kps [Bildekarusell]

Emaljefabrikken i Enebakk [virksomhet]

Gjøvik [Geografisk område]

"Den hvite by ved Mjøsa", Opplands hovedstad, var også et industrielt sentrum for regionen. Lokale ressurser som skog og potet ga grunnlag for sagbruk og treforedling som Hunton, og brenneri- og potetforedling i det som i dag er Hoff. Mustad satte Gjøvik på verdenskartet innen fiskekroker.

Holmen Brænderi [virksomhet]

Akerselva Digital - delt i hovedsoner [Kulturminnerute]

Akerselva Digital er en vandringsguide til Akerselvas industrihistorie. Dette er en inngang til undersoner langs elva hvor du finner mer innhold i hver enkelt sone.

Akerselvasangen spilt på Rådhusklokkene [Artikkel]

Ved Lilleborg renner Akerselva omtrent på samme høyde over havet som Rådhusklokkene! Oslos egen klokkenist Vegard Sandholt spilte fra 1999 til 2013 ukentlige konserter "live" på Rådhusklokkene. På repertoaret sto selvsagt også Akerselva-sangen av Østerrikeren Sprowacher, som ble en "bysang" for Oslo etter at Dybwad satte en småironisk tekst til den til en forestilling på Centralteatret i 1906.

Lilleborg - Akerselvavandring, hovedsone 4 [Kulturminnerute]

Lilleborg er kjent for de fleste som såpemerke, men er også et av de tradisjonsrike industriområdene ved Akerselva, hvor profilerte gründere som Bensten, Treschow og Møller satte sine spor. Såpefabrikken er erstattet av boliger, men såpelukten kjennes fortsatt fra Lilleborgs lagerbygg lengst ned mot Bentsebrua.

Vøyen - Akerselvavandring hovedsone 6 [Kulturminnerute]

De mektige Vøyenfallene er for mange selve symbolet på Akerselvas industrihistorie. Her ligger industriminnene tett, og Oskar Braathens litterære univers er utgangspunkt for både skulpturer og kulturtilbud. Her er også det nye Arbeidemuseet på plass fra sommeren 2013.

Øvre Foss - Akerselvavandring hovedsone 7 [Kulturminnerute]

Ut mot elva øverst på det pulserende Grünerløkka er området av Akerselva som fra gammelt av het Øvre Foss. I området finner man Christiania Seildugsfabrikk og flere andre industriminner - og en hengebro med en spesiell historie.

Nedre Foss - Akerselvavandring hovedsone 8 [Kulturminnerute]

I dette området ved Akerselva ligger elvas eldste vadested og nederste foss. Grünerløkka i øst bindes sammen med vest i den nyutviklede bydelen på den gamle industritomten Vulkan.

Elvebakken og Ny York - Akerselvavandring hovedsone 9 [Kulturminnerute]

Mellom Elvebakken og nedre Grünerløkka som ble kalt New York renner Akerselva i fine buer mellom mange mindre industribygg som har spennende historier.

Bjørvika - Akerselvavandring hovedsone 12 [Kulturminnerute]

Der Akerselva renner ut i Oslofjorden har byen vært som mest i forandring, både med utfyllinger, skipsfarts- og havnefunksjoner i overgangen mellom hav og elv, skipsevrft og kullager, og med dagens endring med nye kultur- og kontrobygg og boliger i den nye Fjordbyen.

Grünerbrua [Artikkel]

Denne brua ligger nokså nøyaktig der hvor det eldste vadestedet over elva gikk, og det var også her den første brua ble anlagt i middelalderen, blant annet som kirkevei vestover til Akerskirken oppe på Akersberget. Lenge var den den eneste broforbindelsen og følgelig viktig for byens forsvar på en tid da byen lå på østre side av elva, der hvor bydelen Gamlebyen ligger i dag. Opp i gjennom historien har brua vært åsted for dramatiske hendelser; både branner og beleiring i forbindelse med stridigheter og angrep, ikke minst fra svensker og dansker under den Nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Mange navn har den også hatt: Frysja bro, Aggers bro, Møllerbroa og Fossbroa.

