Ankerløkka - høytorg og busstasjon [Artikkel]

Ankerløkken - området fra Jacobs kirke til Nybrua og Storgata hadde vært kolerakirkegård. Da kirkegården ble nedlagt tok Oslo kommune området i bruk til bl.a. nye Jakobs kirke, gassverket, øvelsesplass for brannvesenet, høytorg, kjøttkontrollstasjon og elektrisitetsverk. Statens kirkemyndighet, Stiftsdireksjonen, protesterte: Den ville anlegge en park rundt kirken, og mente staten eide området. Byen gikk seirende ut av den bitre kampen og beholdt Ankerløkka til sine mange nyttige formål.

Den siste høykjøreren på Ankertorget [Artikkel]

Da hestetransport var den viktigste kommunikasjonen var lett tilgjengelig hestefôr også midt i byene av stor betydning. Et høytorg hvor dyrefôr ble fraktet til og solgt var selvsagt i alle byer. I Oslo lå Høytorget på Ankerløkka i enden av Storgata. I en reportasje i Arbeiderbladet 5. januar 1955 møter vi den siste høykrøreren på Høytorget før den nye tids transport overtok området: Busstasjon for Oslo.

Redskapsfabrikken [Artikkel]

Redskapsfabrikken er den lave mursteinsbygningen midt i Nydalsbyen. Fiskars produserer fortsatt snøskuffer og spader her. Over den sørligste gavlen troner fortsatt en stor jernring med to store bokstaver: CS. Bygningen ble reist i mange etapper fra 1877. Spigerverket hadde ekspandert jevnt på østsiden av elva i over 20 år, og trengte nå et nytt fabrikkbygg. Her ble det samlet over 40 klippemaskiner for spiker som ble drevet av kraft fra elva. I 1912 startet Spigerverket egen produksjon av redskaper. En fabrikk lenger nede i elva, i gamle Bentsebrugs papirfabrikk, ble kjøpt og utstyr og folk flyttet til Nydalen. "Norges-spaden" ble et kjent varemerke. Etter hvert overtok redskapsproduksjonen hele bygningen mens spikerproduksjonen ble flyttet til stadig større og mer moderne lokaler.

Oppmasking av nylonstrømper?!?! [Artikkel]

For oss i dag, i 2016, virker det svært fremmed å skulle sende raknede strømper av sted for å få dem fikset. Men for ikke mange tiår siden, var dette en virksomhet mange byer kunne vise til.

Tiedemanns Tobakk på Bislet [virksomhet]

Ekornes Fetsund [virksomhet]

Maridalsoset - byens kilde [Artikkel]

Fra den nye kjørebrua over Maridalsoset kan vi speide over Maridalsvannets 3,7 kvadratkilometer - 149 meter over havet. Under brua går demningen som kommunen bygde i 1853 for å heve vannspeilet med en hel meter. Dette skulle sikre jevnere vanntilførsel for den nye industrien og byens voksende befolkning. Siden har demningen blitt modernisert flere ganger, og brukes fortsatt til regulering og for å hindre flom i elva. På nedsiden av brua ser vi de steinsatte breddene som er formet slik for å lede tømmer trygt gjennom svingen på vei ned til Brekkedammen, der det var sagbruk helt til 1960-tallet.

Remfabrikken på Kolbotn [virksomhet]

Volda [Geografisk område]

Tettsted kjent for handel og industri foruten høyere utdanning.

Vitamindrikken Sana-Sol [Artikkel]

Nordmenn har hatt et forhold til Sana-sol i mer enn 80 år. Det er ikke få barn som har tatt en daglig skje med den gule vitamindrikken. Den produseres fortsatt - på løpende bånd.

Bergans-fabrikken i Nord-Odal [virksomhet]

Miljø og forurensing [Tema]

Industriens utvikling har ofte satt sine spor på natur og miljø. Bevisstheten rundt de problematiske sidene ved industriens fremvekst eksisterte paralellt med hele fremveksten, men gjennomslag for kritiske røster har bare gradvis blitt sterkere, og tilsvarende: armslaget for industriens mulighet til å forurense bare gradvis blitt mindre.

