Vårt daglige brød fra Bjølsen [Podcast]

Fra Nydalen renner Akerselva rolig gjennom de gamle Lillo-jordene før den kaster seg ut i sin høyeste foss: Bjølsenfossen med sine 17 meter. Her lå det tidligere både sagbruk og teglverk. Havnens Teglverk ble lagt ned i 1926, og i 1933 kjøpte kommunen tomten med tanke på park og boligbygging. Den mektige fossen ble tidlig brukt som kraft til sager, og området har lenge gitt oss vårt daglige brød. Her har det ligget møller i mange hundre år. På oversiden av fossen og Treschows gate lå Iduns Gjærfabrikk helt til 2007. På nedsiden ved fossen har Bjølsen Valsemølle dominert siden 1884. Her produseres fortsatt det meste av matmelet for Østlandet i det som i dag er Lantmännen Ceralias Bjølsen-anlegg med merket Regal.

Vøienvolden, lydfil [Podcast]

Et av de best bevarte gårdsanleggene fra 1700-tallets nære bymark er Vøienvolden. Fortidsminneforeingen eier og driver gården som ble fredet i 1941.

Vøienvolden, lydfil utdypende [Podcast]

Vøienvolden, en fredet plett, ligger forsiktig tilbaketrukket i Maridalsveien 120. Dette er Oslo bys vakreste, best bevarte - og mest komplette løkkeanlegg. Hele anlegget er fredet. Rundt tunet ligger rødmalte trebygninger og en steinkjeller for potet. De eldste husene har røtter tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Løkkeanleggets historie strekker seg tilbake til 1683 da Borgermester Bergman fikk eiendommen av Kongen for en «møye» - altså et slit - han hadde hatt til byens beste. Fra 1830 ble familien Udnes eier av Vøienvolden, og eiendommen forble i denne families eie til siste eier testamenterte Vøienvolden til Fortidsminneforeningen som gave mot at eiendommen ble holdt åpen for byens befolkning. I 1917 ble eiendommen totalt restaurert av arkitekt Magnus Poulsson. I dag drives Vøienvolden av lokalavdelingen i Fortidsminneforeningen, avdeling Oslo og Akershus. De har selv kontor i sidefløyen der - og arrangerer blant annet bygningsvernkurs, bygningsverndag, bydelsdag og det populære arrangementet Gammeldags jul. I tillegg drives det utleie her. Den istandsatte potetkjelleren kan leies til seminarer og markeringer. Blant faste leietakere her, finnes blant annet Naturvernforbundets avdeling av Oslo-Akershus - og firmaet for gamle tre- og bygningsdetaljer; Gamletrehus.com.

Kværner satser under vann [Artikkel]

Flere Kværnerbedrifter var tidlig på 1980 tallet involvert i forskjellige leveranser og utviklingsprosjekt relatert til utstyr for produksjon av olje og gass plassert på havbunnen. Det var et voksende marked for slikt undervanns produksjonsutstyr og Kværnerbedriftene Rosenberg Verft, Kværner Engineering og Kværner Brug bestemte seg for å satse tungt i dette marked.

Utsikt fra Jerusalem bru [Artikkel]

Mellom Treschows gate og Sandaker har det blitt spent en flott bru med navnet Jerusalem Bru. Dette var Sagenes tusenårsprosjekt, og den åpnet høsten 2011. Den er en del av sykkelveinettet fra Bestumkilen til Sinsen. Navnet stammer fra en husmannsplass og en tidligere papirmølle som lå på nedsiden av den nye brua, på LIlleborgs område.

Hvorfor heter Blå Blå? [Artikkel]

Klubbscenen Blå ble startet i 1998, men det har vært mange forskjellige aktiviteter her opp gjennom årene.

Prismekrone [Artikkel]

Prismekrone laget av rektor Thorleif Gjedebo ved Strykejernet kunstskole

Fargepåvirka [Artikkel]

"Fargepåvirka" er et dikt fra uteserveringen på Blå

Jakobs Kirke [Artikkel]

Jakob kirke, bygget i 1878-80, er en tidstypisk og rikt utformet langkirke, oppført i upusset rød tegl, med markante nygotiske former etter Georg Andreas Bulls tegninger. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen i 1880-81 og har Hyrdenes tilbedelse som motiv.

Hausmanns bru [Artikkel]

Mellom Vaterland og Fjerdingen passerer man Hausmanns bro som tar Hausmannsgata over Akerselva. Den hvite støpejernsbrua fra 1892 ble bygget dønn solid for at den skulle kunne bære kommunens nye dampveivals, veiende 18 tonn. I 1986 ble broen utvidet til 6 felts kjørevei, men «jernblondene» ble bevart for ettertiden.

Lars Roede [Ansatt]

Oslo Museum

Fra fabrikk til bolig [Tema]

Svært mange industriområder og fabrikkbygninger har blitt konvertert til boliger etter hvert som industriene har lagt ned eller flyttet til mer moderne industrilokaler. Noen ganger har mulighetene for å tjene penger på boligutvikling i seg selv medvirket til nedlegging eller flytting av industrier: Inntjeningen har ofte vist seg større ved boligbygging enn ved industriproduksjon.

