Dette er en seksjonstekst
Bedrifter
-
-
Arne Fabrikker
Hjørnesteinsbedrift i Ytre Arna grunnlagt av brødrene Jebsen i 1846. Den ble en av landets største tekstilfabrikker, med over 1200 ansatte på det meste. Den formet også Ytre Arna til et typisk brukssamfunn som etter hvert ble integrert som en bydel i Bergen. -
Bergen Blikktrykkeri, Bergen (BBB)
Bergen Blikktrykkeri var en av de største og mest moderne fabrikkene i Bergen da den ble bygd i Damsgårdsveien 60 i 1913, tegnet av Schak Bull. Den da fem år gamle metallemballasjefabrikken hadde truffet godt på oppgangstiden i hermetikk-industrien. BBB fusjonerte i 1959 med tre østlands-fabrikker til Noblikk, for å hamle opp med konkurrenten Sannem i Fjøsangerveien. I 1965 fusjonerte imidlertid Noblikk med Sannem, og fabrikken på Damsgård ble lagt ned. -
Bergen Skofabrikk
1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landsts største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk. Universitetsbiblioteket i Bergen har en stor bildesamling etter bedriften. -
Birkelund Trikotasjefabrikk
-
DNN Aluminium, Tyssedal
DNN sine fabrikkar i Eydehavn og Tyssedal starta som dei største aluminiumsfabrikkane i verda og enda opp som dei minste. Fabrikken i Tyssedal var i drift frå 1916 til 1981. DNN produserte for eksport og hadde for det meste utanlandske eigarar. Utviklinga på 1970-talet var lenge usikker i Tyssedal og skapte stor uro lokalt og politisk. Fabrikkanlegget blei rive i 1981/82. Både i Tyssedal og i Eydehavn blei fabrikken kalla ”Nitriden”. Offisielt var namnet Det Norske Nitridaktieselskap, forkorta DNN AS, og frå 1970 DNN Aluminium A/S. ”Nitriden” var ei hjørnesteinsbedrift og den største arbeidsplassen i Tyssedal. På 1980-talet kom eit ilmenittsmelteverk på same området. -
Damsgård Motorfabrikk
To brødre fra Flekkefjord dro til hver sin av landets tekniske skoler for å få utløp for sine mekaniker-interesser, og møttes i Bergen hvor de satte opp sin egen fabrikk for produksjon av båtmotorer som skulle være bedre enn noe de hadde sett. SABB-motoren skulle bli en av de mest brukte i kystens småbåtflåte. -
Eidsvåg Fabrikker
Christian Petersen, som tidligere hadde vært med på å starte både Hop Spinderi & Tricotagefabrik og Petersen & Dekke Tricotagefabrik etablerte også Eidsvåg Fabrikker (1896 – 1972). -
Einar O. Hausvik & co. / Bergenhus Canning
Einar O. Hausvik startet en hermetikkfabrikk på Askøy i 1914. Etter brann ble den gjenoppbygd i større skala. Nedgangstidene på1920-tallet gjorde at denne satsingen kostet Hausvik fabrikken. Banken overtok, og solgte den videre til Bergen Preserving og Bergenhus Canning.Som men mange andre av landets hermetikkfabrikker fikk også de på Askøy stadig større problemer på 1960-tallet. Hetlevikfabrikken ble lagt ned i 1975, men det imponerende bygget ble reddet av den lille lokalbefolkningen, og tatt i bruk som kulturhus. -
Fagerheim Fabrikker
Fagerheim Fabrikker på Fjøsanger ble til etter en fusjon i 1904 av de to rep- og notprodusentene Hansen & Sønner i Nygårdsgaten og Fagerheim Notfabrik på Krohnsminde. Et nytt og moderne fabrikkanlegg ble bygd i Fjøsangerveien i Årstad etter bybrannen i 1916. -
Fleischers Kjemiske Fabrikk