Biermannsgården i Maridalsveien 78 [Artikkel]

Dette er eksempel på riktig gammel bebyggelse, karakteristisk som trebygningen er med en lav loftsetasje som springer fram en stokkbredde, båret av utstikkende loftsbjelker. Dette trekket er et motefenomen hentet fra danske og tyske byhus, formidlet til Norge gjennom bindingsverkshusene i nede i Christiania.

Jobbe på Graah [Artikkel]

Tre søstre som bodde på "Rivertzke" på Sagene jobbet samtidig på Graah. De to yngste ble intervjuet i 1999 og fortalte om arbeidsdagene på tekstilfabrikken i 1930-årene.

Arbeidermuseet i Sagveien 28 [Artikkel]

Sommeren 2013 åpnet det nye Arbeidermuseet midt i hjertet av Akerselva, ved Beierbrua og bak Hjula og Graah. Sagene Apothek ble oppført i 1870 av apoteker Lindgaard som et lite bypalé her i fabrikk- og arbeiderstrøket. Det fantes både brann- og politistasjon, øl- og vedutsalg, samt flere fedevare- og kolonialvarehandlere i området men et apotek manglet. Huset ble innredet med apoteket i første etasje og en romslig leilighet for apotekerfamilien i annen etasje. I 1875 bodde, foruten familien på seks, en disippel, en farmasøyt, to tjenestepiker og en tjenestedreng også her. Apoteket ble drevet fram til 1905.

Fabrikkbestyrerbolig i Sagveien 24 [Artikkel]

Dette huset fra 1872 skiller seg ut i mengden i likhet med apoteket i Sagveien 28. Murvillaen ble oppført som et énfamiliehus midt på tomten, et riktig velstandshus, opprinnelig eid av fabrikkbestyrer Lohrbauer ved Christiania Mekaniske Industri. Boligen hadde en frodig hage, mange tapetserte rom, fem kakkelovner til oppvarming, innlagt vann og en nydelig treveranda som ga huset karakter. Etter hvert som behovet for flere boliger i strøket økte, ble huset befolket av flere familier, men det var etter at bestyreren var flyttet ut!

Sætre kjeksfabrikk i Heggedal - Asker [virksomhet]

03Kjelsas_Tekst2 [Artikkel]

Tandbergs Radiofabrikk bygde en stor fabrikk på Kjelsås omkring 1950 som et mønsterbruk med park, fin utsikt over Maridalsvannet og rimelige boliger som goder for de ansatte. Gustav A. Ring lagde kontormaskiner i et nybygg som erstattet sagbruket på Brekke da det ble lagt ned i 1965. I Frysjaveien forsøkte man i 1948 å berge de gamle tekstilgigantene ved Akerselva som Hjula og Graah ved å samle og modernisere deler av produksjonen i nye moderne anlegg. De første norskproduserte mobiltelefonene fra Simonsen ble lagd i Frysjaveien 33. Hjemmets trykkeri flyttet fra Majorstua til Frysjaveien 42 i 1962, og sørget for at både Donald Duck, Hjemmet og en rekke andre blader ble produsert ukentlig på Kjelsås. Plastfabrikken Heger Plastics lagde LP-plater i et lokale som ble revet for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. I 1986 flyttet museet inn i sitt store nybygg etter mange års lokaliseringsdebatt og planlegging. Arkitekt var Rolf Ramm-Østgård.

Akerselva remix - Kjelsås [Artikkel]

Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Kjelsås / Brekke. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra sagbruk.

Margarinfabrikken Norge, avd. Bergen [virksomhet]

N. Jacobsen Karosserifabrikk, Lørenskog [virksomhet]

Fleischers / Jotun i Manger [virksomhet]

Dag Andreassen [Ansatt]

Historiker, konservator ved Norsk Teknisk Museum. Prosjektleder for Akerselva Digitalt.

