Lokomotiver fra Thune [Bildekarusell]

Nitedal Krudtværk [virksomhet]

Indigoturen fra Vulkan til DogA [Kulturminnerute]

En vandring langs en sving i Akerselva som byr på spennende historier og mange overraskelser!

Sjølingstad Uldvarefabrik [Kulturminne]

Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 av August Hoven. Den første bygningen som ble satt opp var i en etasje og ble senere påbygd i to etasjer. Fabrikken ble bygd ut litt etter litt etterhvert som det ble penger til det. Bedriften ble avviklet i 1984, men anlegget og produksjonsutstyret ble bevart, om Sjølingstad drives i dag som en levende museumsfabrikk - den eneste i sitt slag i Norge, og også unikt i internasjonal målestokk.

Siste dag på Myrens [Artikkel]

25. mars 1988 var siste dag Myrens Mekansike Verksted. For 130 arbeidere og 110 funksjonærer betydde påskeferien farvel til en av de mest tradisjonsrike fabrikkene ved Akerselva - Myrens verksted fra 1848. Bare et fåtall fulgte med til det samlede Kværner-anlegget i Lier: 6 arbeidere og det meste av funksjonærstaben. De ansatte på Myrens følte stor bitterhet.

Funkis [Bildekarusell]

Høvik Stål - fra Høvik til Hønefoss [virksomhet]

Kværner Kulde i Sandvika [virksomhet]

Fabrikkpiper [Bildekarusell]

Gjør Akerselva farbar for prammene [Artikkel]

For hundre år siden var Kristiania-industrien på vei til å tape terreng i forhold til annen industri som lå nær jernbane og havn. "Gjør Akerselven farbar for pramme", lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Løsningen, mente mange, var å kanalisere Akerselva slik at lossefartøyene kunne seile oppover elva og losse lasten direkte inn i fabrikkene og verkstedene. Direktøren ved Vulkan, hevdet at “ Bare ved å mudre opp elva og gjøre den farbar for grundtgående prammer, kunne problemet løses. Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og den allerede ”nu stærkt optagne havn” ville få avlastning fordi "mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme".

Vi vil ha et sted å tisse! [Bildekarusell]

ÅSV- Sunndalsøra [virksomhet]

Haugesund [Geografisk område]

Rogalands nest største by profileres mest på sildehistorien, men under og etter sildeeventyret viokste det også frem en levedyktig støtteindustri til byens fiske- og skipsfartsnæringer i form av mekanisk industri, samt en del mindre industribedrifter i andre grener som tekstil og næringsmidler.

Nyco på Lillestrøm [virksomhet]

komfyrfabrikker / hvitevarer kjøleskap mm [Bransje]

Det å produsere kokeapparater, varmeplater og komfyrer som benyttet den ganske nymotens energikilden elektrisitet var relativt enkelt for håndverksbaserte virksomheter. Etterspørselen var sterkt stigende etter hvert som elektrisitetsverkene ble bygd opp og strømnettene nådde stadig flere. Det ble svært mange produsenter av ulike elektriske apparater i mellomkrigstiden, og de fleste var små og baserte seg på å sette sammen komponenter fra noen hovedleverandører. Man etterliknet apparater fra kjente utenlandske merker som Siemens, og utviklet egne varianter og nye løsninger og design. Noen få produsenter utviklet helt nye patenter og design som sørget for at det kom elektriske apparater på markedet som var helt unike for Norge. Når det gjaldt komfyrer var det først og fremst magasinkomfyrene og frittstående komfyrer på sokkel - ikke ben - som ble særpreget.

Tur- og friluftsutstyr [Bransje]

Bjølsen - Akerselvavandring, hovedsone 3 [Kulturminnerute]

Stykket av Akerselva mellom Nyalen og Lilleborg er delt i den rolige parken kalt Bjølsendumpa, og den store Bjølsenfossen som er Akerselvas kraftigste.

Fjerdingen - Akerselvavandring hovedsone 10 [Kulturminnerute]

Mellom Ankertorget og Hausmanns bru finner vi det som tidligere var kjent som Fjerdingen. Nå betrakes det vanligvis som øvre del av Vaterland, men vi holder oss på Fjerdingen og inkluderer også en nedre del av Grünerløkka - strengt tatt på "feil" side av elva...

Vaterland - Akerselvavandring hovedsone 11 [Kulturminnerute]

Akerselva forsvinner under Oslo S ved Vaterlandsparken, bak Oslo Plaza. Før den nye sentralstasjonen la elva helt under lokk var det en stor småbåthavn i området. Området på vestsiden av elva kalles tradisjonelt for Vaterland, mens Grønland er området på østre bredd.

