Bedrifter

Dette er en seksjonstekst
  • Bessegg fabrikker

    Barberbladet Bessegg fra Sarpsborg var nok det mest kjente og brukte barberbladet i Norge fra mellomkrigstiden og fram til begynnelsen av 1960-tallet. Deretter tok importerte blader - og etter hvert barbermaskinen - over.
  • Biobe - Birger O. Berg A/S

    Metall- og plastbedriften Biobe i Fredrikstad ble startet av Birger O. Berg (1928-1981) i Ås. Den be flyttet til Langøya på Kråkerøy i 1968, og til Lisleby i 2009. Bedriften har hele tiden hatt spalteventiler til vinduer som spesialprodukt, men har også en rekke andre metall- og plastprodukter. Bedriften overtok Norsk Teknisk Porselensfabriks herdeplastavdeling i 1993.
  • Brynildsens Fabrikker A/S

    Brynildsens Fabrikker A/S, før 1920 H. P. Brynildsens Mineralvandfabrik, ble startet av Hans Petter Brynildsen (1853-1933) i 1895 som en ren mineralvannfabrikk. Fra 1980 er produksjonen alene drops- og sukkervarer, som ble satt på produksjonsprogrammet alt i 1925.
  • DeNoFa og Lilleborg fabrikker A/S

    A/S DeNoFa og Lilleborg Fabriker, er en fabrikk for herding og raffinering av marine og vegetabilske oljer, beliggende på Øra like syd for Vaterland i Fredrikstad.
  • Festningen Skofabrik A/S

    A/S Festningen Skofabrikk ble etablert av Johs. Johansen i 1939 i Sykehusgata 4 i Halden, i lokalene til den da nedlagte Bohmans Møbelfabrikk. Fabrikken var i virksomhet til 1958, den siste tida i Tistedalen.
  • Fredriksstad Mekaniske Verksted (FMV)

    Fredrikstad Mekaniske Verksted på Kråkerøy var i mer enn hundre år en av Fredrikstads største arbeidsplasser. Den tradisjonsrike verftstomta ble overtatt av brødrene Jensen og Knut Dahl, eierne av Myrens verksted ved Akerselva, for å betjene den fremvoksende sagbruksindustrien ved Glommas munning. I tillegg ble det produsert dampmaskiner og kjeler til båter og industri. Fra 1899 ble det satset for fullt på skipsbygging i Fredrikstad. Naboverftet Kråkerøy verft ("Krana") ble overtatt, og FMV ble en av de store leverandørene i overgangen fra seil til damp. Over 400 skip ble bygd før vanskelighetene meldte seg på slutten av 1970-tallet. Kværner overtok i 1981, og forsøkte å omstille FMV til offshore-leveranser. Dette lyktes ikke bedre enn at Kværner la ned verftet i 1988, og de siste 165 mistet jobben. FMV har siden vært brukt til forskjellig industri- og kulturformål, bla. filmstudio i en av de store hallene, og ny stadion for Fredrikstad Fotballklubb. Strandtomter, brygger og beddinger utbygd med attraktive leiligheter.
  • Fredriksstad Skofabrik

    Fredriksstad Skofabrik ble etablert i 1916 og produserte dame- og herresko under navnet "Fresko".
  • Fredrikstad Bryggeri A/S

    Fredrikstad Bryggeri startet i 1877, og holdt ølbrygging og lagring i fjellhaller i gang helt til 2000. Bryggeriet ble fusjonert med konkurrenten Borg, og ble en del av Hansa Borg.
  • Haldens Bomuldsspinderi & Væveri

    "Mads Wiels Bomuldsfabrique" ble startet i 1813, og kom i drift i 1815 ved Tistafossen i Tistedal. Med det kom den industrielle revolusjon, slik vi ofte tenker den som, til Norge: Tekstilmaskiner til spinning og veving i moderne fabrikkbygninger, med vannkraft som energikilden til industrimaskinene. Fabrikken holdt spindlene og skytlene i gang i over 150 år før tekstilkrisen innhentet også Halden Bomuld i 1971. I dag er anlegget en del av Østfoldmuseene, med Bomuldsspinderiet - Industrimuseet i Tistedalen i en av de gamle veverihallene.
  • Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S

    Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble etablert i Moss i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken i Moss ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker, etter hvert innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Det var en del av finske Hackmann da produksjonen, som var flyttet til Rygge i 1971, ble lagt ned i 2007.
  • KPS - Karl Pettersens Sønner A/S

    KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror.
  • Melkefabrikken i Sandesund

    Anglo Swiss Condensed Milk Company etablerte seg i Norge i 1895 med fabrikker på Hamar og Sandesund ved Sarpsborg. Fabrikken de kjøpte i Sarpsborg hadde blitt gjenåpnet to år tidligere av et britisk selskap.
  • Moss Glassverk

    A/S Moss Glassværk ble grunnlagt i 1898. Overtatt av svenske PLM i 1989. Nedlagt i 1999 og utviklet til boligområdet Glassverket i Moss / Jeløya.
  • Moss Verft

    Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. I samarbeid med Moss by- og industrimuseum er historien også godt dokumentert.
  • Noblikk - Sannem - Skanem

    I 2016 ble den siste produsenten av blikkemballasje i Norge lagt ned i Moss. Skanem, som bedriften het da, hadde da hundre års historie i Moss bak seg, men hadde samlet tråder fra de første blikkemballasjefabrikkene i Bergen, Oslo, Bærum Stavanger og andre, som alle gradvis siden 1920-tallet gjennom fusjoner og oppkjøp hadde gravitert mot Moss.
  • Norsk Jugnerakkumulatorfabrikk

    Firmaet produserte blyakkumulatorer av alle typer, stasjonære, traksjonære og bilbatterier. Det produserte også elektrisk belysningsutstyr for fiskeskøyter og motorfartøyer. I tillegg ble det produsert lyskastere, bøyelykter, hvallamper o.l. (Fabrikk i Halden)
  • Peterson AS

    Størmers nye metode for cellulosekoking med sulfat førte til flere etableringer av cellulosefabrikker i Norge på 1880-tallet. M. Peterson & Sønner i Moss var et veletablert handelshus, skipsrederi og industriforetak da det i 1883 etablerte sulfatcellulosefabrikken i Moss som både ble en betydelig arbeidsplass i byen - og ga den den kjente "Mosselukta".
  • Sandvika Veveri

    Sandvika Veveri startet i Sandvika i 1936, og bygde egen fabrikk på Haslum der bedriften ble en toneangivende tekstilbedrift i etterkrigsårene med betydelig produksjon av vevde stoffer, tekstiltrykk m.v. Firmanavnet er videreført via Seiersborg tekstil, og er pr. 2018 fortsatt eksisterende som Sandvika Interiørtekstiler, som importerer metervarer, duker og spesialtekstiler.
  • Seutelvens Verksted A/s

    Verkstedet utførte jernkonstruksjoner, platearbeider og kraner og verktøy for entreprenørvirksomheten. Det bygget også lektere, lastebåter, tankbåter og passasjerbåter. Verkstedet lå like ved Fredrikstad med kontor i Oslo.
  • Stabburet A/S

    Stabburet AS i Fredrikstad er en bedrift for produksjon av kjøttvarer, hermetikk og konserves. Gunnar Nilsen startet i 1943 produksjonsvirksomhet i tilknytning til sin detaljforretning. Produksjonen ble etter hvert sterkt utvidet, bl.a. ved overtagelse av hermetikkfabrikken East Norway Canning Co. i 1957 og Fredrikstad Preserving i 1961. På 1980-tallet inngikk Staburet i flere større industrifusjoner, og endte opp som en del av Orkla. Stabburet står for mange norske industrimatvareklassikere, bl.a. makrell i tomat og Pizza Grandiosa.
  • Stemme Uldvarefabrik A/S

    Virksomheten i Rakkestad omfattet ullspinneri, appretur, veveri og dampfargeri. Salgskontor i Oslo.
  • Trengereid Fabrikker / Cebelle-Trengereid

    Trengereid Fabrikker (1895–1999) var ein av dei store norske produsentane av lisser, band, snorer og strikk. Fabrikken produserte alt frå isolasjonsband og etikettar, til BH-stropper og selar. Trengereid leverte òg varer som halvfabrikat til andre bransjar: frå linning og etikettar i konfeksjon til vikleband i elektroindustrien.
  • Trollull i Mysen

    Trollull AS på Mysen var et lite industrieventyr. Bedriften ble grunnlagt i 1933 av familien Beyer-Olsen fra Oslo, og på 1970-tallet jobbet 40 ansatte med å produsere og pakke stålull. Den siste tiden slet Trollull AS med underskudd, og etter en gradvis nedbemanning over år ble endelig punktum satt i 2003. Da ble de siste 16 arbeiderne sagt opp.