Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
27. Jun 2012 Gründerkamp [Artikkel]
Treschow og Bentsen – dette er navnene som rammer inn Akerselva fra Treschows Gate og Treschows Bru til Bentsebrua, fra Bjølsenfossen til Vøyen. Her var det stor aktivitet også på 1700-tallet – og kamp mellom to driftige gründere. Bentsen hadde ideer om moderne papirproduksjon, og Treschow finansierte fabrikken. Kompaniskapet var turbulent og endte i retten. Ingen av dem ble rike på papir.
27. Jun 2012 Vann - ressurskamp og miljø [Artikkel]
Akerselvas rennende vann var av stor verdi for Oslo, som alle elver, av tre hovedgrunner: Rennende vann gir vannforsyning til mennesker og produksjon, rennende vann gir kraft, og rennende vann kan ta med seg avfall som sagflis, kloakk, fargestoffer og kjemikalier. Akerselva og Maridalsvannet skulle ha nok vann til alle disse oppgavene. Likvel ble det ofte uenighet mellom ulike brukere og behov. Når kommunen ledet stadig mer vann fra elva ut i rør til vannforsyning for byens befolkning ble det mindre kraft til drift av industrien. Når industriutslipp og kloakk forurenset elva ble det ulemper for byens befolkning - og farlig for dyrelivet i elva, som i lange tider har vært nærmest fraværende.
27. Jun 2012 Nedre Vøyen Gård [Artikkel]
Hovedhuset på Nedre Vøyen står fortsatt i Maridalsveien 87, på en flik av en tidligere så romslig hage. Gården var tilknyttet den førindustrielle møllevirksomheten ved Vøyenfallene. Våningshuset fra 1783 oppført i Louis Seize-stil, tilhører den eldre gårdsbebyggelsen i Aker. Veggene av laftetømmer er utvendig forblendet og pusset, og gjør bygningen til forveksling lik et murhus. Også mansardtaket viser at eierne hadde ambisjoner om å gjøre huset ekstra fint og standsmessig. For på Nedre Vøyen var det velstand. Gården med tilstøtende bakbygning ble overtatt av Halvor Schou i 1873. Hovedhuset ble da bolig for fabrikkbestyreren på Hjula veveri, og på tomten forøvrig ble det oppført arbeiderboliger for fabrikkarbeidere og veversker ved bedriften.
27. Jun 2012 Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir [Bedrift]
Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.
27. Jun 2012 Trehusbebyggelsen langs Maridalsveien [Artikkel]
Oppe på vestre brink over Myraløkka ligger en rad med fargerike trehus. Det er Maridalsveien 131-95, og følger vi rekka nedover, kommer vi til Griffenfeldts gate og Vøyenbrua. Rekken av gamle hus fortsetter på den andre siden av gata. Flertallet av disse husene er typiske eldre arbeiderboliger knyttet til Akerselva, oppført i første halvdel av 1800-tallet.
27. Jun 2012 Rom for alt! [Artikkel]
Dramaserien Hotell Cæsar har vært en av TV2s største suksesser og norsk TV-produksjons lengstlevende serie. Hotell Cæcar produseres i de tidligere verkstedhallene til Myrens Mekansike Verksted som la ned i 1988.
27. Jun 2012 En industriell gravhaug [Artikkel]
Nedenfor Bentsebrua ligger Myraløkka, parkmessig og åpent som et amfi, vis-à-vis Myrens Verksted. Landskapet er ikke naturlig, men ble formet slik etter utvinning av leire til den omfattende teglsteinsproduksjon i siste halvdel av 1800-tallet. Det var byggeboom, og mursteinene fra Bentse Teglverk rakk knapt å tørke før de ble til vegger i Kristianias mange bygårder. Etter at byggeboomen la seg og teglverket ble nedlagt kjøpte Oslo kommune området for å lage park. Bortsett fra utgravningene i landskapet flere steder langs elva er det ingen spor etter tegsletinsproduksjonen. Ett unntak finnes her på vestre bredd av elva: Under en av haugene ligger en av skorsteinene fra teglverket begravd som fyllmasse! Kanskje fremtidens arkeologer vil lure på hvorfor vi har begravd den?
