Lehmkuhl Industrier i Halden [virksomhet]

Jens Wangs industribilder fra 1914 [Bildekarusell]

Fugleliv langs Akerselva [Artikkel]

Langs Akerselva har et yrende fugle- og dyreliv, industrien og urbaniteten til tross. Stokkand og flere måkearter er faste innslag året rundt. Det er også Norges nasjonalfugl, Fossekallen, som gjerne sitter på en stein ute i strykene, der hvor elva bruser som mest. Fossekallen henter maten sin fra elvebunnen, sommer som vinter. Med vingene manøvrerer den seg ned mot elvebunnen hvor den plukker opp maten. Endene og måkene fester i stedet sin lit på at mennesker skal komme og fôre dem med daggammelt brød.

Hva var Habben? [Artikkel]

Inntil midten av 1980-tallet sto denne betongkonstruksjonen langs Akerselva. Den ble kalt Habben, og plassen den sto på bærer fremdeles dette navnet. Men ingen vet hva Habben ble brukt til eller hvordan den fikk navnet sitt. Vet du noe om dette?

Jødiske familier [Artikkel]

Alt endret seg i Markveien 67 den 26. november 1942. 10 av beboerne ble hentet ut fra sine hjem, arrestert og sendt ut av landet med M/S Donau. Det var Sara Selma og David Jacob Glikman og Davids mor Esther Schuchad. Saras foreldre og fire søsken og naboen Glenny Barchman ble også tatt. Alle ble deportert til Auschwitz. Ingen kom tilbake.

Kolera [Artikkel]

Bøddelknekt Ole Gulbrandsen måtte til Drammen for å piske en fange. Da han kom hjem til Oslo ble han syk og døde noen dager etterpå. Så ble kona syk med høy feber, kramper, oppkast og diaré. En etter en ble beboerne i huset dårlige. Den 6. oktober døde fru Gulbrandsen, Ole Petter og Karen Sophie. Den 10. oktober døde 5-åringen Anne Marie. Madam Ulven og datteren Anne ble også syke, men overlevde. Sju av ni beboere i huset ble smittet. Fem av dem døde i løpet av ti dager. Distriktslege Kraft var ikke i tvil; koleraen hadde brutt ut i Christiania. Over 2000 personer ble angrepet av kolera i 1833; nesten 1200 døde og nesten alle var fra fattige kår.

Akerselva2011 [Bildekarusell]

Vestre Elvebakke [Bildekarusell]

nydalenscompagnie [Bildekarusell]

glott [Bildekarusell]

Tiedemanns Tobakk, Nedre Gate [virksomhet]

Bosvik AS [Bedrift]

Trevare- og mekanisk industri som fra start leverte interiør til båter, etter hvert også styringssystemer etc. Spesialist på prototypeproduksjon og spesialproduksjon til store og profilsrte prosjekter som lamper til biblioteket i Alexandria og spesialfreste treprofiler til balkonger, garderober og innefasader Operaen i Oslo.

Christiania Aktieølbryggeri [Bedrift]

Oslo Fengsel avd. B kalles fortsatt på folkemunne for "Bayer'n". Det er fordi deler av bygningsmassen tilhørte et av Oslos største bryggerier som bl.a. hadde Bayerøl som spesialitet. Christiania Aktiebryggeri ble startet i 1872, skiftet navn til Aktiebryggeriet i Oslo i 1925 etter å ha kjøpt to konkurrerende bryggerier før de selv ble kjøpt opp av Ringnes og lagt ned i 1931.

Christianssands Møller [Bedrift]

Christianssands Møller ble grunnlagt i 1888 som hvete-, rug-, bygg og maismøller. I 2008 ble produksjonen stanset, maskinene ble demontert og overført til produksjonslokaler på Østlandet. I forbindelse med nedleggelsen ble det foretatt en dokumentasjon av produksjonslinja.

