Haldenreaktoren - forsknings- og industriprosjekt [Artikkel]

Atomreaktoren i Halden kom i drift i 1959. Det var et prestisjefyllt prosjekt som skulle sette Norge i samtides internasjonalte selskap når det gjaldt energiforskning. Reaktoren ble utviklet av norske forskningsmiljøer, og produsert av norsk industri.

Kværner satser under vann [Artikkel]

Flere Kværnerbedrifter var tidlig på 1980 tallet involvert i forskjellige leveranser og utviklingsprosjekt relatert til utstyr for produksjon av olje og gass plassert på havbunnen. Det var et voksende marked for slikt undervanns produksjonsutstyr og Kværnerbedriftene Rosenberg Verft, Kværner Engineering og Kværner Brug bestemte seg for å satse tungt i dette marked.

Utsikt fra Jerusalem bru [Artikkel]

Mellom Treschows gate og Sandaker har det blitt spent en flott bru med navnet Jerusalem Bru. Dette var Sagenes tusenårsprosjekt, og den åpnet høsten 2011. Den er en del av sykkelveinettet fra Bestumkilen til Sinsen. Navnet stammer fra en husmannsplass og en tidligere papirmølle som lå på nedsiden av den nye brua, på LIlleborgs område.

Hvorfor heter Blå Blå? [Artikkel]

Klubbscenen Blå ble startet i 1998, men det har vært mange forskjellige aktiviteter her opp gjennom årene.

Prismekrone [Artikkel]

Prismekrone laget av rektor Thorleif Gjedebo ved Strykejernet kunstskole

Fargepåvirka [Artikkel]

"Fargepåvirka" er et dikt fra uteserveringen på Blå

Jakobs Kirke [Artikkel]

Jakob kirke, bygget i 1878-80, er en tidstypisk og rikt utformet langkirke, oppført i upusset rød tegl, med markante nygotiske former etter Georg Andreas Bulls tegninger. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen i 1880-81 og har Hyrdenes tilbedelse som motiv.

Hausmanns bru [Artikkel]

Mellom Vaterland og Fjerdingen passerer man Hausmanns bro som tar Hausmannsgata over Akerselva. Den hvite støpejernsbrua fra 1892 ble bygget dønn solid for at den skulle kunne bære kommunens nye dampveivals, veiende 18 tonn. I 1986 ble broen utvidet til 6 felts kjørevei, men «jernblondene» ble bevart for ettertiden.

Grafittikunst i Brenneriveien 9 [Artikkel]

Tidligere var det et stort problem med tagging på bygningene i Brenneriveien 9. Da bestemte Strykejernet kunstskole seg for å bestille kunst til veggene. Det har hjulpet. Ingen tør eller vil tagge over disse flotte kunstverkene.

Oslo yrkesskole [Artikkel]

Det var ikke tilfeldig at Norges første yrkesskole ble plassert på Østre Elvebakke i 1921. Industrien og småvirksomhetene langs elva hadde behov for skolert arbeidskraft; bilmekanikere, snekkere, pølsemakere og hattemakere. I 1925 fikk skolen navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri, i 1948 ble navnet endret til Oslo yrkesskole og i 1976 fikk skolen navnet Elvebakken videregående skole som den fortsatt heter. I dag er Elvebakken er en av de mest populære videregående skolene i Oslo med elever fra alle kanter av byen. Skolen tilbyr flere linjer, blant annet; medier og kommunikasjon, elektrofag, design, håndverk og studiespesialisering med alt fra fysikk til kinesisk.

Lysverkenes sekundærstasjon [Artikkel]

Her nede ved Ankerbroen ligger Ankertorvets Sekundærstasjon, som omformet strømmen fra kraftverket på Hammeren og sendte det ut til gatelys og trikk. Ved Hammeren i Maridalsvannet, kilden til Akerselva, ligger et av Norges første vannkraftverk. Dette var fra år 1900 hovedleverandør av energi til Hovedstaden.

Il-O-Van [Artikkel]

Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble registrert som nytt selskap i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken flyttet til Moss, og ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker. Etter hvert ble Il-O-Van innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Fra 1971 til 2007 var produksjonen en del av finske Hackmann.

Den sårbare elva [Artikkel]

Industrien til tross har Akerselva et rikt dyreliv. Over en periode på 20 år har Oslo kommune brukt over 200 millioner kroner på å stenge kloakkrør og rense elva. Men elva er stadig utsatt. I mars 2011 ble alt liv i Akerselva utryddet av et klorutslipp tilsvarende 240.000 flasker Klorin. Ansvarlig for utslippet som skjedde ved et uhell fra Oset renseanlegg var nettopp Oslo kommunes vann- og avløpsetat. I desember 2012 fant hele 19000 liter fyringsolje fra en hel tankbil veien til Akerselva via avløpssystemene som fortsatt leder til elva, etter et uhell ved fylling av en tank på Ullevål sykehus. Folk i Oslo kunne kjenne både lukten og se sølet, og mange reagerte sterkt på at deres grønne nærområde og tur- og rekreasjonsområd igjen ble skjemmet av forurensing.

