Fjerdingen - Akerselvavandring hovedsone 10

Mellom Ankertorget og Hausmanns bru finner vi det som tidligere var kjent som Fjerdingen. Nå betrakes det vanligvis som øvre del av Vaterland, men vi holder oss på Fjerdingen og inkluderer også en nedre del av Grünerløkka - strengt tatt på "feil" side av elva...

Neste hovedsoner:  Elvebakken (Fjerdingen) Vaterland | Akerselva Digital: Alle soner, oversikt 

Fjerdingen utgjorde i likhet med Vaterland lenger nede, en forstad til Christiania. Elva og Nybrua var også grense mellom Christiania og Aker kommune til 1859. Aker ble innlemmet i Oslo i 1948, men hadde hatt sitt rådhus og kommunekontorer i Oslo, her ved Akerselva.

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Akerselva Remix - Fjerdingen

    Kjenningsmelodi for Fjerdingen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Schous Bryggeri.

  • Fjerdingen - bydelen som ble borte

    Nedenfor Nybrua langs vestre bredd finnes fortsatt gatestubber som tydelig bærer gamle navn. Et eksempel er Slåmotgangen, oppkalt etter Hans Olav Slaamodt som i begynnelsen av 1800-tallet hadde gartneri ned mot elven. Andre navn er Øvre og Nedre Vaskegang som antyder vaskeplasser ved elva fra gammelt av. Hovedgata er Christian Krohgs gate, som fram til 1890-åra het Fjerdinggata.

  • Schous Bryggeri

    Et landemerke ved Nybrua der Grünerløkka starter er Schous bryggeri. Dette var et av byens ledende bryggerier, startet i 1821 av Christian Schou. Det lå først ved Fjerdingen i Chr. Kroghs gate, fra 1873 i Trondheimsveien 2. Bryggeriet ble fusjonert med Frydenlund i 1962, oppkjøpt av Nora i 1978, og nedlagt i 1982. Anlegget omdisponert til bl.a. Undervisningslokaler for BI. I dag rommer Schou-kvartalet bl.a. Oslo kommunes Kulturskole og Pop-senteret.

  • Elva som kommunegrense

    Til 1859 var Akerselva grense mellom byen og landet, mellom Christiania og Aker. Det året ble grensen skjøvet lenger østover på Akers bekostning, men det var bøndene i Aker glade for. Det var de som hadde ivret for byutvidelse for å slippe sosiale utgifter til den voksende befolkningen langs elva. I 1837 ble det kommunalt selvstyre i landet gjennom formannskapslovene. Da ble også Aker et selvstyrt herred med et formannskap valgt av innbyggere med stemmerett. De fleste var bønder, og ingen var kvinner. Aker trengte også et eget herredshus, og det ble det råd til etter 1850. Herredet valgte å reise sin administrasjonsbygning så nær bygrensen som mulig, for kontakten med byen og statsmyndighetene var viktig. Tomten fant de ved Nybrua fra 1827, som var blitt hovedinnfartsveien til byen og forbandt Trondhjemsveien med Storgata. Herredshuset på Trondheimsveien 3 var et samarbeidsprosjekt mellom Sparebanken og kommunen, og det sto ferdig i 1853. Sparebanken var byggherre, og kommunen leide lokaler for herredsstyret og kontorplass for ordfører, kasserer og andre tjenestemenn. De første årene lå herredshuset i Aker, men fra 1859, lå det i Christiania. Og der ble det liggende – og enda mer sentralt i byen etter nok en byutvidelse i 1878, helt til hele hele Aker ble en del av Oslo i 1948.

  • Kroghstøtten - byens første monument

    Minnestøtten over Christian Krohg ved Nybrua er byens første offentlige monument. Støtten ble reist i 1833 til minne om en av heltene fra 1814, stortingspresident Christian Krohg. Det er en obelisk av støpejern laget ved Nes jernverk etter tegning av tidens store arkitekt Christian H. Grosch. Den står på en bred sokkel, og på vestsiden ligger en sørgmodig norsk løve med sin øks mellom labbene. På sokkelen står innskriften: Fædrelandets varme Talsmand, Norges trofaste Søn, Sandhedens beskjedne Tolk.

  • Nybrua

    Nybrua ble anlagt av Karl Johan i 1827. Han ønsket en mer standsmessig innfart til byen enn det Vaterland lenger nede kunne tilby. Strøket fikk derfor et småborgerlig preg, og ble mål for byborgernes søndags-promenader. Her ble byens første offentlige park anlagt, og det første offentlige monument, nemlig Krohgstøtten. Men fattigdommen var aldri langt unna.

  • Gjør Akerselva farbar for prammene

    For hundre år siden var Kristiania-industrien på vei til å tape terreng i forhold til annen industri som lå nær jernbane og havn. "Gjør Akerselven farbar for pramme", lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Løsningen, mente mange, var å kanalisere Akerselva slik at lossefartøyene kunne seile oppover elva og losse lasten direkte inn i fabrikkene og verkstedene. Direktøren ved Vulkan, hevdet at “ Bare ved å mudre opp elva og gjøre den farbar for grundtgående prammer, kunne problemet løses. Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og den allerede ”nu stærkt optagne havn” ville få avlastning fordi "mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme".

  • Hausmanns bru

    Mellom Vaterland og Fjerdingen passerer man Hausmanns bro som tar Hausmannsgata over Akerselva. Den hvite støpejernsbrua fra 1892 ble bygget dønn solid for at den skulle kunne bære kommunens nye dampveivals, veiende 18 tonn. I 1986 ble broen utvidet til 6 felts kjørevei, men «jernblondene» ble bevart for ettertiden.