H. Ant. Nilsen Cykkelfabrik og Sportsforretning - Sportshuset [Bedrift]

Hans Anton Nilsens var en driftig ung mekaniker fra Sandefjord som startet egen sykkelfabrikk og sportsbutikk bak slottet i 1905. Han hadde erfaring fra tidlige norske sykkelfabrikker i sandefjord og Oslo. Hans egen etablering vokste til en av landets største sporstbutikker, og en god nr. tre på sykkelmarkedet etter Øglænd og Gresvig. Konkurrenten Gresvig (G-sport) kjøpte Sportshuset i 2007. Da hadde all egenproduksjon opphørt for lenge siden.

Hunsfos fabrikker [Bedrift]

Hunsfos Fabrikker var en viktig industriarbeidsplass i Vennesla og Vest-Agder. Her var det papirproduksjon fra slutten av 1800-tallet til den gikk konkurs i 2011.

Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S [Bedrift]

Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble etablert i Moss i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken i Moss ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker, etter hvert innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Det var en del av finske Hackmann da produksjonen, som var flyttet til Rygge i 1971, ble lagt ned i 2007.

Lampefabrikken i Arendal [Bedrift]

De to Oslo-firmaene Sønnichsen og N.Jacobsen gikk i 1932 sammen om å starte egen produksjon av lyspærer. Valget falt på Arendal, og etter hvert kom en tredje kompanjong inn: Giganten Philips - som i årene etter krigen bygde opp en av landets tre store lyspærefabrikker i Arendal, og holdt den i gang til 1982.

Margarinfabrikken Snorre [Bedrift]

I april 1935 kunne Aftenposten melde at en helt ny og moderne margarinfabrikk var under montering på SKøyen. Det var sammenslutningen Oslo Kolonialkjøpmenn som hadde gått sammen om å bygge en egen andelseid margarinfabrikk med navn "Snorre".

Norsk Elektrisk Kabelfabrikk (NEK) [Bedrift]

Norsk Elektrisk Kabelfabrikk lå i industribygget i Christian Kroghsgate 32 ved Akerselva før den flyttet til Bryn i 1955. En stor fabrikk på Årnes var det siste produksjonsanlegget som ble lagt ned i 2004. Da var selskapet eid av nederlandske Draka. NEK ble også videreført som et eget salgsselskap for kabler.

Olav Fidjestøl dreieverksted og Leketøifabrikk [Bedrift]

Det har vært produsert leker her siden 1927. Grunnlegger av bedriften, Olav Fidjeland, døde i 1990. Datteren, Aslaug og svigersønnen Olav Øen overtok og drev sammen til Aslaug døde i 1997. I 2011 overtok Gerhard Spikkeland fabrikken og har planer om å drive den videre.

Peterson AS [Bedrift]

Størmers nye metode for cellulosekoking med sulfat førte til flere etableringer av cellulosefabrikker i Norge på 1880-tallet. M. Peterson & Sønner i Moss var et veletablert handelshus, skipsrederi og industriforetak da det i 1883 etablerte sulfatcellulosefabrikken i Moss som både ble en betydelig arbeidsplass i byen - og ga den den kjente "Mosselukta".

Rosenberg Verft [Bedrift]

Setesdalsbanen [Bedrift]

Smalsporet jernbane som gikk fra Kristiansand og til Byglandsfjord.

Simonsen Elektro [Bedrift]

Krigshelten Willy Simonsen var en av flere oppfinnsomme elektroingeniører som løste utfordringer for motstandsbevegelsen under krigen, fikk delta i de aliertes fremste utviklingslaboratorier i England, og som etter krigen etablerte seg med industrielle videreføringer av krigsinnovasjoner. Radarteknologi ble utnyttet sivilt for fiskeflåtens ekkolodd i selskapet Simrad. Simonsen Elektro ble etter 1970 en pioner på mobiltelefoni i Norge med fabrikker på Løkken og i Oslo.