27. Jun 2012 Nedre Foss - fra klosterkorn og krongods til urbant miljøfyrtårn [Artikkel]
Nedre Foss er som navnet sier den nederste fossen i Akerselva. Så langt kunne man ta seg med båt, og det gjorde man alt i middelalderen. Høvedøya kloster anla en kornmølle her, drevet av kraften fra fossen. Korn ble fraktet inn med båter, og mel ble fraktet ut. Etter reformasjonen ble gården krongods og mølla til Kongens mølle, med to vannhjul og åtte kvernsteiner i 1723. Familien Grüner kjøpte eiendommen og bygde hovedhus og en flott hage på 1700-tallet. På 1800-tallet ble hovedhuset bygd om med murfasader forå se mer staslig ut. Bygningen står fortsatt. Mølleanleggene ble modernisert og utvidet på 1800-tallet. Bjølsen Valsemølle overtok i 1927 og drev anleggene til ca. 1980. Møllebygningene ble revet, og området regulert til park. På den andre siden av elva var det først Bakaas Brug som drev forskjellig virksomhet, alt fra badeanstalt til stolfabrikk. Rundt 1900 overtok det mekaniske verkstedet Vulkan. Etter 2000 er området utviklet til en ny bydel. Miljøorganisasjonen Bellona har fått et miljøvennlig signalbygg med ny bro over elva. Rundt dette profileres Vulkan som et "varemerke" for en ny og miljøvennlig bydel med hotell, mathall, konsertscene, idrettshall, Dansens Hus, Westerdals kommunikasjonsskole og nye boliger.
27. Jun 2012 Ida Lützow-Holm [Ansatt]
Museumskonsulent, Oslo Museum. Ida har ansvar for Kjenn din by-programmet og deltar i alle deler av museets utadrettede virksomhet. Hun har jobbet mye med digital formidling og leder museets arbeid med "Akerselva-digitalt".
27. Jun 2012 Øvre Foss - gårdsbruk, sagbruk, seilduk - og transformasjon [Artikkel]
Øvre Foss var opprinnelig navnet på en gård, med beliggenhet oppe på haugen der Foss videregående skole ligger nå. Hovedhuset ble revet i 1912. På 16- og 1700-tallet ble det etablert flere sagbruk på eiendommen, som strakte seg nesten helt opp til Beierbrua og ned til Shultzehaugen. I 1842 kjøpte grunnleggeren av Akers mekaniske Verksted en betydelig part, men overdro eiendommen til Christiania Klædesfabrikk som i sin tur solgte til Seilduksfabrikken. ChristianiaSeildugsfabrikk ble etablert i 1856, og selve fossen ble da hetende «Seilduksfossen», - «Lille Foss» har også vært brukt. På sitt største var Seilduken arbeidsplass for nærmere tusen mennesker på begynnelsen av 1900-tallet. Den imponerende industribygningen vakte allmenn beundring i sin samtid, på tross av beinharde arbeidsvilkår som eksisterte på innsiden.
27. Jun 2012 Vøyen - hjertet midt i Akerselva, utdypende [Podcast]
Vøyen er et gammelt norsk ord for å vade. Altså betyr dette at her et sted ved elva kunne krysse den ellers så dype, strie og brede elva. Vøyen var også navnet på en av de eldste gårdene, eid av Nonneseterkloster. Den ble til bymark i 1629, og senere delt i de tre byløkkene Vøienvolden og Øvre- og Nedre Vøien. Løkkene var jordbruksland som ble knyttet direkte til bygårder i Christiania og deres eiere. På begge sidene av Vøienfallene, og flere steder underveis, ble det tatt ut kraft til drift av møller og sager. På 1700-tallet var det sagene som dominerte i Akersela. Produksjon av planker av tømmer særlig fra Nordmarka var en stor eksportnæring som ga gode inntekter til skogeiere og statskassa, og til byens handelsborgere som eide fallrettigheter og sager ved Akerselva. De kraftigste fossene ga de mest lønnsomme sagene, og ved Vøienfallene var det plass til fire sager. Området rundt Beierbrua ble et senter for sagbruksproduksjonen, men kraften ble også brukt til kornmøller, barkestamper, tekstilstamper og papirmølle. Papirmølla fra 1736 til handelshuset Collet & Leuch, som også drev to av sagene her, står fortsatt som et minne om denne tidlige industrien. De mest dominerende industribygningene ved Vøienfossen vi kan se i dag er Nedre Vøien Spinneri som Knud Graah startet i 1846 på vestbredden nedenfor Beierbrua, og Hjula Veveri fra 1855 som ble startet av Halvor Schau ved Hjulafossen, som den øverste delen av Vøienfallene het. Dette var store og solide bygninger signert arkitekt og sivilingeniør Oluf Roll. De to store tekstilfabrikken ga på det meste arbeid til 1000 arbeidere. De fleste av dem var kvinner. De fartet til og fra fabrikken i Sagveien og Maridalsveien, eller fra østkanten over Beierbrua - fabrikkjentenes bru. På østsiden av elva nedenfor Vøyenfossen skjøt det også opp tett med mindre teglsteinsbygninger hvor virksomheter som Foss spinneri, Foss Bryggeri, Norsk Hesteskosømfabrik og en rekke mindre virksomheter holdt hus. Alle disse ble revet på 1960-tallet for å gi plass til park og nye OBOS-blokker i opptil 19 etasjer. ”En omfattende ansiktsløftning ved Akerselven”, lød dommen da. Det var også tenkt å gi vestsiden samme ansiktsløftning ved å rive Hjula og Graah. Da Hjula Veveri ble totalskadet av brann i 1971 kunne veien vært kort til gjennomføring av riveplanene, men da hadde helt andre tanker om vern og blikk for verdien i den gamle industriarkitekturen slått rot. Entreprenøren Terje Wiggo Nielsen samarbeidet godt med Byantikvaren i rehabilitering av både på Hjula og Graah, og viste vei for bruk og av gamle industribygg på en måte som ivaretok både historien og nye behov. Spinneriet ble på 1980-tallet kjent for Oslofolk som Mølla, etter at italieneren Gino Valente hadde startet en populær restaurant og nattklubb i den gamle spinneribygningen. I 1988 ble Mølla landskjent som studio for ukentlige livesendinger for det nystartede TV Norge, med Halvard Flatland som bebartet vert for gameshowet "Casino". Også Hjula fikk nye beboere, og tiltrakk seg særlig arkitektkontorer. Ved Vøyenbrua lå byens første offentlige drikkevannsinntak fra tidlig på 1600-tallet. Via uthulte trestokker ble reint vann ført til både festningen og til vannposter i byen. Vøyen har nok alltid vært et viktig knutepunkt, et veiskille, og et sted for å krysse elva, men dagens Vøyenbru ble bygd så seint som i 1949/50, og fikk navnet sitt i 1951.
