Akerselva Digital - delt i hovedsoner

Akerselva Digital er en vandringsguide til Akerselvas industrihistorie. Dette er en inngang til undersoner langs elva hvor du finner mer innhold i hver enkelt sone.

(Full nettversjon) Om du vi se alt innhold på en gang i en liste kan du gå til Akerselva Digitalt - en kulturminnevandring for alle innholdspunktene på en gang. (Kan ta litt tid å laste ned.)

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Akerselva - et museum gjennom byen

    Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas nesten 10 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom en hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!

  • Akerselvasangen spilt på Rådhusklokkene

    Ved Lilleborg renner Akerselva omtrent på samme høyde over havet som Rådhusklokkene! Oslos egen klokkenist Vegard Sandholt spilte fra 1999 til 2013 ukentlige konserter "live" på Rådhusklokkene. På repertoaret sto selvsagt også Akerselva-sangen av Østerrikeren Sprowacher, som ble en "bysang" for Oslo etter at Dybwad satte en småironisk tekst til den til en forestilling på Centralteatret i 1906.

  • Kjelsås - ved Akerselvas start og Teknisk museum

    Akerselvas ferd starter ved Maridalsoset. Kjelsås på østsiden og Brekke i vest markerer Akerselvas start og overgangen mellom skog og by. Ved Brekkedammen var det sagbruk og møller i mange hundre år. Eventyrforteller Asbjørnsen beskrev området i "Kvernsagn". Med industrialiseringen rundt 1850 kom også verkstedindustri til Kjelsås med Kjelsås Brug. Hundre år senere fant moderne industri som Tandberg, Ring og Hjemmets trykkeri veien til ledige industritomter på Brekke. Norsk Teknisk Museum flyttet hit i 1986. I dag er det fortsatt noen industri- og kontorbygg her, men mange er omgjort til boliger i det som er et av de mest populære boområdene i Oslo.

  • Nydalen - fra bruksby på landet til Nydalsbyen

    Nydalsbyen - boliger, hotell, T-bane, TV-studioer, teater, campus, kontorer, kafeer og restauranter. Langs dette stykket av Akerselva kan vi se store og typiske forandringer av byens industriområder fra industrialisering til avindustrialisering. Rundt 1850 vokste dette stille jordbruksområdet i Aker til et typisk brukssamfunn med store fabrikker omgitt av arbeiderboliger, skoler, forsamlingshus og et yrende foreningsliv. Hele dalen ble dekket av fabrikkbygninger med tusenvis av arbeidere som produserte myke tekstiler og hardt metall. Etter drøyt 100 år som sentralt industriområde begynte industrien å forsvinne. Nydalen ble gradvis tatt i bruk til nye behov i byen. Mange av de røde mursteinsbygningene er bevart mellom alle nybyggene som erstattet industrien.

  • Vårt daglige brød fra Bjølsen

    Fra Nydalen renner Akerselva rolig gjennom de gamle Lillo-jordene før den kaster seg ut i sin høyeste foss: Bjølsenfossen med sine 17 meter. Her lå det tidligere både sagbruk og teglverk. Havnens Teglverk ble lagt ned i 1926, og i 1933 kjøpte kommunen tomten med tanke på park og boligbygging. Den mektige fossen ble tidlig brukt som kraft til sager, og området har lenge gitt oss vårt daglige brød. Her har det ligget møller i mange hundre år. På oversiden av fossen og Treschows gate lå Iduns Gjærfabrikk helt til 2007. På nedsiden ved fossen har Bjølsen Valsemølle dominert siden 1884. Her produseres fortsatt det meste av matmelet for Østlandet i det som i dag er Lantmännen Ceralias Bjølsen-anlegg med merket Regal.

  • Lilleborg- mer enn såpe!

    Ved Akerselva mellom Bjølsen og Bentse Brug hadde det vært stor virksomhet også på 1700-tallet. På plassen Jerusalem ble det bygd papirmølle. Gerhard Treschow som eide Bjølsen gård hadde tre sager på vestsiden av den kraftige Bjølsenfossen. Han startet såpekokeri og linoljemølle rett ved. I 1811 ble området rundt plassen Jerusalem hetende Lilleborg. Det kom til noe tekstilproduksjon og et sagbruk. Den drifitge apotekeren Peter Møller kjøpte tekstilfabrikken i 1829. Han startet spinneri, oljemølle og såpekokeri, og drev oppdtett av blodigler til medisinsk bruk. Her fant han også en ny metode for tranproduksjon med damp som gjorde "Møllers Tran" til et landskjent varemerke. Men Lilleborg skulle bli mest kjent som såpe. Industrimannen Peter Kildahl overtok Lilleborg-anleggene i 1863, og satset fra da for fullt på såpefabrikk. I tillegg ble oljemøllen videreført for å gi råstoff både til såpe og til maling- og lakkindustrien.

  • Myren mellom Sagene

    Ved dette flate partiet av Akerselva mellom de store Bjølsen- og Vøyenfossene var det navnet til tross ikke sagbruk naturen la best til rette for. Myra, som området ble kalt, ble verdenskjent som det finere Myren, etter verkstedindustribedriften som lå her til 1987.

  • Vøyen - hjertet midt i Akerselva

    Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.

