Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
Centrum Bokbinderi [Bedrift]
Bokbinderi startet i 1940 av bokbindermester Rolf Erling Kronkvist. Bedriften hadde store oppgaver bl.a. med verket "Våre Falne", "Musikkens verden", "Norges Bebyggelse" m.v.
Christiania Damp- og Oliemølle A/s [Bedrift]
En del av Lilleborg fabrikker. Fabrikken behandlet linfrø og copra samt i mindre utstrekning rapsfrø og soyabønner. Linoljen ble brukt i maling, til produksjon av grønnsåpe, til impregnering av regntøy, til lakker og til linoleum. Av copra fikk man kokosolje som ble brukt i margarin og til produksjon av såpe.
Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S) [Bedrift]
Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.
Chr. F. Ottesen [Bedrift]
Chr. Klevens Eftf. [Bedrift]
Baker- og konditorforretningen ble grunnlagt i 1894 og hadde brød og spesialgrovbrød som spesialitet.
Christensen Knud Trykkeri [Bedrift]
Christiania Æske- og Cartonnage-Fabrik A/S [Bedrift]
Firmaet produserte esker for industien, som skoesker, esker for fryseindustrien med mer.
Christiania Dropsfabrik A/S [Bedrift]
Fabrikken ble grunnlagt i 1896 og produserte drops, sukkervarer o.l. Etter tre år med Rolf Giørtz som disponent gikk fabrikken inn i sjokolade- og dropsfabrikken Asola.
Christiania Spigerverk (I) [Bedrift]
Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.
Christiansen & Co. [Bedrift]
Bilfirma med generalagentur av amerikanske Indiana og White lastebiler fra 1933. Senere også Opel og Oldsmobile, og etter 1945 alle GM's bilmerker. Eget verksted og fabrikasjon av campingtilhengere.
Christiansen H & Co. [Bedrift]
Galvaniseringsbedrift med tilhold i Sagveien 23 pr. 1957.
Chromtrykk A/S [Bedrift]
Firmaet drev med trykk av skilt, plakater, radioskalaer, maskinskilt, linjaler etc.
Colbjørnsen & Co. A/S [Bedrift]
Tidligere bilforretning og importør i Oslo. Forhandlet tidligere særlig vinterutstyr, snowmobiler m.m., dieselmotorer for industrien. Hadde også eget verksted med en viss produksjon av bl.a. spesialploger.
Colgafabriken [Bedrift]
Conrad Langaard Tobakkfabrikk [Bedrift]
Conrad Langaards tobakkfabrikk var en av de første tobakksfabrikkene i Norge, etblert i 1854, og ble en av de største. Fabrikken i Pilestredet ble bygd i 1870, og holdt tobakksproduksjonen i gang helt til 1988. Olav Thon kjøpte Langaards fabrikk, la ned produksjonen og bygde boligkomplekset Lille Bislett fra 2005.
Copal, Kjemisk Fabrikk A/S [Bedrift]
Copal Kjemisk Fabrikk A/s [Bedrift]
Fremstilte kitt, maling, lakker, fernisser, beiser og kjem.tekn. Småart. Kjem. fabr. Gaten er sanert. Lå langs nordsiden av Østbanehallen ned mot Akerselva.
De Forenede Ullvarefabriker A/S [Bedrift]
Firmaet ble grunnlagt i 1916 ved sammenslutning av Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik og Grorud Tekstilfabrik.
Den Kooperative Landsforenings Sjokoladefabrikk A/s [Bedrift]
Selskapet produserte alle typer sjokolade og drops. Hovedproduktene var Jotun Kakao og Salong-Sjokolade
Den Lille Strikkestua [Bedrift]
Den Norske Blyantfabrikk A/S [Bedrift]
Firmaet produserte blyanter og var Norges eneste blyantfabrikk. Den ble lagt ned i 1972 etter å ha flyttet til Vaterland i en gård som ble sanert. Under saneringen ble produksjonsutstyr og lager skadet, og det ble ikke skaffet erstatningslokaler for den lille fabrikken, og innehaveren valgte å legge ned.
Den norske Eterfabrikk A/S [Bedrift]
Den norske Eterfabrikk (DnE) er et farmasøytisk og kjemisk selskap som utvikler, produserer og markedsfører medisiner, kosmetikk og kjemikalier. DnE er verdens eldste eterfabrikk og en av få gjenværende produksjonsbedrifter i Oslo. Den ble etablert den 2. februar 1900 og er landets eneste produsent av eter. Fabrikken har kunder innen apotek og sykehus, sport og friluftsliv, laboratorier, finkjemikalieleverandører og faghandel. Den eksporterer til en rekke land i verden.
Den norske Pyjamasfabrikk [Bedrift]
Liten konfeksjonsfabrikk i tredje etasje i en bakgård i det sanetre Vaterland. Elvegata gikk omtrent der dagens Vaterlandpark ligger. Bygningene ble revet i 1959.
Den Norske Remfabrik A/S [Bedrift]
Den Norske Remfabrikk var en av de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien. Industrialiseringen forsterket seg selv på den måten. Reimer og akslinger var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det intrikate systemer av akslinger, gir og veksler som alt ble bundet sammen av reimer av lær, gummi eller senere syntetiske materialer. Da prisene og størelsene på elektormotorer sank drastisk etter 1950, fikk hver maskin sin egen motor. Behovet for reimer forsvant nesten helt, og de mange reimfabrikkene ble lagt ned. Den Norske Remfabrikk fant imidlertid markeder for sine spesialprodukter i mange tiår til.
Den Norske Sagbladfabrikk [Bedrift]