06. Aug 2014 Minde Sjokoladefabrikk [Bedrift]

Bergens stolte sjokoladefabrikk, Minde, var stort sett en lokal hemmelighet til den i en stor nysatsing på 1990-tallet utfordret de to sjokoladedominantene Freia og Nidar i byrivalene Oslo og Trondheim. Suksess fulgte i så stor grad at den gamle sjokoladefabrikken ble et attraktivt industriinvesteringsobjekt. Konkurrenten Brynilds i byillebror Fredrikstad slo til og kjøpte hele Bergens stolthet i 2006, og flyttet produksjonen til ny fabrikk i den fordums plankebyen i 2011.

06. Aug 2014 Sjokoladefabrikker og sukkervarer [Bransje]

SJokolade- og sukkervarefabrikkene i Norge er pr. 2014 redusert til 4 stk, som sysselsetter ca. 1000 mennesker. Freia (Mondelez), Nidar (Orkla), Brynilds og Hval. Etter etableringen av Freia i 1889 fulgte en strøm av mer eller mindre industrialiserte sjokolade- og dropsfabrikker i mange norske byer. Gradvis ble disse fusjonert inn i hverandre eller utkonkurrert.

23. Jun 2014 Transparent Emballasje - Amcor Flexibles Drammen [Bedrift]

Har du tenkt på hvem som lager potetgullposene? Emballasje med fargetrykk hører til 1900-tallets største nyskapinger i varehandelen. For plastfabrikkene etablert etter 1950 ble trykt plastemballasje et hovedområde. I Drammen lå en av de største fabrikkene, helt til den ble lagt ned i 2012.

14. Jan 2014 Gastor Radiofabrikk - "Minst to radioapparater i hvert norske hjem" [Bedrift]

Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle.

06. Aug 2013 Becotek - Johnson Metall (E. Engebretsen & Sønn) [Bedrift]

Da støperibedriften Becotek på Modum ble lagt ned i 2012 var det slutt for en høyt spesialisert metallstøperibedrift som ble startet i 1948 av Eugen Engebrektsen og hans sønner ved Kongsfossen i Modum. Bedriften hadde under navnet Johnson Metall og skiftende eierkonstellasjoner fått en solid plass på verdensmarkedet, med kulelagre for oljeindustrien som siste store produkt.

06. Aug 2013 Metall-Hansen på Kampen [virksomhet]

03. Jul 2013 Kongsberg Esco [virksomhet]

28. Jun 2013 Korni produksjon av flatbrød juni 2013 [Bildekarusell]

20. Jun 2013 Korni - Vestfold Flatbrødfabrikk [Bedrift]

Korni flatbrød er et av de mest ikoniske hverdagsproduktene i norske hushodninger med sitt nesten uforandrede produkt, innpakning og design siden 1947. For trafikanter langs E18 har også Korni-fabrikken ved Tønsberg blitt et landemerke med sine store gule bokstaver på taket. Nesten 100 år etter starten av Vestfold Flatbrødfabrikk i Barkåker ved Tønsberg ble Korni-fabrikken lagt ned i 2013.

07. Jun 2013 Olav Fidjestøl dreieverksted og Leketøifabrikk [Bedrift]

Det har vært produsert leker her siden 1927. Grunnlegger av bedriften, Olav Fidjeland, døde i 1990. Datteren, Aslaug og svigersønnen Olav Øen overtok og drev sammen til Aslaug døde i 1997. I 2011 overtok Gerhard Spikkeland fabrikken og har planer om å drive den videre.

07. Jun 2013 Bredalsholmen Dokk [Bedrift]

Dokken ble påbegynt i 1873 av Christiansand Dokcompagnie, og var da landets største private dokkanlegg. Tre år senere kunne det første skipet dokkes. I 1908 ble dokken overtatt av Kristiansands Mekaniske Verksted og var i bruk som reparasjonsdokk til KMV ble nedlagt i 1988.

27. May 2013 Vaterland - en beryktet bydel [Podcast]

«De fleste har sikkert hørt eller lest en hel del om det beryktede Vaterland fra gamle dager». Slik lyder innledningen i «En politimanns erindringer – Trekk fra det mørkeste Kristiania» gjengitt i St.Hallvard i 1937. Andre beskrivelser forteller om «et pittoresk område med kronglete gater, snekker i elva og trehus». Sannheten ligger vel et sted midt i mellom, men kan være vanskelig for oss å finne svar på i dag. Det meste ble nemmelig jevnet med jorda i 1960-årene og erstattet av høyhus og trafikkmaskiner. To broer forsvant, Schweigaards bru og Bispebrua, og alle båtene som lå tett i tett er også borte. Småbåtene måtte flytte til Hovedøya. I dag utgjør Vaterlandsparken et pusterom i bydelen, men det er også her vi må si farvel til Akerselva før den forsvinner under en 500 m lang kulvert, og til slutt renner ut i fjorden ved Bjørvika.

27. May 2013 Gruvene i Akersberget [Podcast]

Øverst oppe på Akersberget på vestre bredd, kneiser bygdekirken Gamle Aker kirke, byens eldste bevarte bygning, fra 1100-tallet. I berget under kirken, var det gruvedrift etter sølv allerede på 1100-tallet og på 1500-tallet. Sølvet lå i en gang av grønnstein som gikk gjennom fjellknausen litt vest for Maridalsveien. Etter at malmen var sprengt ut, lå en dyp kløft tilbake gjennom fjellet. Fra den gikk det ganger vannrett inn i fjellveggen. En av dem ble gjenfunnet og fredet i 1975. På folkemunne het stedet Dragehullene, og det knyttet seg mange sagn til fjellet. Nå finnes bare vestveggen, etter at hele knausen øst for kløften ble sprengt bort for hundre år siden for å gi plass til A/S Olaf Larsens Chokoladefabrik «Asola», med sin høye fabrikkpipe.

