Arkitektur [Tema]

Lindesnes [Geografisk område]

Mikrofonbesøk på Oslo havn i 1936 [Artikkel]

I en sjelden utereportasje i NRK Radio 16. september 1936 males et bilde av en travel havn i hovedstaden. Et av de siste stoppene gjøres i Bjørvika, der Nyland verksteds direktør Sigurd Pauss intervjues. Han forteller om det som den gang var en av byens viktigste industribedrifter, og som hadde ordrebøkene fulle.

Historiske kart fra Elvebakken / Ny York / Ankerløkken (Akerselva) [Bildekarusell]

oso_hokksund [virksomhet]

Trehusbebyggelsen langs Maridalsveien [Artikkel]

Oppe på vestre brink over Myraløkka ligger en rad med fargerike trehus. Det er Maridalsveien 131-95, og følger vi rekka nedover, kommer vi til Griffenfeldts gate og Vøyenbrua. Rekken av gamle hus fortsetter på den andre siden av gata. Flertallet av disse husene er typiske eldre arbeiderboliger knyttet til Akerselva, oppført i første halvdel av 1800-tallet.

Jens Wangs industribilder fra 1914 [Artikkel]

Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en stor mønstring av blant annet norsk industri for å vise frem det ypperste av teknologi og viktige industribedrifter. Nationaltheatrets fremste teatermaler og scenograf, Jens Wang, fikk i oppdrag å male store portretter av 24 fabrikker over hele landet. Disse bildene ble gitt til Teknisk museum, som ble grunnlagt under Jubileumsutstillingen.

Akerselvafrisen [Artikkel]

Ved Nedre Foss ble det i 2016 anlagt en ny park der hvor en av Akerselvas eldste møller lå. I en steintribune mot plassen ble det lagt en stor frise med 18 motiver fra Akerselvas historie. Kunstner Lars Fiske skapte motivene ut fra temaer valgt av tre Akerselva-historikere. Her finner du en "bildetekst" til hvert motiv!

Margarinfabrikken Norge avdeling Bodø [virksomhet]

Akerselva - fra rynke til smil [Artikkel]

I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva sperret lange strekk av elva inne bak gjerder og under fabrikkbygninger, og satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva og opparbeide parker begynte på 1800-tallet. I 1915 ble de første kommunale palner lagt om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Dette arbeidet skulle ta flere år, og begynte mer med spredte parker enn tanke på å se hele elveløpet samlet. Til det var eiendomsforholdene for komplisert og industrivirksomheten ved elva for viktig. Kommunen kjøpte gradvis ledige tomter og anla parker, først i 1915 nedenfor Ankerbrua. På 1920- og 30-tallet ble flere store tomter etter nedlagte teglverk ved elva som Schultzehaugen, Øvre Foss, Myrens og Bjølsen. Her ble industriområdene opparbeidet til parker fra 1930-årene. Gradvis kom andre områder etter, også i regi av private eiere av områder og bygg ved elva som så verdien i å utvikle eiendommer med historisk sus og nærhet til den stadig mer innbydende elva.

Il-O-Van [Artikkel]

Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble registrert som nytt selskap i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken flyttet til Moss, og ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker. Etter hvert ble Il-O-Van innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Fra 1971 til 2007 var produksjonen en del av finske Hackmann.

Biobe Kråkerøy [virksomhet]

Ski [Geografisk område]

Ski er en av Follo-kommunene i søndre Akershus, grenser til Oslo i nord og Østfolfold i sør. Ski er en typisk pendlerkommune, men har også en del jordbruk og industri, og naturlig handel og lagervirksomhet med sin sentrale posisjon i Østlandsregionen med jernbane, E18 og E6 like ved. Industrien er dominert av grafisk produksjon, men har også mekanisk, kjemisk og næringsmiddelindustri.

Lilleborg Ski [virksomhet]

Testelvebakken [Artikkel]

Testtekst fra Dag

Apothekernes Laboratorium (AL / Alpharma) [Bedrift]

Overgang fra håndverk til industri kom også til apotekene på slutten av 1800-tallet. Selv om pillene ble trillet i apotekenes bakrom til langt opp mot 2000-tallet viste moderne legemiddelproduksjon veien med særlig tyske og amerikanske forbilder. På Skøyen vokste apotekernes egen industri frem etter 1920.

Arne Fabrikker [Bedrift]

Hjørnesteinsbedrift i Ytre Arna grunnlagt av brødrene Jebsen i 1846. Den ble en av landets største tekstilfabrikker, med over 1200 ansatte på det meste. Den formet også Ytre Arna til et typisk brukssamfunn som etter hvert ble integrert som en bydel i Bergen.

Axel Jensen Pølsefabrikk [Bedrift]

Pølsemaker Axel Jensen overtok i 1924 et stort fabrikkanlegg i Fredensborgveien, tidligere Fotruna & Centrals bryggeri. Med det etablerte han det som ble en av landets største kjøttvare- og hermetikkfabrikker. Pølsefabrikken ble et begrep i Oslo inntil den ble lagt ned i 1971.

Bakke Mølle [Bedrift]

Da Spigerverket ble startet i 1853 var det både møller og tresliperi i Nydalen. Den omstridte predikanten og fattigmannsvennen Hans Nielsen Hauge startet Bakke mølle i 1811 etter et av sine fengselsopphold. (Det var ulovlig å drive forkynning utenfor kirkene.) Mølla skulle skaffe brød til byens mange fattige. Bakke Mølle brant flere ganger, og ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Etter hvert ble mølla helt omringet av det ekspanderende Spigerverket, og i 1941 ble den kjøpt opp og lagt ned. Spigerverket tok den i bruk som lager og rasjonaliseringskontor.

Ballasthaugen Bruk / Kassefabrikken [Bedrift]

Høvleri og kassefabrikk etablert i 1926.

Becotek - Johnson Metall (E. Engebretsen & Sønn) [Bedrift]

Da støperibedriften Becotek på Modum ble lagt ned i 2012 var det slutt for en høyt spesialisert metallstøperibedrift som ble startet i 1948 av Eugen Engebrektsen og hans sønner ved Kongsfossen i Modum. Bedriften hadde under navnet Johnson Metall og skiftende eierkonstellasjoner fått en solid plass på verdensmarkedet, med kulelagre for oljeindustrien som siste store produkt.

Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir [Bedrift]

Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.

Bergans Meis og Ryggsekk A/S [Bedrift]

Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.

Bergen Blikktrykkeri, Bergen (BBB) [Bedrift]

Bergen Blikktrykkeri var en av de største og mest moderne fabrikkene i Bergen da den ble bygd i Damsgårdsveien 60 i 1913, tegnet av Schak Bull. Den da fem år gamle metallemballasjefabrikken hadde truffet godt på oppgangstiden i hermetikk-industrien. BBB fusjonerte i 1959 med tre østlands-fabrikker til Noblikk, for å hamle opp med konkurrenten Sannem i Fjøsangerveien. I 1965 fusjonerte imidlertid Noblikk med Sannem, og fabrikken på Damsgård ble lagt ned.

Bergen Fjærfabrikk [Bedrift]

Dyner, puter, sengeutstyr