Området rundt Øvre Foss og Seilduken er typisk for moderne byutvikling på 2000-tallet: der gamle nedlagte industribygg forvandles, eller transformeres, til lokaler for bolig, servicenæring, kunst- og kulturinstitusjoner. For eksempel fremstod Seilduksfabrikken i 2010 som en samlet Kunsthøgskole, med utdannelse innen kunst- og scenekunstfagene for 500 studenter.
Lysverkenes gamle lokaler på Nedre Schultzehaugen ble til Arkitektur- og designhøgskolen, og Bjølsen valsemølles kornsiloer fra 1950-tallet ble transformert til et gedigent og prisbelønnet studentboligkompleks i 2001.
Dette skaper liv og røre på nye måter, og herfra er det heller ikke langt til den pulserende bydelen Grünerløkka.
Øvre Foss - gårdsbruk, sagbruk, seilduk - og transformasjon
Øvre Foss var opprinnelig navnet på en gård, med beliggenhet oppe på haugen der Foss videregående skole ligger nå. Hovedhuset ble revet i 1912. På 16- og 1700-tallet ble det etablert flere sagbruk på eiendommen, som strakte seg nesten helt opp til Beierbrua og ned til Shultzehaugen. I 1842 kjøpte grunnleggeren av Akers mekaniske Verksted en betydelig part, men overdro eiendommen til Christiania Klædesfabrikk som i sin tur solgte til Seilduksfabrikken. ChristianiaSeildugsfabrikk ble etablert i 1856, og selve fossen ble da hetende «Seilduksfossen», - «Lille Foss» har også vært brukt. På sitt største var Seilduken arbeidsplass for nærmere tusen mennesker på begynnelsen av 1900-tallet. Den imponerende industribygningen vakte allmenn beundring i sin samtid, på tross av beinharde arbeidsvilkår som eksisterte på innsiden.