Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
24. Mar 2007 Anbefalt nettsted: Totens industrihistorie gjennom 100 år. [Ekstern lenke]
Området Toten er et stort område, har tidligere strekt seg fra Fåberg til Feiring, men er i dag navnet på landskapet som omfatter godt 28 000 innbyggere i Østre og Vestre Toten kommuner. ABM Toten har laget et nettsted som presenterer Totens industrihistorie.
16. Mar 2007 Rapp Motorfabrikk [Bedrift]
Rapp-motoren er en av de mest kjente norske båtmotorene for lettere fartøyer. Rapp-fabrikken lever videre i Bodø, men dens opprinnelige lokaler på Rodeløkka finnes det også rester etter.
06. Mar 2007 Kulturminner [Seksjon]
Tekniske og industrielle kulturminner kan være tekniskeinstallasjoner og anlegg som er av historisk interesse som bærere av kulturarven fra nyere tid.
06. Mar 2007 Rjukan [Geografisk område]
05. Mar 2007 Orkla Industrimuseum [Museum]
ORKLA Industrimuseum ivaretar teknisk-industrielle kulturminner etter gruvedriften på Løkken Verk (1654 - 1987). I dette inngår drift av Gammelgruva (1688) som omviningsgruve og Thamshavnbanen (1908) som museumsjernbane.
05. Mar 2007 Orkla Asa [Bedrift]
05. Mar 2007 Hydro / Yara [Bedrift]
Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ble startet i 1905 av Sam Eyde, med svensk, fransk og norsk kapital. Eyde hadde fått med seg professor Kristian Birkeland om å utviklet en metode for å bruke store mengder elektrisk kraft til å utvinne luftas nitrogen og lage kunstgjødsel. Store kraftverk og fabrikker ble bygd i Notodden og Rjukan. Historien om Norsk Hydro er sentral norsk historie, og også industrikulturell verdensarv på UNESCOs verdensarv-liste. Hydros utvikling som et av Norges største industriselskaper er mangfoldig. Fra 2004 ble kunstgjødsel-delen skilt ut i et eget selskap som Yara International. Olje- og gass-delen av Hydro ble overdratt til Statoil. Dagens Hydro produserer kraft og aluminium, mens Yara bærer videre vikingskip-logoen og rollen som en av verdens ledende kunstgjødselprodusenter.
05. Mar 2007 Mandal motorfabrikk [Bedrift]
Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Produksjonen av Marna-motorer startet i 1923. Marnamotoren ble et ikon for hele øst- og sørlandskystens kystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne design og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.
05. Mar 2007 Mandal [Geografisk område]
05. Mar 2007 KPS - Karl Pettersens Sønner A/S [Bedrift]
KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror.
05. Mar 2007 Leidal Brusfabrikk [Bedrift]
Lokal brusfabrikk grunnlagt 1908. En av norges minste brusfabrikker.
05. Mar 2007 Mossefirkort [Utstilling]
De såkalte "Mossefirkortene" ble produsert på initiativ fra Moss industriforening i 1950. Kortstokken besto av 48 spillkort som var illustrert med kjente navn på produkter eller fabrikker med tilknytning til Moss. Kortstokken er et fint utgangspunkt for alle som vil lære mer om Moss' nære industrihistorie.
05. Mar 2007 Norsk Sagbruksmuseums samlinger [Samling]
05. Mar 2007 Klevfos Cellulose & Papirfabrik A/S (1888 - 1976) [Bedrift]
Klevfos Cellulose & Papirfabrik ved Løten i Hedmark er et av landets flotte teknisk- industrielle kulturminner som støttes av Riksantikvaren. Klevfos produserte cellulose og kraftpapir fram til i 1976, uten nevneverdige moderniseringer i årene etter andre verdenskrig. Fabrikken er derfor unikt bevart med arkitektur og utstyr som forteller om treforedlingsindustrien fra tidlig 1900-tall. Den gamle bedriften er nå et museum, Klevfos Industrimuseum.
05. Mar 2007 Løten [Geografisk område]
05. Mar 2007 Hedmark [Geografisk område]
05. Mar 2007 Fabrikkpiper [Bildekarusell]
04. Mar 2007 Industrien i Akershus [Tema]
Sammenliknet med nabofylker som Oslo og Østfold fremsto ikke Akershus som et sterkt industrifylke. Snarere ble det ofte dyrjet et bilde av et jordbruksbelte som forsynte industriområdene med både mat og industriarbeidskraft. Dette bildet stemmer ikke helt: Mange steder i Akershus vokste det tidlig frem sterke industriområder. Etter 1960 kom veksten også i form av Oslobedrifter som flyttet ut for å få bedre plass og mer moderne anlegg. samtidig har Akershus i moderne tid opplevd mye av det samme som Oslo i form av avindustrialisering og omdanning av gamle industriområder til handels- og kontorsentra.
04. Mar 2007 Skipsfartens industrier [Tema]
Norges store næring, skipsfarten, ga også mange arbeidsplasser til industrien på land. De store verftene med nybygg på beddingene, skip til utrustning langs kaiene og vedlikeholdsarbeider i dokkene er nok det første mange tenker på. Men alt fra den gigantiske Seildugsfabrikken ved Akerselva til motorfabrikkene, Linnekogels skipskabysser og Lehmkuhls skipsradioer hører med i bildet.
02. Mar 2007 Måleinstrumenter, optikk, urmakeri [Bransje]
02. Mar 2007 Gresvig [Bedrift]
Aksel Gresvig etablerte sykkel- og symaskinforretningen A. Gresvig i Rosenkrantzgt. 1 i Oslo i 1901. Etter noen år startet han egen produksjon av sykler, blant annet under det kjente varemerket Diamant. I 1939 ble fabrikken flyttet til Alanabru, hvor den holdt til frem til den brant ned i 1976. Fabrikkbygget på Alnabru er et av byggene i Norge som har klarest referansener til den tyske bauhausbevegelsens industriarkitektur.
02. Mar 2007 Amorett Konfektionsfabrik A/S [Bedrift]
Firmaet produserte dameundertøy og lettere damekonfeksjon, nattkjoler, pyjamas etc. Fabrikken fremstilte alle stoffer ved eget veveri. Lokalene i den såkalte Bilgården på Skøyen ble revet i 1997 og erstattet av en boligblokk.
01. Mar 2007 Tefas - Nye Hjula [Bedrift]
Tefas (Tekstilforedling AS) ble grunnlagt i 1946 som en sammenslutning av 17 små og store tekstilfabrikker. De største aktørene var Hjula Veveri og Nydalens Compagnie. Det ble bygd et moderne anlegg for farging, etterbehandling og trykking av stoffer på Frysja. Denne rasjonalisering av Oslos gamle tekstilindustri hjalp så vidt gjennom 1950-årene.
01. Mar 2007 De Forenede Skofabrikker [Bedrift]
De Forenede Skofabrikker i Drammen ble overtatt av Norges Kooperative Landsforening i 1929. Fabrikken hadde da en kapasitet på opp mot 150 000 par sko i året.
01. Mar 2007 Norsk Bicyclefabrik A/S [Bedrift]
A/S Norsk Bicyclefabrik var det første forsøk på fabrikkmessig produksjon av sykler i Norge. Fabrikken produserte også motorsykler. Driften ble innstilt etter få år. Fabrikken holdt til i Svingens Gade 20. Svingen var del av eiendommen Nordre Munkehagen, lå i hovedsak mellom Ekebergveien og Ryenbergveien.