Dette er en seksjonstekst
Bedrifter
-
-
Bærums verk
Bærums verk var en av landets eldstre støperibedrifter med røtter tilbake til 1610. Ved siden av produksjon av ovns- og bygningsstøpegods spesialiserte firmaet på 1950-tallet seg på masseartikler av støpejern og leveret maskingods av forskjellig slag. -
Christiania Stålverk
To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden. -
DNN Aluminium, Tyssedal
DNN sine fabrikkar i Eydehavn og Tyssedal starta som dei største aluminiumsfabrikkane i verda og enda opp som dei minste. Fabrikken i Tyssedal var i drift frå 1916 til 1981. DNN produserte for eksport og hadde for det meste utanlandske eigarar. Utviklinga på 1970-talet var lenge usikker i Tyssedal og skapte stor uro lokalt og politisk. Fabrikkanlegget blei rive i 1981/82. Både i Tyssedal og i Eydehavn blei fabrikken kalla ”Nitriden”. Offisielt var namnet Det Norske Nitridaktieselskap, forkorta DNN AS, og frå 1970 DNN Aluminium A/S. ”Nitriden” var ei hjørnesteinsbedrift og den største arbeidsplassen i Tyssedal. På 1980-talet kom eit ilmenittsmelteverk på same området. -
Det Norske Nitridaktieselskap
Selskapet hadde aluminiumsfabrikker i Eydehavn og Tyssedal. Selskapets formål var opprinnelig å produsere aluminium nitrid ved verkene i Eydehavn etter Serpeks metode. I stedet ble verket i oppført for fremstilling av metallisk aluminium av importert aluminiumoksyd. Ved fabrikken ble det også fremstilt elektroder til bruk ved verket i Tyssedal. Anlegget i Tyssedal ble bygget under 1. verdenskrig. -
Eidsfos verk
Et lite industrisamfunn ved elva som renner fra Bergsvannet til Eikeren. Mange bygninger og installasjoner framstår i dag som intakte og kan formidle hvordan livet var i det vesle samfunnet. -
Elektrokemisk A/S (ELKEM)
Elkem ble grunnlagt i 1904 som Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri, med Sam Eyde som direktør. Det endret navn til Elektrokemisk 1946 og til Elkem 1969 (1972-80 Elkem-Spigerverket). Fra start var Elkem et selskap som skulle utvikle teknologi og industri basert på vannkraft. Norsk Hydro er bare ett av mange selskaper Elkem var involvert i oppstarten av. Söderberg-elektroden er bare ett eksempel på industriteknologi Elkem utviklet og tjente store lisenspenger på. Etter krigen ble Elkem selv involvert mer direkte i produksjon gjennom bl.a. aluminiumsverk i Mosjøen og Lista. I 1972 ble Elkem fusjonert med Christiania Spigerverk, og ble blant landets største industriselskaper. I 1980 ble det gjort store utenlandsoppkjøp, og Elkem ble blant de største i verden. Fortsatt er Elkem en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer med produksjon i Europa, Amerika og Asia. Hovedprodukter er aluminium, ferrosilisium, silisiummetall, karbon og mikrosilika. Hovedkontoret er fortsatt i Oslo, og eierne er fra 2011 kinesiske Bluestar. -
Fritzøe verk
Området ved Farriselva var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. -
Ila & Lilleby Smelteverker A/S
Firmaet produserte ferrosilisium, ferrokromlegeringer og karbid. Hele produksjonen ble eksportert til utlandet. -
Legeringsverket
Dei to første fabrikkane i Tyssedal, Legeringsverket og Jern- og stålverket, blei aldri store lokomotiv i industriutviklinga. Dei hadde kort levetid, men erfaringane dei gjorde var viktige, og investeringane i bygg og infrastruktur blei bruka til annan produksjon etterpå. -
Odda Smelteverk
Odda Smelteverk, også kjent som Oddafabrikkane, var ein fabrikk som vart etablert i Odda i 1906 og hadde produksjonsstart i 1908. Etter mange år som ein stor hjørnesteinsbedrift i Hardanger gikk fabrikken konkurs i 2003. Fabrikken produserte kalsiumkarbid, kalsiumcyanamid, dicyandiamid og hydrogencyanamid. Under oppstart i 1908 var fabrikken verdas største karbidfabrikk. -
Årdal og Sundal Verk A/S
Årdal Verk ble opprettet i 1946 for å fullføre aluminiumsfabrikkene som var påbegynt av tyskerne under krigen. Verket var statlig eiet og flaggskipet i Arbeiderpartiets industripolitikk. Etter innvielsen av ny aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra i 1954, ble selskapet hetende Årdal og Sunndal verk, et navn som eksiterte fram til 1986, da virksomheten ble overtatt av Norsk Hydro.