Porsgrund hadde tidlig produsert teknisk porselen som isolatorer til elektroindustrien. Sanitærporselen som klosetter og vaskeservanter kom på programmet for fullt etter 1945, da tysk porselensindustri lå nede, og boligbyggingen skjøt voldsom fart i Norge. Porsgrund benyttet denne anledningen til å etablere seg som hovedleverandør også av sanitærporselen, og PP-ankeret ble standard i norske bad og toaletter. Datterselskapet A/S Sanitærporselen ble startet i 1948, og sikret seg den halvferdige lettmetallfabrikken på Roligheten på nordspissen av Herøya, et steiknast over Porsgrunnselva fra porselensfabrikken, som nye og moderne fabrikk.

Produksjonslinjer med støperi og to store tunnellovner ble installert i samarbeid med både finske og svenske eksperter. En tidligere direktør fra finske Arabia ledet oppbyggingen, og hentet også inn en rekke landsmenn for å gi lokale arbeidere opplæringen i kunsten å støpe sanitærporselen.

En viktig forutsetning for oppstarten av fabrikken hadde vært de rådende forhold på verdensmarkedet, der det blant annet var store importrestriksjoner for bygegmateriell som sanitærporselen. Disse forholdene endret seg raskt, og fabrikken fikk en tøff start da det plutselig ble åpnet opp for stor import av svenske og finske toaletter. Markedet var overmettet, og nybegynneren Porsgrund kom bakerst i køen.

Problemene varte heldigvis ikke så lenge: Etter 1952 stabiliserte import / eksport-forholdene seg, og boligbyggingen skjøt fart for alvor. I tillegg til nye bilger skulle gamle boliger oppgraderes til moderne standard med innlagt vann og WC.

Porsgrund fikk også god hjelp i et markedssamarbeid med den svenske konkurrenten Gustavsberg. De to selskapene startet et felles salgsselskap, og fikk kontroll over det meste av det norske markedet. Porsgrund fikk også tilgang til svenskenes nye teknologi med lavtspylende toaletter. Som et tegn på at oppstartstiden var over ble Sanitærporselen AS oppløst, og virksomheten helt integrert i moderbedriften Porsgrunds i 1952. 

Utover på 1980-tallet endret tidene seg, og også den industrielle tenkningen. Tidsånden var preget av industrielle fusjoner på tvers av landegrensene. Porsgrund ble utsatt for spekulasjon, og forsøkte å få Gustavsberg til å bli en større eier, uten å lykkes. samarbeidet med svenskene opphørte i 1983, og inn kom finne på nytt.  

I 1986 ble sanitærporseøensvirksomheten på nytt skilt ut av morselskapet som et eget AS under navnet Porsgrund VVS. Samtidig ble 80% av aksjene kjøpt av finske Sanitec (Eid av Metra / Wärtsilä), som på det tidspunkt allerede kontrollerte store deler av markedet med merker som finske IDO og svenske IFÖ. Senere ble også Gustavsberg I 1990 ble de siste 20% solgt, og Porsgrund VVS var helfinsk fra 1991, og skiftet navn til Porsgrund Bad året etter.