Spigerverkets 100-årsjubileum i 1953 [Artikkel]

Den 13. juni 1953 kunne Christiania Spigerverk feire sitt 100 års jubileum. Det ble feiret med film om Spigerverket på Colosseum kino. Deretter dro gjestene og de ansatte opp til Nydalen. Der var det dekket langbord for 1800 personer i trådtrekkeriets nye hall. (Hallen var 82 x 20 meter).

Glads Mølle - et av Norges eldste bevarte industribygg [Artikkel]

Den gule trebygningen på østsiden av elva rett ved Vøyenfossen er den eldste bevarte fabrikkbygningen ved Akerselva: Glads mølle fra 1736. Den ble startet som papirmølle av handelshuset Collett & Leuch, og ble drevet som en del av den større papirfabrikken Bentse Brug. Fredrik Glad på Grefsen Gård overtok mølla i 1798 og drev den til denne typen papirproduksjon i liten skala ble avlegs. Fra 1880 ble bygningen overtatt av Hjula Væverier. Bygningen ble fredet i 1967.

Akerselva Remix - Bjølsen [Artikkel]

Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Bjølsen og Akerselvas høyeste foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra kornmalingen i Bjølsen valsemølle.

Gass i kuletanker - Moss Rosenberg LNG-tankskip [Artikkel]

Utviklingen av skipstypen for transport av naturgass i flytende form - LNG-skip - regnes ofte som et av Norges fremste bidrag til verdens teknologiutvikling, en av våre største ingeniørbragder og blant Norges fremste oppfinnelser. Skipstypen ble utviklet i Kværner-miljøet på Moss Rosenberg verft og i Lodalen i Oslo.

Fjerdingen - bydelen som ble borte [Artikkel]

Nedenfor Nybrua langs vestre bredd finnes fortsatt gatestubber som tydelig bærer gamle navn. Et eksempel er Slåmotgangen, oppkalt etter Hans Olav Slaamodt som i begynnelsen av 1800-tallet hadde gartneri ned mot elven. Andre navn er Øvre og Nedre Vaskegang som antyder vaskeplasser ved elva fra gammelt av. Hovedgata er Christian Krohgs gate, som fram til 1890-åra het Fjerdinggata.

Vaterland - en beryktet bydel [Artikkel]

«De fleste har sikkert hørt eller lest en hel del om det beryktede Vaterland fra gamle dager». Slik lyder innledningen i «En politimanns erindringer – Trekk fra det mørkeste Kristiania» gjengitt i St.Hallvard i 1937. Andre beskrivelser forteller om «et pittoresk område med kronglete gater, snekker i elva og trehus». Sannheten ligger vel et sted midt i mellom, men kan være vanskelig for oss å finne svar på i dag. Det meste ble nemmelig jevnet med jorda i 1960-årene og erstattet av høyhus og trafikkmaskiner. To broer forsvant, Schweigaards bru og Bispebrua, og alle båtene som lå tett i tett er også borte. Småbåtene måtte flytte til Hovedøya. I dag utgjør Vaterlandsparken et pusterom i bydelen, men det er også her vi må si farvel til Akerselva før den forsvinner under en 500 m lang kulvert, og til slutt renner ut i fjorden ved Bjørvika.

Nydalen - fra bruksby på landet til Nydalsbyen [Artikkel]

Nydalsbyen - boliger, hotell, T-bane, TV-studioer, teater, campus, kontorer, kafeer og restauranter. Langs dette stykket av Akerselva kan vi se store og typiske forandringer av byens industriområder fra industrialisering til avindustrialisering. Rundt 1850 vokste dette stille jordbruksområdet i Aker til et typisk brukssamfunn med store fabrikker omgitt av arbeiderboliger, skoler, forsamlingshus og et yrende foreningsliv. Hele dalen ble dekket av fabrikkbygninger med tusenvis av arbeidere som produserte myke tekstiler og hardt metall. Etter drøyt 100 år som sentralt industriområde begynte industrien å forsvinne. Nydalen ble gradvis tatt i bruk til nye behov i byen. Mange av de røde mursteinsbygningene er bevart mellom alle nybyggene som erstattet industrien.