Et av ladets mest kjente malingsmerker for utemaling, Drygolin, ble utviklet på Bergens ledende malingsfabrikk, Fleischers. Kvaliteten på malingen skulle garanteres med en ingeniørtung stab i moderne laboratorier og fabrikklokaler, og ikke minst: Et stort testanlegg på taket i landets mest værutsatte by. I 1972 ble Fleischers en del av Jotun, og produksjonen i Bergen ble lagt ned i 1982 til fordel for Sandefjord og nye Jotunfabrikker i utlandet. -
Hop Spinderi & Tricotagefabrik
Ved Hopsfossen i Fana lå Hop Spinderi & Tricotagefabrik (1879 – 1976), som skulle bli forgjengeren til Petersen & Dekke Tricotagefabrik: en av de største tekstilfabrikkene i landet. I nesten hundre år, var det tekstilproduksjon på Hop, startet av to tekstilgründere fra Slesvig-Holstein. -
Hylkje Spinneri
I Åsane nord i Bergen skjedde fleire etableringar i tekstilindustrien: Eidsvåg, Salhus og Hylkje som dei fremste. På Hylkje, som dei fleste andre stadar, kom tekstilfabrikkane på stader der vasskraft også tidlegare hadde blitt utnytta, særleg til mølledrift. Spinneriet på Hylkje etablerte seg på eit dampskipsknutepunkt for eit stort oppland av råvareleverandørar, og knytte seg tidleg til resten av industrien i regionen som underleverandør til bl.a. Salhus. Spinneriet heldt det gåande til 1982. -
Janusfabrikken / Stephansen
En av få tekstilfabrikker som fortsatt produserer i Norge er Janusfabrikken (1895-). Tross i en vanskelig start med lite kapital klarte Anton Stephansen å få i gang fabrikken på Espeland, som nå eksporterer varer helt til Kina. -
Jørgen S. Lien
Produksjon av Jøli pengeskap, Regna kassaapparater og Adwel regnemaskiner og gjorde Bergensbedriften Jørgen S. Lien til et stort industriselskap med en solid posisjon på verdensmarkedet. I mekanikkens tidsalder lå selskapet langt fremme med sine høyteknologiske presisjonsapparater. I omstillingen til elektroniske løsninger som skjedde på verdensmarkedet fra 1960- og 70-tallet tapte bergenserne terreng. Jørgen S. Lien gikk konkurs i 1971. -
Knut Jr. Aase
Finere dameundertøy i silke -
Kvernevik
I Kvernevik mellom Tertnes og Morvik i Åsane ligg ein gammal fabrikkbygning. Her vart det etablert sagbruk, og staden høyrer med i Vestlandets tekstilindustrielle historie, og vitnar om den store etableringsbølgja bransjen opplevde på slutten av 1800-talet. Dessutan vitnar den om den neste industrielle etableringsbølgja: sildoljeindustrien, som òg vart forsøkt her. Kvernevik blei aldri noko stort verken innan tekstil eller sildolje, og difor er fabrikken òg eit vitne om ein del av industrihistoria som er typisk, men ikkje så mykje omtala som suksesshistoriene: Mellomstore fabrikkar som berre går sånn passe bra... -
Legeringsverket
Dei to første fabrikkane i Tyssedal, Legeringsverket og Jern- og stålverket, blei aldri store lokomotiv i industriutviklinga. Dei hadde kort levetid, men erfaringane dei gjorde var viktige, og investeringane i bygg og infrastruktur blei bruka til annan produksjon etterpå. -
Minde Sjokoladefabrikk
Bergens stolte sjokoladefabrikk, Minde, var stort sett en lokal hemmelighet til den i en stor nysatsing på 1990-tallet utfordret de to sjokoladedominantene Freia og Nidar i byrivalene Oslo og Trondheim. Suksess fulgte i så stor grad at den gamle sjokoladefabrikken ble et attraktivt industriinvesteringsobjekt. Konkurrenten Brynilds i byillebror Fredrikstad slo til og kjøpte hele Bergens stolthet i 2006, og flyttet produksjonen til ny fabrikk i den fordums plankebyen i 2011. -
