossum Bruk, Sag og Høvleri ved Bogstadvannet og dessuten trelastopplag med egen kai på Vækerø ved Bestumkilen. På Tofte i Hurum lå firmaets cellulosefabrikk, Hurum Fabriker.
  • Maarud Bedrifter

    Jordbruk og skogbruk med tilhørende foredlings- og salgsvirksomhet. Firmaet hadde trevarefabrikk på Maarud og husbyggingsavdeling og trelastutsalg på Skøyen.
  • Norsk Siporex Fabrikk A/S

    Firmaet hadde fabrikk på Gullhaug i Lier og der fremstilte de autoklavherdede lettbetongprodukter og byggeblokker, isolasjonsplater, frittbærende armerte tak- og gulvplater og armerte bjelker.
  • Norsk Trelast Industri A/S

    Firmaet var en sammenslutning av Mandalsgaden Høvleri, Lørenskog Bruk A/S og Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Det drev sagbruk, høvleri og trelasthandel.
  • Norsk Viftefabrikk A/S

    Fra sitt fabrikkanlegg på Bryn utviklet Norsk Viftefabrikk seg fra et enkelt produksjonsselskap for vifter og luftingsanlegg til et omfattende byggteknisk foretak, som også vant miljøpriser for nyskepande renseteknologi for industrien. Fra 1932 var bedriften et rent datterselskap av det Wallenberg-eide Svensk Fläkt AB, under ASEA.
  • Norske Tresonit Co. A/s

    Fabrikken fremstilte byggeplater til isolering på betong- og bindingsverkhus. Det produserte også tresonit-lameller til betongbindingsverk.
  • Oslo Monier- & Cementvarefabrik A/S

    Entreprenørvirksomhet og fabrikkdrift, aktiv i damutbygginger og rørlegging, basert på ferdigelementer av betongrør. Landets første betongvarefabrikk. Leverte bl.a. vannrør til Oslo under utbyggingene på 1920-tallet. Fabrikkområdet ble bygd ut med kontorbygg for Telenor på 1980-tallet, og rederi Høegh i 2004. Delvis revet igjen og erstattet med et nybygg i 2015 som gjeninførte navnet Monier.
  • Oslo Mørtelverk

    Firmaet produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere. Eneprodusent av mineralit-produkter.
  • Osterhausgtens Høvleri's Trelastutsalg

    I Osterhausgaten 16 hadde firmaet høvleri og opplagstomten for trelast lå på Fjellhus. Firmaet leverte trematerialer og andre byggeartikler til nybygg, reparasjoner og industrielle bedrifter i Oslo og omegn.
  • Spilling rivefabrikk

    Spilling rivefabrikk i Lindesnes kommune, tidligere Vigmostad kommune. Etablert i 1904 og produserter treriver og rivetenner i tre fram til 1982.
  • Strømmen Trævarefabrik AS

    Strømmen Trævarefabrikk er kjent som en av de første norske ferdighusfabrikantene med stor eksport til fjerntliggende strøk. Byggevarer i mer tradisjonell betydning, som dører, vinduer, trapper og listverk, var bedriftens hovedproduksjon. Møbelproduksjonen deres er mindre kjent, men ikke desto mindre viktig.
  • Svartdahl bruk

    August Iversen (1854-1927) anla et verksted på gården Solberg på Enebakkneset i 1892, Iversens smie og trevarefabrikk. Driften hadde preg av husflid og verkstedsproduksjon, og sto i en sterk lokal tradisjon. Både August Iversen og sønnen August Hermann hadde erfaring fra andre mekaniske produksjonsbedrifter.
  • Trestandard A/S

    Firmaet startet i 1946 med tre funksjonærer, og bygde seg raskt opp som et ledende selskap innen bygg- og trevarefabrikkasjon. Forretningsideen var å utvikle og selge standardiserte produkter og bygge merkenavn rundt disse. Utviklingen skjedde med egne arkitekter, selgere osv., mens produksjonen skjedde på kontrakt med mange små og store trevarefabrikker, kvalitetskontrollert av Trestandards inspektører. Merker som Lundia standard lagerinnredning, og Nordia kjøkkeninnredning solgt gjennom A/S Moderne Kjøkken, lyktes svært godt i byggeboomen på 1950-tallet. Også et system for modulvegger for kontorbygg ble en suksess. Bedriften ekspanderte voldsomt også på 1960-tallet. I 1970 gikk selskapet sammen med nabofabrikken Emaljefabrikken på Løren, og dannet Norema. Nordia lever videre som en del av Moelven-konsernet, som overtok Norema.
  • W. Hagfors Snekkerifabrik

    Firmaet produserte først og fremst dører, vinduer og bygningsinnredninger. Etter 2. verdenkrig bygget firmaet ny fabrikk i Gladengveien 1.