Vøyen - hjertet midt i Akerselva [Podcast]

Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.

Vøyen - hjertet midt i Akerselva, utdypende [Podcast]

Vøyen er et gammelt norsk ord for å vade. Altså betyr dette at her et sted ved elva kunne krysse den ellers så dype, strie og brede elva. Vøyen var også navnet på en av de eldste gårdene, eid av Nonneseterkloster. Den ble til bymark i 1629, og senere delt i de tre byløkkene Vøienvolden og Øvre- og Nedre Vøien. Løkkene var jordbruksland som ble knyttet direkte til bygårder i Christiania og deres eiere. På begge sidene av Vøienfallene, og flere steder underveis, ble det tatt ut kraft til drift av møller og sager. På 1700-tallet var det sagene som dominerte i Akersela. Produksjon av planker av tømmer særlig fra Nordmarka var en stor eksportnæring som ga gode inntekter til skogeiere og statskassa, og til byens handelsborgere som eide fallrettigheter og sager ved Akerselva. De kraftigste fossene ga de mest lønnsomme sagene, og ved Vøienfallene var det plass til fire sager. Området rundt Beierbrua ble et senter for sagbruksproduksjonen, men kraften ble også brukt til kornmøller, barkestamper, tekstilstamper og papirmølle. Papirmølla fra 1736 til handelshuset Collet & Leuch, som også drev to av sagene her, står fortsatt som et minne om denne tidlige industrien. De mest dominerende industribygningene ved Vøienfossen vi kan se i dag er Nedre Vøien Spinneri som Knud Graah startet i 1846 på vestbredden nedenfor Beierbrua, og Hjula Veveri fra 1855 som ble startet av Halvor Schau ved Hjulafossen, som den øverste delen av Vøienfallene het. Dette var store og solide bygninger signert arkitekt og sivilingeniør Oluf Roll. De to store tekstilfabrikken ga på det meste arbeid til 1000 arbeidere. De fleste av dem var kvinner. De fartet til og fra fabrikken i Sagveien og Maridalsveien, eller fra østkanten over Beierbrua - fabrikkjentenes bru. På østsiden av elva nedenfor Vøyenfossen skjøt det også opp tett med mindre teglsteinsbygninger hvor virksomheter som Foss spinneri, Foss Bryggeri, Norsk Hesteskosømfabrik og en rekke mindre virksomheter holdt hus. Alle disse ble revet på 1960-tallet for å gi plass til park og nye OBOS-blokker i opptil 19 etasjer. ”En omfattende ansiktsløftning ved Akerselven”, lød dommen da. Det var også tenkt å gi vestsiden samme ansiktsløftning ved å rive Hjula og Graah. Da Hjula Veveri ble totalskadet av brann i 1971 kunne veien vært kort til gjennomføring av riveplanene, men da hadde helt andre tanker om vern og blikk for verdien i den gamle industriarkitekturen slått rot. Entreprenøren Terje Wiggo Nielsen samarbeidet godt med Byantikvaren i rehabilitering av både på Hjula og Graah, og viste vei for bruk og av gamle industribygg på en måte som ivaretok både historien og nye behov. Spinneriet ble på 1980-tallet kjent for Oslofolk som Mølla, etter at italieneren Gino Valente hadde startet en populær restaurant og nattklubb i den gamle spinneribygningen. I 1988 ble Mølla landskjent som studio for ukentlige livesendinger for det nystartede TV Norge, med Halvard Flatland som bebartet vert for gameshowet "Casino". Også Hjula fikk nye beboere, og tiltrakk seg særlig arkitektkontorer. Ved Vøyenbrua lå byens første offentlige drikkevannsinntak fra tidlig på 1600-tallet. Via uthulte trestokker ble reint vann ført til både festningen og til vannposter i byen. Vøyen har nok alltid vært et viktig knutepunkt, et veiskille, og et sted for å krysse elva, men dagens Vøyenbru ble bygd så seint som i 1949/50, og fikk navnet sitt i 1951.