Bedrifter

Dette er en seksjonstekst
  • Christiania Stålverk

    To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden.
  • Eivind Kirkeby A/S

    Eivind Kirkeby A/S var en metallvarefabrikk på Ensjø. Produksjonen besto i hovedsak av utstansede masseartikler til radioindustrien, som transformatorblikk. Det ble også produsert stålmøbler som reoler og skap, både for andre og under eget navn.
  • Gastor Radiofabrikk - "Minst to radioapparater i hvert norske hjem"

    Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle.
  • Hovind Jernstøperi & Mek. Verksted A/S

    Jernstøperi og mekanisk verksted som bl.a produserte støpejernsovner. Fabrikken lå opprinnelig på Vålerenga, men flyttet til Ensjø på 1940-tallet da Oslo Kommune kjøpte tomten for å utvide Jordal Idrettsplass.
  • Jarlsberg Mineralvann / Coca-Cola

    Jarlsberg var Norges første lisensierte produsent av Coca-Cola. Jarlsberg Mineralvann startet i Barkåker ved Tønsberg, men på grunn av kravene fra Coca-Cola måtte det bygges et nytt tapperi. Dette ble lagt til Oslo, og åpnet i 1938 som det andre Coca-Cola-tapperiet i Europa. Senere ble det bygget en stor fabrikk på Ensjø, før Jarlsberg gikk inn i Oslo-bryggeriene anført av Ringnes i 1981.
  • Jon Sivert Nielsen

    Historien til det mekaniske verkstedet og metallvarefabrikken Jon Sivert Nielsen er karakteristisk for mye av den mindre industrien i Oslo. Firmaet ble etablert i 1927, vokste jevnt etter krigen, flyttet ut av bykjernen på begynnelsen av 1960-tallet og ble nedlagt på midten av 1980-tallet.
  • Levahn Mek. Versted A/S

    Levahn var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer, først i Pilestredet, og fra 1917 på Ensjø Teglverks gamle tomt. Etter en konkurs i 1933 overtok familien Wiig, og driften dreide seg over mot jernbanemateriell. En ny fabrikk på Ensjø ble bygd i 1946, og denne var i drift til familiebedriften gikk konkurs i 1996.
  • Oscar Skotvedt Mekaniske Verksted A/S

    Skotvedt-gården på Ensjø er en verneverdig industribygning i rød tegl bygd i 1950 for Oscar Skotvedt, som drev maskin- og bilimport, mekanisk verksted og service. Bilimporten ble etter hvert Skotvedts hovedgeskjeft, først med britiske biler, og så med Honda etter 1970. Bygget er på den måten også representativt for "bilbyen Ensjø".
  • Oslo Metallvarefabrikk

    Firmaets hovedproduksjon var tinnvarer. Det produserte for øvrig stanseverktøy og utførte stansearbeid, mekanisk arbeid med dreining, fresing osv.
  • Sunde & Co. Næringsmiddelfabrikk

    Brødrene Alf og Odd Sunde startet Sunco Konserves på Kampen (Brinken 23) i 1938. Produksjonen økte, og i 1942 flyttet fabrikken til et nytt industrilokale på Ensjø. Da disse lokalene ble for små i 1970-årene ble flere alternativer vurdert. En konkursrammet konservesfabrikk i Lærdal i Sogn ble da overtatt, og produksjonen flyttet dit.
  • Thv. Moestue & Co. A/S

    Firmaet drev boktrykkeri, litografisk trykkeri, bokbinderi, linjeranstalt, opsefabrikk eskefabrikk m.v. Særlig kjent for produksjon av trykt emballasje særlig for fryseindustrien. Etablert i 1857 av sønnene til Svend Mostue som drev Bentse Brug. Ny fabrikk på Ensjø ble tatt i bruk i 1948. Firmaet ble nedlagt på slutten av 1980-tallet.
  • Viking Elektriske Fabrikker A/S

    Viking Elektriske Fabrikker startet på Bislet i 1935 med produksjon av elektrisk installasjonsutstyr. fabrikken flyttet til Ensjø, i Skotvedt-gården, og siden til Gladengveien. Produksjon ble gradvis erstattet av agentur ev elektro- og telemateriell, elektroniske lås- og sikkerhetssystemer og annet. I 2015 ble Viking Elektro kjøpt av selskapet Melbye.
  • W. Hagfors Snekkerifabrik

    Firmaet produserte først og fremst dører, vinduer og bygningsinnredninger. Etter 2. verdenkrig bygget firmaet ny fabrikk i Gladengveien 1.