Grünerbrua, lyd [Podcast]

Denne brua ligger nokså nøyaktig der hvor det eldste vadestedet over elva gikk, og det var også her den første brua ble anlagt i middelalderen, blant annet som kirkevei vestover til Akerskirken oppe på Akersberget. Lenge var den den eneste broforbindelsen og følgelig viktig for byens forsvar på en tid da byen lå på østre side av elva, der hvor bydelen Gamlebyen ligger i dag. Opp i gjennom historien har brua vært åsted for dramatiske hendelser; både branner og beleiring i forbindelse med stridigheter og angrep, ikke minst fra svensker og dansker under den Nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Mange navn har den også hatt: Frysja bro, Aggers bro, Møllerbroa og Fossbroa.

Utdypende om Grünerbrua [Podcast]

Den nåværende brokonstruksjonen er fra 1953. Grünerbrua, i likhet med Grünerløkka, har navn etter familien Grüner som kjøpte «Kongens mølle» med tilliggende herligheter ved Nedre Foss i 1672. Med dette fikk Grünerne rettighetene til fossen, møllebruket samt hele det enorme arealet som i dag utgjør bydelen Grünerløkka.

Indigofortelling2 [Podcast]

Akerselva gjør en sving her. Opprinnelig lå Indigo helt inntil elveleiet og derfor har bygningen den runde buede formen. Først ser man fyrhuset med en veldig høy fabrikkpipe. Bak følger en rekke lokaler med «Shedtak». «Shedtak» ser ut som et sagblad med tagger. Fabrikken A/S Indigo solgte egne produkter som var trykket på eget materiale, i tillegg til at de kjøpte råstoff fra Manchester og returnerte ferdig trykte tekstiler. Fabrikken var sterkt rasjonalisert, noe som gjorde den konkurransedyktig i Europa. Likevel kok Indigo i økonomiske vanskeligheter i nedgangsitiden rundt 1900. I 1904 ble fabrikken kjøpt opp av det danske firmaet I. H. Ruben. I 1906 fikk den navnet Nordisk Tekstil Aktieselskab. Det ble drevet tekstilvirksomheten i Brenneriveien 9 og Nedre gate 5 frem til 1933. Da overtok N. Jacobsen Karrosserifabrikk som lagde busser, taxier og spesialinnredede laste- og varebiler. Firmaet eksisterer fortsatt i Lørenskog.

101_Mangelsgarden_Lyd [Podcast]

På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.

Korni produksjon av flatbrød juni 2013 [Bildekarusell]

Den opprinnelige smergelskivefabrikken på Foss [virksomhet]

En bestilling på kanten [Artikkel]

Kristiania Kunststøperi fikk en bestilling litt utenom det vanlige en dag under forbudstiden på 1920-tallet. Den kanskje naive verksmesteren Kristian Reistad fortalte om episoden:

Ved Nedre Foss Mølle [Artikkel]

Dikt av Haakon Bull- Hansen lest av Rolf Søder 27.5.1986.

Arbeiderboliger i Nydalen [Artikkel]

Nydalen Compagnie og Christiania Spigerverk skapte stor befolkningsvekst i Nydalen. Lange arbeidsdager og vanskelig transport gjorde det nødvendig å bo nær arbeidsplassen. Det ble bygd lave trehus øverst i Sandakerveien og Gjerdrums vei, og i Maridalsveien. De som fikk bygd hus hadde lett for å skaffe seg losjerende. Fabrikkene selv bygde hus rundt fabrikken der arbeiderne kunen få losji. Rundt fabrikkene ble det skapt et lokalsamfunn med tette bånd mellom de 2000 menneskene som bodde og jobbet i Nydalen.

Arbeiderboliger [Tema]

For å skaffe seg stabil arbeidskraft måtte mange industribedrifter kunne tilby boliger. Fra industrialiseringens første tiår midt på 1800-tallet var dette viktig, slik det også hadde vært det i gruve- og brukssamfunn før det.Industribedriftene så på boligbygging som en viktig oppgave til langt ut på 1960-tallet. I tillegg til lønn og sosiale goder var tilbud om boliger et viktig redskap for å sikre stabil arbeidskraft også i etterkrigstiden. arbeiderboliger.

klevfos [Bildekarusell]

Odda [Geografisk område]

Industristed i bunnen av Sørfjorden, en fjordarm av Hardangerfjorden.