NERA Bergen A/S
NERA Bergen ble etablert i desember 1951, som en underavdeling til Norsk Elektronisk Radio Apparatur (NERA), grunnlagt i Oslo 1947 som en videreføring av tyske Telefunkens norske datterselskap fra 1919. NERA vokste frem på gode kontrakter med Forsvaret og avansert teknologi bl.a. utviklet av legendariske Helmer Dahl og FFI. Andre viktige kunder og samarbeidsparter har vært Televerket, NATO og NORAD. NERA Bergen hadde produksjonslokaler på Minde og på Kokstad -
Nera A/S
Firmaet ble opprettet i 1919 som Norsk Telefunken Radioaktieselskap. Selskapet skiftet navn til Nera etter 2. verdenskrig. Produktene var høyteknologisk telekommunikasjonsutstyr, og eierskap og bedriftsstruktur skiftet hyppig gjennom hele historien. Bedriften var per 2010 et heleid datterselskap av Eltek ASA under navnet Nera Networks med en ny fabrikk i Slovakia - og stadig hovedkontor i Bergen. -
Norsk Blikkvalseverk
-
Norsk Surstof & Vandstoffabrik A/S
Firmaet hadde fabrikker for produksjon av surstoff acetylengass i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø. Dessuten produserte de vannstoff i Oslo og kvelstoff i Stavanger og Bergen. Firmaet hadde også verksted for produksjon av sveiseverktøy. -
O.Kavli
Kavli er et av være mest kjente næringsmiddel-merker. Opphavet er Olav Kavlis grossist-forretning fra 1893, som gradvis frem mot 1920 også skaffet flere egne produksjonsanlegg. Etter 1920 startet Kavli industriell produksjon av langtidsholdbar smelteost, og det er særlig dette som forbindes med Kavli. Bedriften ble i 1962 overdratt til et allmennyttig fond, Kavlifondet, som fortsatt eier det som er et verdensomspennende næringsmiddelkonsern med hovedkontor i Bergen. Overskuddet går til fremme av forskning, kulturelle og humanitære formål, og er et av få eksempler i Norge på en slik industriorganisering. -
Petersen & Dekke Tricotagefabrik (Pedek)
Petersen & Dekke Tricotagefabrik (1887 – 1976) var bedre kjent som «Pedek», og en av de første tekstilfabrikkene i Bergen med et stort marked både i Norge og Sverige. Fabrikken startet opp på Georgernes Verft, men fusjonerte senere med Hop Spinderi & Tricotagefabrik og flyttet hele driften til Hop. -
Salhus Tricotagefabrik
Gamle Salhus Tricotagefabrik er lokalisert i Salhus omkring en mil fra Bergen sentrum. Fabrikken var i drift fra 1859 til 1989. Salhus Tricotagefabrik produserte strikkede klær – trikotasje betyr strikket stoff. I dag holder Norsk Trikotasjemuseum til i de gamle fabrikklokalene. -
Salhus Væverier
Salhus Væverier ble etablert i 1894. Fabrikken lå i Salhus, som var et lite industristed en mil nord for Bergen. I dag er fabrikkanlegget bygget om til leiligheter. -
Tangens Gardinfabrikk
Frå 1890 til 1972 blei det produsert gardiner på Nygårdstangen i Bergen. Ein kan enno skimte fabrikknamnet på mursteinsbygningen i Lars Hilles gate, der bedrifta heldt til i 82 år. Bygget til Noregs eldste gardinfabrikk husar no Fretex. -
Trengereid Fabrikker / Cebelle-Trengereid
Trengereid Fabrikker (1895–1999) var ein av dei store norske produsentane av lisser, band, snorer og strikk. Fabrikken produserte alt frå isolasjonsband og etikettar, til BH-stropper og selar. Trengereid leverte òg varer som halvfabrikat til andre bransjar: frå linning og etikettar i konfeksjon til vikleband i elektroindustrien.