Fargeriet ved Nydalens Compagnie [Artikkel]

Øverst i Nydalen tett inntil dammen ligger et merkelig hus av murstein. Huset er lite, men har et høyt tårn. Huset ble bygd for å riomme fargeriet til tekstilfabrikken Nydalens Compagnie.

"Dampen" - kantine og fabrikkutsalg i Nydalen [Artikkel]

Dette huset i Gjerdrums vei nr. 1 kalles for ”Dampen” og ble bygd i 1870 som spiselokale for funksjonærene på Nydalen Compagnie.

Byen i arbeid 1950: Rolf Kirkvaag på Spigerverket [Artikkel]

Radiostjernen Rolf Kirkvaag i NRK lagde i 1950 et program om industrien i Olso i forbindelse med 900-årsjubileet for byen. Tittelen på programmet var "Byen i arbeid".

Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå! [Artikkel]

"Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå!" Dette var parolen rettet mot industriminister Finn Christensen og Statsminister Gro Harlem Brundtland da hundrevis av sinte og skuffede Spigerverksarbeidere samlet seg i "Spikersuppa" 23 mai 1989. Denne parken med fonteneanlegg mellom Stortinget og Nationathteateret har navn etter Christiania Spigerverk i 1953 hadde skjenket byen i stitt 100-årsjubileumsår. Nå skulle Stortingen beslutte en plan som innebar at Spigerverket i Oslo skulle legges ned.

Aanonsen Jernvarer på Nes i Romerike [virksomhet]

Hvorfor heter det Kuba? [Artikkel]

Den store sirkelrunde plassen på vestbredden av elva rett ved den store kornsiloen er et kjent landemerke, og stedsbetegnelsen Kuba er først og fremst knyttet til denne. Det var en gang fundamentet til Kristiania Gassverks store gassbeholder som stod her fra 1925 til 1973.

Abelone – Vaterlands dronning [Artikkel]

Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker.

En båt under bussterminalen [Artikkel]

Helt fra middelalderen ble korn fraktet oppover Akerselva til kornmølla på Nedre Foss. Hva slags båter ble brukt? Arkeologer fant svar midt i det som i dag er bussterminalen på Grønland! Og ved å se på gamle Oslobilder. 9. Februar 2011 ble det funnet rester etter et lite båtvrak i Schweigaardsgate like utenfor bussterminalen i Oslo. Det var kun rester etter bunnskroget som lå igjen, men vraket som var 5 meter langt og 2 meter bredt kunne gi et godt inntrykk av hvordan båten opprinnelig kan ha sett ut. Årringsanalyser av treverket i båten viste av treverket var hugget en gang mellom 1502 og 1505. Båten har trolig ligget like ved Akerselvas datidige utløp i fjorden ved Vaterland.

Ny York og Nye Grünerløkka [Artikkel]

Flere steder langs Akerselva kan vi studere alle trinn i utviklingen fra kummerlige boforhold på 1800-tallet til designerboliger på 2000-tallet. Byggeboomer både på 1890- og 1990-tallet preger områdene, og et finens mange eksempler på gjenbruk av boligfelt til industribygg og tilbake til boliger igjen. Et eksempel er Nedre Gate 8: Her ble et lite trehus revet i 1898 for å gi plass til tobakksfabrikken Hartog. På 2000-tallet var det biligformål som ga størst fortjeeste for eiendomsutviklerne, og igjen ble adressen til bolighus: farbikken ble gjort om til utleieboliger i kategorien "leilighetshotell".

Med kano fra Skarpsno til Nybrua en lørdagsnatt [Artikkel]

I denne fortellingen fra Aftenposten 11.september 1948 får vi høre om et ungt par fra Oslos vestkant som padler ut fra Skarpsno i kano en tidlig høstnatt i 1948 og våger seg opp i skumle strøk langs Akerselvas nedre del. De passerer fjordrestaurantene, Vippetangen, og tar elveleiet oppover. Passerer Bispebroa, Schweigaards bru (ingen av disse eksisterer lenger) padler under Vaterlands bru og nesten opp til Nybrua:

HAUSMANIA En alternativ byvirkelighet, en motsats til mainstream [Artikkel]

På en nedslitt fasade ved Elvebakken finner du et gjenkjennelig blått skilt som forteller at Hausmannsgate 42 er et brukerstyrt byøkologisk boliginitiativ. Hvis du leser videre får du vite at huset ble regulert til bevaring av et enstemmig bystyre 18.juni 2008, men tømt og gjenmurt 11 februar 2010. Skiltet er overraskende underskrevet av Oslo Byes Vel Vel, og med denne signaturen begynner du å forstå at du står ved et virkelig alternativt boligmiljø. Naboeiendommen Hausmania med sin lukkede gatefasade og fargesprakende sidevegger yrer likevel av liv. Dette alternative kulturhuset har utviklet seg gradvis siden de første kunstnerne flyttet inn i år 2000. Oslo kommune overtok eiendommene i 2004 og hele kvartalet er nå omregulert til bolig, kultur og næring. Ved siden av kunstneratelieer og et lydstudio består Hausmania av Grusomhetens teater, en flerbrukshall, en skatehall, Humla kultur- og revolusjonsverksted og vegankafeen "Den navnløse".