24. May 2013 Vaterland - Akerselvavandring hovedsone 11 [Kulturminnerute]

Akerselva forsvinner under Oslo S ved Vaterlandsparken, bak Oslo Plaza. Før den nye sentralstasjonen la elva helt under lokk var det en stor småbåthavn i området. Området på vestsiden av elva kalles tradisjonelt for Vaterland, mens Grønland er området på østre bredd.

24. May 2013 Elvebakken og Ny York - Akerselvavandring hovedsone 9 [Kulturminnerute]

Mellom Elvebakken og nedre Grünerløkka som ble kalt New York renner Akerselva i fine buer mellom mange mindre industribygg som har spennende historier.

24. May 2013 Fjerdingen - Akerselvavandring hovedsone 10 [Kulturminnerute]

Mellom Ankertorget og Hausmanns bru finner vi det som tidligere var kjent som Fjerdingen. Nå betrakes det vanligvis som øvre del av Vaterland, men vi holder oss på Fjerdingen og inkluderer også en nedre del av Grünerløkka - strengt tatt på "feil" side av elva...

24. May 2013 En bestilling utenom det vanlige [Podcast]

Kristiania Kunststøperi fikk en bestilling litt utenom det vanlige en dag under forbudstiden på 1920-tallet. Den kanskje naive verksmesteren Kristian Reistad fortalte om episoden:

24. May 2013 71_Styrtebad_Bagaas_Lyd [Podcast]

Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.

24. May 2013 Styrtebad på Bagaas [Artikkel]

Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.

24. May 2013 Nedre Foss - Akerselvavandring hovedsone 8 [Kulturminnerute]

I dette området ved Akerselva ligger elvas eldste vadested og nederste foss. Grünerløkka i øst bindes sammen med vest i den nyutviklede bydelen på den gamle industritomten Vulkan.

24. May 2013 64Schultzehaugen_Lyd [Podcast]

Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.

24. May 2013 64Schultzehaugen_Lyd2 [Podcast]

Øvre Schultzehaugen med adresse Maridalsveien 33, har ikke lenger finérsag eller andre industrielle spor, men murbygningene fra 1860-årene er bevart. I 1896 overtok Kristiania Indremisjon denne delen og dannet Kristiania hjem for arbeidsløse. Inntil hundre mann fikk arbeid hver dag med å hugge ved, og det ble etter hvert opparbeidet svære vedlagere som dekket store deler av byens behov. Vedhuggeriet var i drift frem til midten av 1950-åra, da det måtte vike for et nybygg. I de eldre bygningene drev misjonen aldershjem for menn fra 1917 til midten av 50-årene. Fram til 2003 var dette hovedkontor for Kirkens Bymisjon og i . I 2012 er det bare privatboliger på denne adressen. Våningshuset på Nedre Schultzehaugen i Maridalsveien 29, eksisterte helt til det brant ned i 1970-årene. I mellomtiden var det lenge direktørbolig for de tre teglverkene i området, Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Oslo Lysverker overtok Nedre Schultzehaugen og oppførte i 1938 verksteds- og lagerbygninger av tegl her i funksjonalistisk stil. Anlegget dannet en nesten lukket firkant med den gamle hovedbygningen i åpningen ut mot elven. Lysverkenes anlegg var i 2001 fraflyttet, og inn kom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Omtrent 650 studenter får i dag utdannelse som arkitekter og industridesignere her.

24. May 2013 Mangelsgården [Artikkel]

På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.

24. May 2013 101_Mangelsgarden_Lyd [Podcast]

På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.

24. May 2013 Statuer og aluminiumsgryter [Podcast]

Poleszynski er mest kjent for arbeidet han gjorde for Gustav Vigeland. Flere av Gustav Vigelands skulpturer ble støpt på Kunst og metallstøperiet her i Øvre gate 7. Den største jobben Poleszynski gjorde var den store fontenen i Vigelandsparken. Da fontenen var ferdig veide den 16 000 kg. I 1912 begynte Ernst Poleszynski å lage aluminiumskasseroller. Før 1912 hadde Norge importert aluminiumskasseroller fra utlandet. Kasserollene ble så populære at han måtte leie et kjellerlokale på 300 kvadratmeter i Nedre gate 8 for å få plass til den store produksjonen. Bestillingene til aluminiumsfabrikken var økende og fabrikken fikk etterhvert et godt rykte. I løpet av 1. verdenskrig vokste arbeidsbesetningen fra 12 til 20 mann. Til å begynne fikk arbeiderne 50 øre per time. Etter første verdenskrig begynte fabrikken for fullt med å produsere kjøkkenutstyr som kasseroller, suppeøser og vannøser. Etterspørselen av aluminiumsredskaper var stor og Poleszynski ønsket å utvide bedriften. Det viste seg å være vanskelig med lokaler i Oslo og i 1922 kjøpte han derfor et fabrikklokale i Moss. Fabrikken fikk navnet Il-lo-van Aluminiumfabrikker, og ble eter hvert en del av Høyang Polaris / Hackmann. Kunst og metallstøperiet ble igjen i Øvre gate 5 og 7 frem til de 1969 flyttet til Ensjøveien 5. Kristiania Kunst og Metallstøperi eksisterer fortsatt. De gangene ”Sinnataggen” har vært stjålet og ødelagt har Kristiania Kunst-og Metallstøperi reparert den.