64Schultzehaugen_Lyd2 [Podcast]

Øvre Schultzehaugen med adresse Maridalsveien 33, har ikke lenger finérsag eller andre industrielle spor, men murbygningene fra 1860-årene er bevart. I 1896 overtok Kristiania Indremisjon denne delen og dannet Kristiania hjem for arbeidsløse. Inntil hundre mann fikk arbeid hver dag med å hugge ved, og det ble etter hvert opparbeidet svære vedlagere som dekket store deler av byens behov. Vedhuggeriet var i drift frem til midten av 1950-åra, da det måtte vike for et nybygg. I de eldre bygningene drev misjonen aldershjem for menn fra 1917 til midten av 50-årene. Fram til 2003 var dette hovedkontor for Kirkens Bymisjon og i . I 2012 er det bare privatboliger på denne adressen. Våningshuset på Nedre Schultzehaugen i Maridalsveien 29, eksisterte helt til det brant ned i 1970-årene. I mellomtiden var det lenge direktørbolig for de tre teglverkene i området, Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Oslo Lysverker overtok Nedre Schultzehaugen og oppførte i 1938 verksteds- og lagerbygninger av tegl her i funksjonalistisk stil. Anlegget dannet en nesten lukket firkant med den gamle hovedbygningen i åpningen ut mot elven. Lysverkenes anlegg var i 2001 fraflyttet, og inn kom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Omtrent 650 studenter får i dag utdannelse som arkitekter og industridesignere her.

71_Styrtebad_Bagaas_Lyd [Podcast]

Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.

Industriminner i Mandal [Kulturminnerute]

Mandal har vært en viktig by for industriutviklingen i regionen. Hvorfor ikke ta deg en industrivandring rundt om i byen og lære mer om vår nære historie?

Byen i arbeid 1950: Rolf Kirkvaag på Seilduksfabrikken [Artikkel]

Radiostjernen Rolf Kirkvaag i NRK lagde i 1950 et program om industrien i Olso i forbindelse med 900-årsjubileet for byen. Tittelen på programmet var "Byen i arbeid".

Lysverkets sekundærstasjon [Podcast]

Oslo Lysverker ble startet som Christiania Electricitetsværk i 1892. Det første vannkraftverket var Hammeren i Maridalen, og sto ferdig i 1900. Frem til da ble byens den gang beskjedne behov for elektrisitet dekket av likestrømsgeneratorer drevet av dampmaskiner i Rosenkrantzgaten. Da Hammeren sto ferdig ble vekselstrøm ført til den nye Sekundærstasjonen på Ankerløkka, i Hausmannsgate 16. Her ble vekselstrøm sendt til trikken, eller gjort om til likestrøm som kunne sendes ut på det gamle lysnettet. I tillegg var det et stort batterianlegg der produsert strøm kunne lagres, og sendes ut på nettet i perioder hvor produksjonen var lav. Anlegget ble stadig utvidet, og lysverkene hadde ulike funksjoner i bygget. Blant annet var det en stor sentral hvor alle byens gatelys ble skrudd på og av av en mann som satt bak en stor kontrollpult. I 1948 ble bygget nærmest elva reist som en stor transformatorstasjon tilpasset byens nye samkjørte vekselstrømsnett. Den var i drift til 1997. Oslo Lysveker hadde et eget museum her til DogA - Norsk Design- og Arkitektursenter ble etablert av Norsk Form og Norsk Designråd i 2005. Museets gjenstander ble overført til Norsk Teknisk Museum. Produksjonsdelen av Lysverkene eies fortsatt av kommunen og driver under navnet E-CO Energi.

Østkantutstillingen [Podcast]

Få kjenner historien til det lille rødmalte trehuset som ligger på et hjørne av Ankertorget ved Ankerbrua. Nå holder en barnehage til i huset, men fra 1928 til 1950-årene var dette Østkantutstillingen, et tiltak for å lære arbeiderklassen bedre boligkultur. Initiativtaker til dette prosjektet var Nanna Broch, Oslo kommunes boliginspektør. Bakgrunnen var bolignøden og de elendige boligforholdene som alt for mange levde under i de første tiårene av 1900-tallet. I 1920-årene vokste det fram en radikal intellektuell elite med utspring i det gode borgerskap, men med politisk tilknytning til arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. De ville ha reformer på mange områder, og ett av dem var boligforholdene. De hadde stor tro på at veien til bedre boliger gikk gjennom opplæring – folk skulle lære å bo både fornuftig og pent. Det var en modernistisk bevegelse for rasjonalitet basert på vitenskap og moderne teknologi.Den første Østkantutstillingen ble åpnet ved juletider i 1923 i Deichmans filial på Schous plass.