Ankerløkka [Artikkel]

Langs Akerselva, nåværende Hausmanns gate, lå tett med små løkker som på 1700-tallet tilhørte general Hausmann i Mangelsgården, Storgata 36. I 1750-årene ble eiendommen solgt til kjøpmann Christian Ancher og fikk navn etter ham. Sønnen Peder Anker på Bogstad gård solgte arealet nord for Hausmanns gate til Christiania kommune i 1823. I 1830 tok kommunen husene på løkka i bruk til skole for Fjerdingen, fattigstrøket langs Christian Krohgs gate.

Plass for alle? [Artikkel]

Da den første kommunale parken ble anlagt ved Ankerbrua i 1915 var det delvis som et forsøk på å møte problemer med fyll og løsgjengeri i området. Breddene ovenfor og nedenfor Ankerbrua var et yndet oppholdssted for lasaroner og andre som skapte uro og skremte både fastboende, ordensmyndighetene, fabrikkeiere og arbeidere i området. Håpet var at parkene skulle skremme vekk uønskede elementer ved å forskjønne området og la ”skikkelige” folk overta. Problemene forsvant imidlertid ikke av dette.

Meierier og melkeprodukter [Bransje]

Inkluderer meierier, ostefabrikker, tørrmelk- og kondensatfabrikker etc.

Peterson Emballasje - Sarpsborg [virksomhet]

Fabrikken og gata: NRK-møte i 1960 med tidligere Hjula-arbeiderske. [Artikkel]

NRK-reporter Odd Nordland samtaler med 84 år gamle Mina Olsen, som arbeidet ved Hjula veveri ca 1892. Hun forteller litt om arbeidsforhold, fritid og familie. Sendt 1. mai 1962.

Arvid K. Gromholt [Ansatt]

Arvid Konrad Gromholt (f.1937) Sivilingeniør, motorlinjen ved Göteborg Tekniske Institut (GTI), University of Strathclyde, Glasgow. B.Sc. Mech. eng. Ansatt i Kværner fra 1966.

Beierbrua - fabrikkjentenes bru [Artikkel]

Trebrua over elva ved Hønse-Lovisas hus er en av de eldste broene. Den har navn etter eier i 1671, skredder Anders Beyer. Første brua var en enkel gangbro, men i 1837 ble den utvidet til kjørebro. Utover på 1900-tallet trillet det biler her også, men i 1974 brant broa. Da ble den restaurert tilbake til 1837-utgaven av seg selv, og er nå kun gangbro igjen.

Sagene bad [Artikkel]

Sagene bad i Sandakerveien 3 fra 1899 er tegnet av arkitekt H. Schytte-Berg. Badet ble utstyrt med dusjer, badekar og badekoner, og i forbindelse med utbyggingen av Sagene skole i 1926 kom det svømmebasseng på 12,5 meter i tillegg. Finansieringen av badet var det blant annet Kristiania Brændevinssamlags legat som stod for; var det for å bøte på all miseren skapt av for høyt alkoholinntak blant befolkningen tro? Ja og nei: Det var lovpålagt for brennevinssamlagene at overskuddet av driften skulle gå til veldedige formål.

Thunes Verksted og Jernstøperi i Vika [virksomhet]

Eksisterende industri [Tema]

Det er i dag fortsatt en rekke eksisterende industribedrifter i Norge. Næringsmiddelindustri, verkstedindustri og produksjon av både hverdagsvarer og spesialiserte produkter. Selv om tendensen de siste tiår har vært å flytte produksjon til lavkostland, er det fortsatt mange tradisjonelle fabrikker igjen, og stadig nye som dukker opp. Det er til og med eksempler på bedrifter som flytter produksjon tilbake til Norge igjen.

Helly Hansen på Rjukan [virksomhet]

Ankerbrua ei eventyrbru [Artikkel]

Ankerbrua har navn etter Ankerløkka og Ankertorget, som lå der Anker hotell ligger i dag. Brua er en forlengelse av Torggata ut av sentrum. På den andre siden av elva møter den krysset mellom Søndre gate og Markveien, som er begynnelsen på nedre Grünerløkka. Den første brua her ble anlagt i 1874. Det var da en trebru. Dagens bru fra 1926 er i granitt. I I937 fikk brua fire bronseskulpturer av Dyre Vaa, en i hvert hjørne. Disse har eventyrmotiv hentet fra Asbjørnsen og Moe, og Ankerbrua kalles derfor Eventyrbrua i blant. Motivene er Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela. I forbindelse med planene om sanering av Grünerløkka på 1960-tallet var Ankerbrua et av få byggverk som var tenkt bevart.

Grorud Jernvarefabrikk avd. Sagdalen, Skedsmo [virksomhet]

"Pillefabrikken" på Elverum [virksomhet]