Bedrifter

Dette er en seksjonstekst

Du har filtrert på bransje:

  • O. C. Axelsens Fabrikker A/S

    Axelsens fabrikk ved Flekkefjord skal på et tidspunkt ha vært verdens største produsent av tretønner. I plastens tidsalder da tønnen forsvant satset fabrikken på karosseri for buser og lastebiler, og ble til slutt Norges brannbilfabrikk.

  • Akers mek. Verksted

    Akers mek. var en av Oslos ledende industribedrifter. Verftet dominerte Oslo havn helt til det ble omgjort til Aker Brygge i første halvdel av 1980-årene. I 2001 fusjonerte Aker og Kværner, og er stadig et av landets ledende industrikonsern, med små og store verft langs hele kysten og i utlandet.

  • Automobilfabriken Aamodt & Fiske A/S

    Ingeniør Ivar Fiske var direktør på den første store norske bilfabrikksatsingen, Norsk Automobilfabrik A/S, på Kambo i Moss i 1916. Denne norske lisensprodusenten av Scania Vabis gikk inn i 1922. Fiske fortsatte i lokalene på Kambo til han i 1928 flyttet til Oslo, og overtok Brødr. Christensens Motorindustri ved Myren sammen med kompanjongen Aamodt. Sammen bygde de en ny karroserifabrikk på Sandaker som bygde og tilpasset lastebiler, tankbiler og busser til den gikk inn i 1972.

  • Colbjørnsen & Co. A/S

    Tidligere bilforretning og importør i Oslo. Forhandlet tidligere særlig vinterutstyr, snowmobiler m.m., dieselmotorer for industrien. Hadde også eget verksted med en viss produksjon av bl.a. spesialploger.

  • Drammen Slip & Verksted

    På 1970-tallet hadde Drammen et skipsverft som gjorde seg internasjonalt kjent for å bygge store kjøle- og fryseskip av eget design. De fleste ble levert til utenlandske redere. Skipsbyggeriet Drammen Slip & Verksted var i lang tid et industrieventyr, eiet og ledet av to generasjoner Berg. I en periode var bedriften den tredje største industribedrift i Buskerud fylke.

  • Eidsfos verk

    Et lite industrisamfunn ved elva som renner fra Bergsvannet til Eikeren. Mange bygninger og installasjoner framstår i dag som intakte og kan formidle hvordan livet var i det vesle samfunnet.

  • Erko mek. Verksted A/S

    Automobilverksted. Firmaet drev reparasjon av alle typer biler, spesialiteten var Studebaker.

  • Fram Motor Kompani A/S

    Allerede i 1907, altså før T-modellens lansering, ble Ford representert i Norge gjennom E.C. Gjestvangs Automobilforretning AS i Oslo. Importen fortsatte hos etterfølgeren Fram Motor Kompani fra 1937 til 1949.

  • Framnæs mekaniske værksted

    Framnæs Mekaniske Verksted ble anlagt på østsiden av Sandefjordsfjordens indre del. Verkstedet var lenge den viktigste arbeidsplass i Sandefjord. Mange kjenner til noenkjente båter som er bygd der, blant annet "Christian Radich" og "Endurance"

  • Fredriksen & Co. Ltd A/S

    Mekanisk verksted og spesialfabrikk for automobil- og industripakninger av kobber, asbest samt annet pakningsmateriale

  • Fredriksstad Mekaniske Verksted (FMV)

    Fredrikstad Mekaniske Verksted på Kråkerøy var i mer enn hundre år en av Fredrikstads største arbeidsplasser. Den tradisjonsrike verftstomta ble overtatt av brødrene Jensen og Knut Dahl, eierne av Myrens verksted ved Akerselva, for å betjene den fremvoksende sagbruksindustrien ved Glommas munning. I tillegg ble det produsert dampmaskiner og kjeler til båter og industri. Fra 1899 ble det satset for fullt på skipsbygging i Fredrikstad. Naboverftet Kråkerøy verft ("Krana") ble overtatt, og FMV ble en av de store leverandørene i overgangen fra seil til damp. Over 400 skip ble bygd før vanskelighetene meldte seg på slutten av 1970-tallet. Kværner overtok i 1981, og forsøkte å omstille FMV til offshore-leveranser. Dette lyktes ikke bedre enn at Kværner la ned verftet i 1988, og de siste 165 mistet jobben. FMV har siden vært brukt til forskjellig industri- og kulturformål, bla. filmstudio i en av de store hallene, og ny stadion for Fredrikstad Fotballklubb. Strandtomter, brygger og beddinger utbygd med attraktive leiligheter.