  • Øvre Foss - gårdsbruk, sagbruk, seilduk - og transformasjon

    Øvre Foss var opprinnelig navnet på en gård, med beliggenhet oppe på haugen der Foss videregående skole ligger nå. Hovedhuset ble revet i 1912. På 16- og 1700-tallet ble det etablert flere sagbruk på eiendommen, som strakte seg nesten helt opp til Beierbrua og ned til Shultzehaugen. I 1842 kjøpte grunnleggeren av Akers mekaniske Verksted en betydelig part, men overdro eiendommen til Christiania Klædesfabrikk som i sin tur solgte til Seilduksfabrikken. ChristianiaSeildugsfabrikk ble etablert i 1856, og selve fossen ble da hetende «Seilduksfossen», - «Lille Foss» har også vært brukt. På sitt største var Seilduken arbeidsplass for nærmere tusen mennesker på begynnelsen av 1900-tallet. Den imponerende industribygningen vakte allmenn beundring i sin samtid, på tross av beinharde arbeidsvilkår som eksisterte på innsiden.

  • Nedre Foss - fra klosterkorn og krongods til urbant miljøfyrtårn

    Nedre Foss er som navnet sier den nederste fossen i Akerselva. Så langt kunne man ta seg med båt, og det gjorde man alt i middelalderen. Høvedøya kloster anla en kornmølle her, drevet av kraften fra fossen. Korn ble fraktet inn med båter, og mel ble fraktet ut. Etter reformasjonen ble gården krongods og mølla til Kongens mølle, med to vannhjul og åtte kvernsteiner i 1723. Familien Grüner kjøpte eiendommen og bygde hovedhus og en flott hage på 1700-tallet. På 1800-tallet ble hovedhuset bygd om med murfasader forå se mer staslig ut. Bygningen står fortsatt. Mølleanleggene ble modernisert og utvidet på 1800-tallet. Bjølsen Valsemølle overtok i 1927 og drev anleggene til ca. 1980. Møllebygningene ble revet, og området regulert til park. På den andre siden av elva var det først Bakaas Brug som drev forskjellig virksomhet, alt fra badeanstalt til stolfabrikk. Rundt 1900 overtok det mekaniske verkstedet Vulkan. Etter 2000 er området utviklet til en ny bydel. Miljøorganisasjonen Bellona har fått et miljøvennlig signalbygg med ny bro over elva. Rundt dette profileres Vulkan som et "varemerke" for en ny og miljøvennlig bydel med hotell, mathall, konsertscene, idrettshall, Dansens Hus, Westerdals kommunikasjonsskole og nye boliger.

  • Elvebakker, Anker og Ny York

    Akerlseva slynger seg rolig mellom Ny York på østsiden opp mot Grünerløkka og Elvebakkene og Ankerløkka på vestbreddene. I dette området var det ikke kraft og tomtestørrelser til stor industri, men mye som har vokst seg stort og kjent andre steder har hatt sitt opphav her: Skulpturene i Frognerparken er støpt her, både Hjula Veveri og Vulkan hadde sin spede start her, aluminiumsgryter, lyspærer og neonlys ble først produsert her. Da elektrifiseringen av byen tok til for alvor var det hit vannkraften fra Maridalen ble sendt først. De første moderne bryggeriene lå her. I dag er det kunst- og kulturaktivitet som preger området.

  • Fjerdingen - bydelen som ble borte

    Nedenfor Nybrua langs vestre bredd finnes fortsatt gatestubber som tydelig bærer gamle navn. Et eksempel er Slåmotgangen, oppkalt etter Hans Olav Slaamodt som i begynnelsen av 1800-tallet hadde gartneri ned mot elven. Andre navn er Øvre og Nedre Vaskegang som antyder vaskeplasser ved elva fra gammelt av. Hovedgata er Christian Krohgs gate, som fram til 1890-åra het Fjerdinggata.

  • Vaterland - en beryktet bydel

    «De fleste har sikkert hørt eller lest en hel del om det beryktede Vaterland fra gamle dager». Slik lyder innledningen i «En politimanns erindringer – Trekk fra det mørkeste Kristiania» gjengitt i St.Hallvard i 1937. Andre beskrivelser forteller om «et pittoresk område med kronglete gater, snekker i elva og trehus». Sannheten ligger vel et sted midt i mellom, men kan være vanskelig for oss å finne svar på i dag. Det meste ble nemmelig jevnet med jorda i 1960-årene og erstattet av høyhus og trafikkmaskiner. To broer forsvant, Schweigaards bru og Bispebrua, og alle båtene som lå tett i tett er også borte. Småbåtene måtte flytte til Hovedøya. I dag utgjør Vaterlandsparken et pusterom i bydelen, men det er også her vi må si farvel til Akerselva før den forsvinner under en 500 m lang kulvert, og til slutt renner ut i fjorden ved Bjørvika.

  • Bjørvika - Fra Nyland til nytt land med opera og barcode

    Mellom Nyland og HAH! Den siste refrengstrofen i Akerselva-sangen beskriver stedet der elva renner ut i fjorden i Bjørvika. I dag finnes hverken Nyland eller HAH: utløpet av kulverten som leder elva under jernbanesporene på Oslo S finner vi rett bak Operaen - det nye landemerket fra 2008. På banken av sand og sagflis fra elva ble det på 1800-tallet bygd kaier og dokker for bygging og reparasjon av skip. Nylands Mekaniske Verksted var et ledende skipsverft. På østsiden finner vi Paulsen-kaia, som har navn etter byoriginal, kullimportør og forretningsmann Hans A H Paulsen - "Køla-Pålsen". Hans kulllager lå her.