Holmen Brænderi

Brenneribygningen. Brenneriet lå til høyre i bygningen og mineralvannfabrikken i venstre bygningsdel.Foto: Mjøsmuseet<br>Foto: Mjøsmuseet
Brenneribygningen. Brenneriet lå til høyre i bygningen og mineralvannfabrikken i venstre bygningsdel.
Holmen Brænderi på Gjøvik er en hovedkjerne i det som i dag er Hoff (Norske Potetindustrier). Brenneriet startet i 1854 da bønder fra Vardal, Østre og Vestre Toten, Nes og Ringsaker samlet seg for å danne et andelslag og legge et potetbreneri til Holmen, en plass under storgården Hunn.

Driften kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter. Holmen var først et rent potetbrenneri, men virksomheten ble snart utvidet med et oksefjøs. På det meste var det 300 dyr på båsen. Oksene ble foret med den næringsrike dranken fra brenneriet. Det ble også bygget ny mølle som brant i 1882. Da ble det oppført ny mursteinsmølle med 6 kverner. Den står fremdeles, men har fått nye funksjoner.

Brenneriet rommer i dag bl.a. Vitensenteret InnlandetFoto: Øyvind Holmstad / wikimedia<br>Foto: Øyvind Holmstad / wikimedia
Brenneriet rommer i dag bl.a. Vitensenteret Innlandet
Nye aksjonærer dannet AS Holmen Brænderi i 1902. Virksomheten ble utvidet med Gjøvik Mineralvandsfabrik. Bygningsmassen ble samtidig utvidet med potetmelsfabrikk og noe senere med et potettørkeri. I 1928 startet også produksjon og omsetning av øl. Da Vinmonopolet kom i 1922, fortsatte Holmen å produsere råsprit, mens Vinmonopolet foredlet den videre.  I 1946 ble administrasjonsbolig oppført nord for brenneriet.

I 1963 flyttet produksjon av potetmos til Mjøsstranda, og spritproduksjon og annen virksomhet kom etter i 1967. Norsk Potetindustri overtok firmaet i 1982 og endret navnet til Hoff Norsk Potetindustri i 2001. De gamle lokaler stod tomme i mange år. På 1990-tallet startet imidlertid her et nytt Gjøvik Glassverk opp. Innlandets Vitensenter AS ble stiftet i 2003 og offisielt åpnet i Holmen i 2007. I begynnelsen av 2007 flyttet også administrasjonen av Mjøsmuseet på Gjøvik fra Kauffeldtgården til lokalene.

Tekst: Mjøsmuseet