Kvaerner-filmer [Artikkel]

Film fra Kværner Brug i Lodalen ca. 1997, produsert av Holmenkollen Filmteam i samarbeid med Norsk Teknisk Museum.

Industribyen Mandal [Artikkel]

Fabrikdriften her har i de senere år taget et opsving, så man skulde tro sig hensat i en af Englands småstæder. Røgsylerne fra de høye, fritstående piber og dampens pusten og stønnen ser og hører man overalt. Sitatet over kunne leses i Verdens Gang i 1869, en avis som utkom i Oslo fra 1868 til 1923. Her retta den blikket ut av hovedstaden, til en industriby som gjorde seg bemerka nasjonalt. Blikket var retta mot Mandal.

Gruvene i Akersberget [Artikkel]

Øverst oppe på Akersberget på vestre bredd, kneiser bygdekirken Gamle Aker kirke, byens eldste bevarte bygning, fra 1100-tallet. I berget under kirken, var det gruvedrift etter sølv allerede på 1100-tallet og på 1500-tallet.

Elvas forurensing [Artikkel]

«Vandet i Elven er ganske stinkende og bedærvet og utjenligt til menneskelig bruk» stod det å lese i et innlegg i Morgenbladet allerede i 1861. Fra dag én slapp industrien avfall ut i Akerselva i form av kjemikalier, bleke- og fargestoffer, hestemøkk og andre uhumskheter. Og ikke bare det; mye av byens kloakk fant også veien ut i Akerselva. Ved århundreskiftet var stanken i elven blitt så sterk at det ble nødvendig å sette i gang en undersøkelse av vannet. Særlig ille var det på søndager og andre helligdager da Brukseierforeningen stengte vannet øverst ved Maridalsoset for å øke vannmengden og trykket ellers i uken. Kommunen og brukseierne klarte aldri å få til en løsning på forurensningsproblematikken. Derfor forble Akerselva «du gamle du grå» inntil industrien var nedlagt, kloakkerensingen fikk et visst omfang frem mot 1980-årene, og man begynte en opptrapping av arbeidet med å fullføre de gamle planene om parker, og turveier og grøntdrag langs Akerselvas bredder.

Barnearbeid [Artikkel]

Barn var attraktiv arbeidskraft i fabrikkene. I andre halvdel av 1800-tallet var barnearbeid svært utbredt i industrien, og akseptert som en nødvendighet og et gode også for barna selv. Først i 1892 kom det lovmessige innstramminger som skulle bøte på den groveste utnyttelsen av barn som arbeidskraft .

Aamodt bru - et kulturminne på avveie? [Artikkel]

Hvem er det som tramper på min bru? Aamodt bru kunne nesten være hentet ut av eventyret, og inskripsjonen gir ytterligere liv til fantasien: ”100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch”. Skiltet var alvorlig ment som en advarsel da brua var ny. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850. Den taktfaste marsjen skapte svingninger som skal ha vært en av årsakene til at brua brast. At frigang var å foretrekke framfor soldatmarsj har siden blitt tolket symbolsk. Lillebjørn Nilsen har sunget om både skiltet og brua i sangen ""Far har fortalt."

Forskning: Det fleksible arbeidsliv [Artikkel]

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har siden 1987 gitt ut årboka Arbeiderhistorie. Arbeiderhistorie er en rikt illustrert årbok som presenterer artikler og dokumentasjon om arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie. Artiklene samles gjerne om temaer. I 2015-utgaven har et forskningsprosjekt i Museumsnettverket for arbeiderkultur og arbeidsliv gitt temaet: Det fleksible arbeidsliv. Alle artiklene er tilgjengelig på nett.

