Dette er en seksjonstekst
Bedrifter
-
-
Diplom is
I 1930 tok Melkeforsyningen i Oslo opp iskremproduksjonen, og registrerte Diplom-Is som varemerke for sin iskrem. -
Ekornes Fetsund
I 1934 startet Jens Ekornes det som skulle bli et norsk industrieventyr på Ikornnes i Sykkylven. Helt siden etableringen av Ekornes-avdelingen på Nerdrum i 1962 har bedriften også vært en av de største sysselsetterne i Fet kommune. -
Electrolux -fabrikken i Eidsvoll
Bønsdalen ved Eidsvoll hadde vært preget av papir- og tremasseproduksjon i stort omfang føste halvdel av 1900-tgallet. På 1950-tallet gikk det dårlig for papirfabrikken, og eieren Mathisen lyktes i å lokke en ekspanderende ASEA Per Kure i plassnød på Hasle til å flytte produksjonen av husholdningsapparater til Eidsvoll. Etter at Electrolux overtok Kures Elektra-fabrikk ekspanderte Eidsvoll-fabrikken til Norges største fabrikk for komfyrer, kjøleskap og frysebokser. Den ble lagt ned i 2002 -
Electrolux Industrier AS
Den svenske giganten Electrolux fikk sitt norske datterselskap i 1920. Det skulle bli en stor markedsaktør så vel som industriproduksjonsbedrift i Norge, med en av sine hovedfabrikker for komfyrer, på Eidsvoll, som den lengst levende Electrolux-fabrikken til den også ble nedlagt i 2002. -
Ferdigbeton A/S
Firmaet hadde sentralanlegg for betongblanding på Lysaker og leverte betong i Oslo, Asker og Bærum. -
Fjeldhammer Brug A/S
Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal. -
Høvik verk
Bærum er en industrikommune som også rommer flere klassiske brukssamfunn. Høvik Verk er et typisk eksempel, hvor en industrihistorisk utvikling kan leses fra etableringen av en glassfabrikk i 1855 , med et rundtvoksende samfunn av arbeiderboliger, en prangende brukseiervilla, skole, butikk osv. Også de siste tiårene i verkets historie kan være typiske: Først en industriell satsing på moderne produksjon før struktursamarbeid og distriktspolistiske virkemidler leder mot flytting av fabrikken og omdisponering av den attraktive tomten ved Oslofjorden til et stort kontorkompleks - Veritas - og parkanlegg. -
N. Jacobsen Karosserifabrikk
Fabrikkanleggene ved Ny York stammer fra slutten av 1800-tallet, og hadde huset mange ulike industrier, bl.a. tekstil og fargeri (Indigo). Fortsatt er det fabrikk her - men nå en "kulturfabrikk". -
Norsk Sprængstofindustri A/S
Datterselskaper: Nitroglycerin Compagniet, Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S (Lier + Lillestrøm), Norsk Svovelsyrefabrik A/S (Hurum), Nitedals Krudtværk A/S (Nittedal).Firmaet produserte sivile sprengstoffer som dynamitt, geomitt og lunte. I tilegg leverte firmaet militære sprengstoffer og krutt. -
Nyegaard & Co. A/s
Nyegaard & Co., kjent som Nyco, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomhten, mens Nycomed lever som merkenavn på reseptfrie legemidler produsert av japanske Takeda. Den opprinnelige fabrikken på Sandaker ble revet i 2017, men tvers over veien lever fabrikken fra 1960-tallet i beste velgående som en av de siste gjenværende industriproduksjonsanlegg innenfor Ring 3 i Oslo. -
Oslo Staniol- & Metalkapselfabrikk (Kapselfabrikken)
Firmaet produserte kapsler, tinnfolie, tuber, aluminiumsfolie og foredlede produkter av dette. Selskapet hadde egen fabrikk i Asker. -
Radionette
Oslogutten Jan Wessel var svært radiointeressert, og så mulighet for å starte fabrikasjon av radioapparater i radioens barndom. Gjennombruddet kom i 1927 med Wessels konstruksjon av en enkel og nett radio som ble dervet av nettstrøm i stedet for batteri. Navnet Radionette skulle bli et av Norges mest kjente varemerker, og fabrikken sto bak en av Norges største salgssuksesser, radioen Kurér. -
Stabil A/S
Stabil var Fred Olsens fabrikk for produksjon av skipsmaling og bunnstoff i Hvitsten. Den produserte brunnstoff, skipsmalinger, husmalinger, lakker og oljer under varemerket "Stabil". Fabrikken på "stabil-odden" ble liggende etter 1988 som en industriell ruin. Den ble revet etter en del diskusjon om hva den attraktive sjøtomten best kunne utnyttes til: Rive fabrikken og bygge boliger? Eller kunne den klassiske fabrikken danne grunnlag og identitet for et nytt konsept med kultur- og næringsvirksomhet, og allmenn tilgang til fjorden fra den fine tomten? Det endte med privat boligbygging... -
Strømmen Trævarefabrik AS
Strømmen Trævarefabrikk er kjent som en av de første norske ferdighusfabrikantene med stor eksport til fjerntliggende strøk. Byggevarer i mer tradisjonell betydning, som dører, vinduer, trapper og listverk, var bedriftens hovedproduksjon. Møbelproduksjonen deres er mindre kjent, men ikke desto mindre viktig. -
Strømmens Værksted og Strømmen Staal
Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001. -
Svartdahl bruk
August Iversen (1854-1927) anla et verksted på gården Solberg på Enebakkneset i 1892, Iversens smie og trevarefabrikk. Driften hadde preg av husflid og verkstedsproduksjon, og sto i en sterk lokal tradisjon. Både August Iversen og sønnen August Hermann hadde erfaring fra andre mekaniske produksjonsbedrifter. -
Sætre Kjeksfabrikk
Sætre kjeks er et av Norges mest kjente varemerker. Kjeksfabrikken startet på en gård i Asker, ble en stor fabrikk på Vålerenga i Oslo og storindustri på Kolbotn før det som et selskap i Orkla ble lagt ned som produkjsonsbedrift og dyrket videre som et rent varemerke. -
Sørumsand Verksted - Kværner - Rainpower
Sørumsand Verksted ble startet i 1903 av ingeniør Bøhn. Fra første stund var det turbiner som var hovedproduktet, i en tid med massiv vannkraftutbygging. Snart 120 år senere er verkstedet på "Sanden" den siste gjenværende rest av Kværners turbinproduksjon i Norge, under navnet Rainpower, eid av NLI-gruppen.