"Mannen i treet" [Artikkel]

Elevkunst, Strykejernet kunstskole, Brenneriveien 9

Østkantutstillingen [Artikkel]

Få kjenner historien til det lille rødmalte trehuset som ligger på et hjørne av Ankertorget ved Ankerbrua. Nå holder en barnehage til i huset, men fra 1928 til 1950-årene var dette Østkantutstillingen, et tiltak for å lære arbeiderklassen bedre boligkultur. Initiativtaker til dette prosjektet var Nanna Broch, Oslo kommunes boliginspektør.

Byfornyelse [Artikkel]

Byfornyelse elle byfordyrelse? Standarden på boligene på Grünerløkka var ikke særlig gode før 2. verdenskrig. Bedre ble det ikke i etterkrigsårene da indre by ble offer for saneringsplaner. Riveplanene for området lå der i tiår etter tiår og førte til betydelig forfall. I 1977 ble byfornyelsesprogrammet vedtatt med rehabilitering og nybygging. Et flertall i bystyret bestemte at "selvfinansieringsprinsippet" skulle legges til grunn for byfornyingen. Det betydde at beboerne skulle betale regninga selv. De skulle betale for gårdeiernes forsømte vedlikehold, kommunens manglende oppfølging, for slitasjen etter et par generasjoner beboere, for egen standardheving og for drift av byfornyelsesselskapene. De som var tidligst ute kom brukbart fra det økonomisk. Men utover på 80-tallet økte prisene. Mange av de gamle beboerne måtte flytte. På folkemunne skiftet byfornyelsen navn til byfordyrelsen.

Funkisindustri i Oslo [Artikkel]

Funksjonalismens bygg av armert betong med sine flate tak og strengt komponerte flater med horisontale vindusbånd, buer og terrasser preger også mange av våre industrielle kulturminner. Samtidig som industien igjen begynte å få rom til ekspansjon etter 1930 slo funkis-bølgen inn for fullt. Blant funksjonalismens tidligste signalbygg var det da også mange industribygg, som i stor grad fortsatt kan studeres i Oslo.

Mikrofonbesøk på Oslo havn i 1936 [Artikkel]

I en sjelden utereportasje i NRK Radio 16. september 1936 males et bilde av en travel havn i hovedstaden. Et av de siste stoppene gjøres i Bjørvika, der Nyland verksteds direktør Sigurd Pauss intervjues. Han forteller om det som den gang var en av byens viktigste industribedrifter, og som hadde ordrebøkene fulle.

Trehusbebyggelsen langs Maridalsveien [Artikkel]

Oppe på vestre brink over Myraløkka ligger en rad med fargerike trehus. Det er Maridalsveien 131-95, og følger vi rekka nedover, kommer vi til Griffenfeldts gate og Vøyenbrua. Rekken av gamle hus fortsetter på den andre siden av gata. Flertallet av disse husene er typiske eldre arbeiderboliger knyttet til Akerselva, oppført i første halvdel av 1800-tallet.

Jens Wangs industribilder fra 1914 [Artikkel]

Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en stor mønstring av blant annet norsk industri for å vise frem det ypperste av teknologi og viktige industribedrifter. Nationaltheatrets fremste teatermaler og scenograf, Jens Wang, fikk i oppdrag å male store portretter av 24 fabrikker over hele landet. Disse bildene ble gitt til Teknisk museum, som ble grunnlagt under Jubileumsutstillingen.

Akerselvafrisen [Artikkel]

Ved Nedre Foss ble det i 2016 anlagt en ny park der hvor en av Akerselvas eldste møller lå. I en steintribune mot plassen ble det lagt en stor frise med 18 motiver fra Akerselvas historie. Kunstner Lars Fiske skapte motivene ut fra temaer valgt av tre Akerselva-historikere. Her finner du en "bildetekst" til hvert motiv!

Akerselva - fra rynke til smil [Artikkel]

I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva sperret lange strekk av elva inne bak gjerder og under fabrikkbygninger, og satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva og opparbeide parker begynte på 1800-tallet. I 1915 ble de første kommunale palner lagt om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Dette arbeidet skulle ta flere år, og begynte mer med spredte parker enn tanke på å se hele elveløpet samlet. Til det var eiendomsforholdene for komplisert og industrivirksomheten ved elva for viktig. Kommunen kjøpte gradvis ledige tomter og anla parker, først i 1915 nedenfor Ankerbrua. På 1920- og 30-tallet ble flere store tomter etter nedlagte teglverk ved elva som Schultzehaugen, Øvre Foss, Myrens og Bjølsen. Her ble industriområdene opparbeidet til parker fra 1930-årene. Gradvis kom andre områder etter, også i regi av private eiere av områder og bygg ved elva som så verdien i å utvikle eiendommer med historisk sus og nærhet til den stadig mer innbydende elva.

Il-O-Van [Artikkel]

Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble registrert som nytt selskap i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken flyttet til Moss, og ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker. Etter hvert ble Il-O-Van innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Fra 1971 til 2007 var produksjonen en del av finske Hackmann.

Testelvebakken [Artikkel]

Testtekst fra Dag

Nedregate8 [Artikkel]