Historiske kart fra Elvebakken / Ankerløkken, Akerselva [Artikkel]

Hønse-Lovisas hus [Artikkel]

Hønse-Lovisas hus har fått sitt navn etter en skikkelse i Oskar Braatens skuespill "Ungen" fra 1911. Hønse-Lovisa er en modig og generøs kvinne som tar seg av barna til jentene som arbeidet på fabrikkene langs elva. Huset ble sannsynligvis satt opp som sagmesterbolig omkring 1800, og har vært både bolig for mestre og arbeidere, lager og butikk. I falleferdig tilstand ble den tatt i bruk av kunststudenter før en forfatter satte huset i stand i samarbeid med kommunen. I dag drives stedet som en liten kulturkafé hvor historie møter diktning og samtidskunst.

Aker Kværner stålrør styrekabel - høyteknologi for oljeindustrien [Artikkel]

Umbilical - eller navlestreng - er den typiske betegnelsen for avanserte kabler brukt i oljeindustrien. Ulike profiler kan inneholde et stort antall rør i flere dimensjoner og kabler for kraft- og signaloverføring f.eks. fra en plattform til et brønnhode under vann. Aker Kværner var et av de norske selskapene som spesialiserte seg på dette, og fikk store leveranser til oljeindustrien. Her fortelles historien om utviklingen av Aker Kværners / Aker Subseas løsninger av en tidligere ansatt:

Akerselva, du gamle og grå! [Artikkel]

Vilhelm Dybwad (1863-1950) var advokat og forfatter og visedikter, og en markant figur i Oslos teater- og revyliv. Blant hans svært mange vise- og revytekster er det særlig Akerselva-sangen fra 1906 som blir husket og knyttet til Oslo. Mange oppfatter akkurat denne sangen som selve "Oslo-hymnen" - og det til tross for at teksten er en ironisk kommentar til den skitne Akerselva! Teksten satt til en østerriksk melodi ble først fremført av Centralteaterets stjerne og mangeårige teatersjef Harald Otto i teaterets underholdningsforestilling Verdens Undergang.

Kroghstøtten - byens første monument [Artikkel]

Minnestøtten over Christian Krohg ved Nybrua er byens første offentlige monument. Støtten ble reist i 1833 til minne om en av heltene fra 1814, stortingspresident Christian Krohg. Det er en obelisk av støpejern laget ved Nes jernverk etter tegning av tidens store arkitekt Christian H. Grosch. Den står på en bred sokkel, og på vestsiden ligger en sørgmodig norsk løve med sin øks mellom labbene. På sokkelen står innskriften: Fædrelandets varme Talsmand, Norges trofaste Søn, Sandhedens beskjedne Tolk.

Kølapålsen [Artikkel]

Hans Arnt Hartvig Paulsen drev sin kullforretning fra området på østsiden av Akerselvas utløp i Bjørvika som i dag bærer navnet Paulsenkaia. Paulsen hadde vært til sjøs som ung, ble skipsoffiser og fikk gode handelsforbindelser i England og gode inntekter som han benyttet til å slå seg opp i Oslo. Han investerte i eiendom og ble Oslos ledende kullhandler. Han gikk for å være en særpreget personlighet som ga opphav til mange historier og skrøner hvor "Køla-Pålsen" var hoverperson som helt eller anti-helt. "Køla-Pålsen" havnet ofte i mange pussige og pinlige situasjoner som han enten havnet i eller kom seg ut av på grunn av sine grovinnstilte sosiale antenner og skarpe replikk. At mange av historiene om Køla-Pålsen handler om episoder med nazistene og andre verdenskrig viser at historiene ikke nødvendigvis er sanne. Paulsen døde i 1914...