  • Fritzøe verk

    Området ved Farriselva var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene.

  • Geijer & Co

    A/S C. Geijer & Co ble stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler.

  • Gresvig

    Aksel Gresvig etablerte sykkel- og symaskinforretningen A. Gresvig i Rosenkrantzgt. 1 i Oslo i 1901. Etter noen år startet han egen produksjon av sykler, blant annet under det kjente varemerket Diamant. I 1939 ble fabrikken flyttet til Alanabru, hvor den holdt til frem til den brant ned i 1976. Fabrikkbygget på Alnabru er et av byggene i Norge som har klarest referansener til den tyske bauhausbevegelsens industriarkitektur.

  • H. Ant. Nilsen Cykkelfabrik og Sportsforretning - Sportshuset

    Hans Anton Nilsens var en driftig ung mekaniker fra Sandefjord som startet egen sykkelfabrikk og sportsbutikk bak slottet i 1905. Han hadde erfaring fra tidlige norske sykkelfabrikker i sandefjord og Oslo. Hans egen etablering vokste til en av landets største sporstbutikker, og en god nr. tre på sykkelmarkedet etter Øglænd og Gresvig. Konkurrenten Gresvig (G-sport) kjøpte Sportshuset i 2007. Da hadde all egenproduksjon opphørt for lenge siden.

  • H. Astrup & Co. A/S

    H. Astrup & Co. A/S, engrosforretning, grunnlagt i 1914. Firmaet forhandlet bilgummi, bilrekvisita og bildeler. I tillegg drev firmaet konfeksjonsfabrikk.

  • Horten Verft

    Horten verft ble etablert for å bygge for marinen. Da det ble gjenoppbygd etter annen verdenskrig leverte verftet også skip til handelsflåten.

  • Humber & Co A/S

    Det engelske firmaet Humber & Co startet produksjon av sykler i Oslo i 1892. Produksjonen ble avviklet i 1900. Det siste året arbeidet Aksel Gresvig i fabrikkens utsalg.

  • Levahn Mek. Versted A/S

    Levahn var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer, først i Pilestredet, og fra 1917 på Ensjø Teglverks gamle tomt. Etter en konkurs i 1933 overtok familien Wiig, og driften dreide seg over mot jernbanemateriell. En ny fabrikk på Ensjø ble bygd i 1946, og denne var i drift til familiebedriften gikk konkurs i 1996.

  • Moss Verft

    Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. I samarbeid med Moss by- og industrimuseum er historien også godt dokumentert.

  • Møller & Larsen A/S

    Firmaet produserte motordeler, stempler, bolter, sylinderforinger etc. for alle typer forbrenningsmotorer. Det drev også import og salg av andre bildeler, samt verksted.

  • Norsk Bicyclefabrik A/S

    A/S Norsk Bicyclefabrik var det første forsøk på fabrikkmessig produksjon av sykler i Norge. Fabrikken produserte også motorsykler. Driften ble innstilt etter få år. Fabrikken holdt til i Svingens Gade 20. Svingen var del av eiendommen Nordre Munkehagen, lå i hovedsak mellom Ekebergveien og Ryenbergveien.

  • Nylands verksted

    Ved utløpet av Akerselva, der den nye Operaen nå ligger, lå et av landets betydeligste skipsverft. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen til stål og damp gjorde Nyland til et ledende skipsverft.

  • Rapp Motorfabrikk

    Rapp-motoren er en av de mest kjente norske båtmotorene for lettere fartøyer. Rapp-fabrikken lever videre i Bodø, men dens opprinnelige lokaler på Rodeløkka finnes det også rester etter.

  • Skabo Jernbanevognfabrikk A/S

    Bergenseren Hans Skabo ble født i 1823, og gjorde en bemerkelsesverdig karriere fra han som tolvåring startet i lære som blokkmaker til han endte som fabrikkeier og foreningsmann i Drammen og Oslo. I 1874 flyttet han jernbanevognfabrikken sin til Skøyen i Oslo, og bidro med det til at dette området ble et kraftsentrum for jernbaneindustrien, med Thunes og NEBB som nye naboer.

  • Strømmens Værksted og Strømmen Staal

    Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001.

  • Thunes Mek. Værksted A/S

    Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.

Vis bare treff innenfor

Bransjer

Tema

Områder