Flekkefjord [Geografisk område]

Flekkefjord ligger i Vest-Agders vestligste del, mot grensen til Rogaland, og er den vestligste sørlandskommunen. Industrien i kommunen har vært mangfoldig, men i stor grad knyttet til primærnæringene, som tønnefabrikker og garverier. Så kan kommunen smykke seg med ledende spesialfabrikker for hhv. brannbiler og puslespill!

Industribyen Oslo - topp 10 [Kulturminnerute]

Industribyen Oslo hadde på det meste titusenvis av industribedrifter. Noen hadde store kjente navn, men de aller fleste var små eller mellomstore og forsynte nisjemarkeder med spesialprodukter. Her skal vi likevel kartfeste og peke til presentasjonene av "klassikerne" i industribyen Osl: Aker og Spigerverket, Hjula og Seildugen, STK og Nebb, Tandberg og EB og noen til... Og er du enig i utvalget? Hvis ikke får du si fra...

Fetsund lensemuseum [Kulturminne]

Der Glomma renner ut i Øyeren ble det en naturlig "hovedflyplass" for det som i mange hundre år var Norges viktigste næring og største transportåre: Skogbruk og tømmerfløting. Behovet for å sortere, ta opp og / eller videresende tømmeret som kom fra hele indre Østlandet via Norges største elv skapte en stor virksomhet i Fet. I dag er mye av bygg og infrastruktur bevart som et av våre mest unike kulturminneanlegg og museer.

Elvebakken / Ny York [Geografisk område]

Akerselva fra Jacobs kirke til Nedre Foss har hatt en mangfoldig flora av små og større industrivirksomheter, noen av dem med forbindelser til de store fabrikkene lenger oppover elva. Navnet på området er litt uklart: Vestsiden betegnes ofte som Elvebakken, som også er navnet på skolen i området. Østbredden en nedfre Grünerløkka, ofte referert til som Ny York, etter et tidligere klengenavn på området.

Philips lampefabrikk [virksomhet]

Brekke Bruk [virksomhet]

Brenneriveien 9 [Tema]

Industribygg ved Akerselva med en spennende historikk fra glødelamper til jazzklubb

H.L.N. mek. Verksted og Metallstøperi [Bedrift]

Verkstdet utførte mekaniske arbeider, metallsøping, armaturer og bensinmålerapaprater. Spesialiserte seg på å installere bensinanlegg.

R.W.Bakke, Finmekanisk verksted [Bedrift]

Like etter krigen startet Reidar Werner Bakke et finmekanisk verksted i en bakgårdsbygning i Storgata i Oslo. Der laget han leker av blikk og stål: togsett med lokomotiver og vogner, lastebiler, stigebiler, personbiler og traktorer.

Bergen Skofabrikk [Bedrift]

1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landsts største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk. Universitetsbiblioteket i Bergen har en stor bildesamling etter bedriften.

Blå-skia - Ivar Halvorsens skifabrikk [Bedrift]

"Blå-skia" fra Ivar Halvorsens skifabrikk ble et begrep og et merke som utkonkurrerte skifabrikkens opprinnelige merke: Snøgg! På beina til stjerneløpere ble Blå-skia et vinnermerke, og med gilde farger og dekor ble nye standarder satt for hvordan ski kunne se ut: Det trengte ikke være trehvitt!

Edda Radiofabrikk A/S [Bedrift]

Firmaet ble grunnlagt i Trondheim i 1939 av diplomingeniør Sverre Lund. Produksjonen besto av svakstrøms- og radioapparater. På det meste hadde firmaet 80 ansatte, og det ble produsert over 100 000 radioapparater. Fabrikken ble nedlagt i 1964.

Indigo [Bedrift]

Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

M. Glotts Tobaksfabrik [Bedrift]

M. Glotts tobakksfabrikk ble startet av den russisk-jødiske imigranten Moritz Glott (f.1867) i 1895. Han og hustruen Rosa startet med sigarforretning med enkel produksjon, og utvidet gradvis til de i 1913 kunne ta i bruk en moderne gård i Torrgata 33.

Sulitjelma Gruber A/S [Bedrift]

AS Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som drev utvinning av kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma, Fauske. Virksomheten ble startet og drevet i privat regi fra 1887 til 1891. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma AB. I årene 1933 til 1983 under det norskregistrerte A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 som det statseide Sulitjelma Bergverk AS.

Svartdahl bruk [Bedrift]

August Iversen (1854-1927) anla et verksted på gården Solberg på Enebakkneset i 1892, Iversens smie og trevarefabrikk. Driften hadde preg av husflid og verkstedsproduksjon, og sto i en sterk lokal tradisjon. Både August Iversen og sønnen August Hermann hadde erfaring fra andre mekaniske produksjonsbedrifter.

Metall-Hansen på Kampen [virksomhet]

Porsgrund VVS [virksomhet]

Nybrua [Artikkel]

Nybrua ble anlagt av Karl Johan i 1827. Han ønsket en mer standsmessig innfart til byen enn det Vaterland lenger nede kunne tilby. Strøket fikk derfor et småborgerlig preg, og ble mål for byborgernes søndags-promenader. Her ble byens første offentlige park anlagt, og det første offentlige monument, nemlig Krohgstøtten. Men fattigdommen var aldri langt unna.

Trengereid Fabrikker Avd. Solheim [virksomhet]

I 1910 byggjer Karl Jebsen ein ny fabrikk på Solheim utanfor Bergen: Karl Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik.

Akerselva Remix - Lilleborg [Artikkel]

Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Lilleborg. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og reklame for Lilleborg-såpe. .

Akerselva Remix - Myren [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Myren. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra Hotell Cæsar, TV-serie produsert på Myren.

Akerselva Remix - Vøyenfallene [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Vøyenfallene - hjertet av Akerselva. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden tekstilmaskiner.

Akerselva - et museum gjennom byen [Artikkel]

Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas nesten 10 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom en hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!

Sjokoladefabrikker og sukkervarer [Bransje]

SJokolade- og sukkervarefabrikkene i Norge er pr. 2014 redusert til 4 stk, som sysselsetter ca. 1000 mennesker. Freia (Mondelez), Nidar (Orkla), Brynilds og Hval. Etter etableringen av Freia i 1889 fulgte en strøm av mer eller mindre industrialiserte sjokolade- og dropsfabrikker i mange norske byer. Gradvis ble disse fusjonert inn i hverandre eller utkonkurrert.