Elva som kommunegrense [Artikkel]

Til 1859 var Akerselva grense mellom byen og landet, mellom Christiania og Aker. Det året ble grensen skjøvet lenger østover på Akers bekostning, men det var bøndene i Aker glade for. Det var de som hadde ivret for byutvidelse for å slippe sosiale utgifter til den voksende befolkningen langs elva. I 1837 ble det kommunalt selvstyre i landet gjennom formannskapslovene. Da ble også Aker et selvstyrt herred med et formannskap valgt av innbyggere med stemmerett. De fleste var bønder, og ingen var kvinner. Aker trengte også et eget herredshus, og det ble det råd til etter 1850. Herredet valgte å reise sin administrasjonsbygning så nær bygrensen som mulig, for kontakten med byen og statsmyndighetene var viktig. Tomten fant de ved Nybrua fra 1827, som var blitt hovedinnfartsveien til byen og forbandt Trondhjemsveien med Storgata. Herredshuset på Trondheimsveien 3 var et samarbeidsprosjekt mellom Sparebanken og kommunen, og det sto ferdig i 1853. Sparebanken var byggherre, og kommunen leide lokaler for herredsstyret og kontorplass for ordfører, kasserer og andre tjenestemenn. De første årene lå herredshuset i Aker, men fra 1859, lå det i Christiania. Og der ble det liggende – og enda mer sentralt i byen etter nok en byutvidelse i 1878, helt til hele hele Aker ble en del av Oslo i 1948.

Kolerakirkegård og epidemilasarett [Artikkel]

I 1833 ble byen rammet av en voldsom kolera-epidemi. Byen hadde ikke sykehusplass til alle som ble syke, og som nødløsning ble skolen på Ankerløkka tatt i brukt til lasarett. Sykdommen var svært dødelig, og de mange dødsfallene gjorde at byen også slapp opp for gravplasser på kirkegården. I all hast ble Ankerløkkens Kirkegaard anlagt – beliggenheten ved kolerasykehuset var praktisk, siden det var kort vei å frakte likene.

Ankerløkka - høytorg og busstasjon [Artikkel]

Ankerløkken - området fra Jacobs kirke til Nybrua og Storgata hadde vært kolerakirkegård. Da kirkegården ble nedlagt tok Oslo kommune området i bruk til bl.a. nye Jakobs kirke, gassverket, øvelsesplass for brannvesenet, høytorg, kjøttkontrollstasjon og elektrisitetsverk. Statens kirkemyndighet, Stiftsdireksjonen, protesterte: Den ville anlegge en park rundt kirken, og mente staten eide området. Byen gikk seirende ut av den bitre kampen og beholdt Ankerløkka til sine mange nyttige formål.

Den siste høykjøreren på Ankertorget [Artikkel]

Da hestetransport var den viktigste kommunikasjonen var lett tilgjengelig hestefôr også midt i byene av stor betydning. Et høytorg hvor dyrefôr ble fraktet til og solgt var selvsagt i alle byer. I Oslo lå Høytorget på Ankerløkka i enden av Storgata. I en reportasje i Arbeiderbladet 5. januar 1955 møter vi den siste høykrøreren på Høytorget før den nye tids transport overtok området: Busstasjon for Oslo.

Redskapsfabrikken [Artikkel]

Redskapsfabrikken er den lave mursteinsbygningen midt i Nydalsbyen. Fiskars produserer fortsatt snøskuffer og spader her. Over den sørligste gavlen troner fortsatt en stor jernring med to store bokstaver: CS. Bygningen ble reist i mange etapper fra 1877. Spigerverket hadde ekspandert jevnt på østsiden av elva i over 20 år, og trengte nå et nytt fabrikkbygg. Her ble det samlet over 40 klippemaskiner for spiker som ble drevet av kraft fra elva. I 1912 startet Spigerverket egen produksjon av redskaper. En fabrikk lenger nede i elva, i gamle Bentsebrugs papirfabrikk, ble kjøpt og utstyr og folk flyttet til Nydalen. "Norges-spaden" ble et kjent varemerke. Etter hvert overtok redskapsproduksjonen hele bygningen mens spikerproduksjonen ble flyttet til stadig større og mer moderne lokaler.