Grafittikunst i Brenneriveien 9 [Artikkel]

Tidligere var det et stort problem med tagging på bygningene i Brenneriveien 9. Da bestemte Strykejernet kunstskole seg for å bestille kunst til veggene. Det har hjulpet. Ingen tør eller vil tagge over disse flotte kunstverkene.

Oslo yrkesskole [Artikkel]

Det var ikke tilfeldig at Norges første yrkesskole ble plassert på Østre Elvebakke i 1921. Industrien og småvirksomhetene langs elva hadde behov for skolert arbeidskraft; bilmekanikere, snekkere, pølsemakere og hattemakere. I 1925 fikk skolen navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri, i 1948 ble navnet endret til Oslo yrkesskole og i 1976 fikk skolen navnet Elvebakken videregående skole som den fortsatt heter. I dag er Elvebakken er en av de mest populære videregående skolene i Oslo med elever fra alle kanter av byen. Skolen tilbyr flere linjer, blant annet; medier og kommunikasjon, elektrofag, design, håndverk og studiespesialisering med alt fra fysikk til kinesisk.

Lysverkenes sekundærstasjon [Artikkel]

Her nede ved Ankerbroen ligger Ankertorvets Sekundærstasjon, som omformet strømmen fra kraftverket på Hammeren og sendte det ut til gatelys og trikk. Ved Hammeren i Maridalsvannet, kilden til Akerselva, ligger et av Norges første vannkraftverk. Dette var fra år 1900 hovedleverandør av energi til Hovedstaden.

Il-O-Van [Artikkel]

Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble registrert som nytt selskap i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken flyttet til Moss, og ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker. Etter hvert ble Il-O-Van innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Fra 1971 til 2007 var produksjonen en del av finske Hackmann.

snorremargarin [Bildekarusell]

Akerselva miljøpark [Kulturminne]

I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva begynte allerede i 1910 og 1915 ble det lagt planer om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Det skulle likevel vise seg at arbeidet med bevaring av Akerselva skulle ta flere år. Det var først i 1986, med daværende miljøvernminister Sissel Rønbecks, at det ble satt av statlige midler til Akerselva Miljøpark og byantikvarens ”Kulturminneprosjekt Akerselva”.

Den sårbare elva [Artikkel]

Industrien til tross har Akerselva et rikt dyreliv. Over en periode på 20 år har Oslo kommune brukt over 200 millioner kroner på å stenge kloakkrør og rense elva. Men elva er stadig utsatt. I mars 2011 ble alt liv i Akerselva utryddet av et klorutslipp tilsvarende 240.000 flasker Klorin. Ansvarlig for utslippet som skjedde ved et uhell fra Oset renseanlegg var nettopp Oslo kommunes vann- og avløpsetat. I desember 2012 fant hele 19000 liter fyringsolje fra en hel tankbil veien til Akerselva via avløpssystemene som fortsatt leder til elva, etter et uhell ved fylling av en tank på Ullevål sykehus. Folk i Oslo kunne kjenne både lukten og se sølet, og mange reagerte sterkt på at deres grønne nærområde og tur- og rekreasjonsområd igjen ble skjemmet av forurensing.

"Mannen i treet" [Artikkel]

Elevkunst, Strykejernet kunstskole, Brenneriveien 9

Østkantutstillingen [Artikkel]

Få kjenner historien til det lille rødmalte trehuset som ligger på et hjørne av Ankertorget ved Ankerbrua. Nå holder en barnehage til i huset, men fra 1928 til 1950-årene var dette Østkantutstillingen, et tiltak for å lære arbeiderklassen bedre boligkultur. Initiativtaker til dette prosjektet var Nanna Broch, Oslo kommunes boliginspektør.

Byfornyelse [Artikkel]

Byfornyelse elle byfordyrelse? Standarden på boligene på Grünerløkka var ikke særlig gode før 2. verdenskrig. Bedre ble det ikke i etterkrigsårene da indre by ble offer for saneringsplaner. Riveplanene for området lå der i tiår etter tiår og førte til betydelig forfall. I 1977 ble byfornyelsesprogrammet vedtatt med rehabilitering og nybygging. Et flertall i bystyret bestemte at "selvfinansieringsprinsippet" skulle legges til grunn for byfornyingen. Det betydde at beboerne skulle betale regninga selv. De skulle betale for gårdeiernes forsømte vedlikehold, kommunens manglende oppfølging, for slitasjen etter et par generasjoner beboere, for egen standardheving og for drift av byfornyelsesselskapene. De som var tidligst ute kom brukbart fra det økonomisk. Men utover på 80-tallet økte prisene. Mange av de gamle beboerne måtte flytte. På folkemunne skiftet byfornyelsen navn til byfordyrelsen.

Funkisindustri i Oslo [Artikkel]

Funksjonalismens bygg av armert betong med sine flate tak og strengt komponerte flater med horisontale vindusbånd, buer og terrasser preger også mange av våre industrielle kulturminner. Samtidig som industien igjen begynte å få rom til ekspansjon etter 1930 slo funkis-bølgen inn for fullt. Blant funksjonalismens tidligste signalbygg var det da også mange industribygg, som i stor grad fortsatt kan studeres i Oslo.

Evalet-fabrikken på Lørenskog [virksomhet]

Sannerbruas industribygg før og nå [Bildekarusell]