27. Jun 2012 Vøyen - hjertet midt i Akerselva [Artikkel]
Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.
27. Jun 2012 Dag Andreassen [Ansatt]
Historiker, konservator ved Norsk Teknisk Museum. Prosjektleder for Akerselva Digitalt.
27. Jun 2012 Myren mellom Sagene [Artikkel]
Ved dette flate partiet av Akerselva mellom de store Bjølsen- og Vøyenfossene var det navnet til tross ikke sagbruk naturen la best til rette for. Myra, som området ble kalt, ble verdenskjent som det finere Myren, etter verkstedindustribedriften som lå her til 1987.
27. Jun 2012 Akerselva - fra rynke til smil [Podcast]
I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva sperret lange strekk av elva inne bak gjerder og under fabrikkbygninger, og satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva og opparbeide parker begynte på 1800-tallet. I 1915 ble de første kommunale palner lagt om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Dette arbeidet skulle ta flere år, og begynte mer med spredte parker enn tanke på å se hele elveløpet samlet. Til det var eiendomsforholdene for komplisert og industrivirksomheten ved elva for viktig. Kommunen kjøpte gradvis ledige tomter og anla parker, først i 1915 nedenfor Ankerbrua. På 1920- og 30-tallet ble flere store tomter etter nedlagte teglverk ved elva som Schultzehaugen, Øvre Foss, Myrens og Bjølsen. Her ble industriområdene opparbeidet til parker fra 1930-årene. Gradvis kom andre områder etter, også i regi av private eiere av områder og bygg ved elva som så verdien i å utvikle eiendommer med historisk sus og nærhet til den stadig mer innbydende elva.
27. Jun 2012 Vårt daglige brød fra Bjølsen [Artikkel]
Fra Nydalen renner Akerselva rolig gjennom de gamle Lillo-jordene før den kaster seg ut i sin høyeste foss: Bjølsenfossen med sine 17 meter. Her lå det tidligere både sagbruk og teglverk. Havnens Teglverk ble lagt ned i 1926, og i 1933 kjøpte kommunen tomten med tanke på park og boligbygging. Den mektige fossen ble tidlig brukt som kraft til sager, og området har lenge gitt oss vårt daglige brød. Her har det ligget møller i mange hundre år. På oversiden av fossen og Treschows gate lå Iduns Gjærfabrikk helt til 2007. På nedsiden ved fossen har Bjølsen Valsemølle dominert siden 1884. Her produseres fortsatt det meste av matmelet for Østlandet i det som i dag er Lantmännen Ceralias Bjølsen-anlegg med merket Regal.
27. Jun 2012 Lilleborg- mer enn såpe! [Artikkel]
Ved Akerselva mellom Bjølsen og Bentse Brug hadde det vært stor virksomhet også på 1700-tallet. På plassen Jerusalem ble det bygd papirmølle. Gerhard Treschow som eide Bjølsen gård hadde tre sager på vestsiden av den kraftige Bjølsenfossen. Han startet såpekokeri og linoljemølle rett ved. I 1811 ble området rundt plassen Jerusalem hetende Lilleborg. Det kom til noe tekstilproduksjon og et sagbruk. Den drifitge apotekeren Peter Møller kjøpte tekstilfabrikken i 1829. Han startet spinneri, oljemølle og såpekokeri, og drev oppdtett av blodigler til medisinsk bruk. Her fant han også en ny metode for tranproduksjon med damp som gjorde "Møllers Tran" til et landskjent varemerke. Men Lilleborg skulle bli mest kjent som såpe. Industrimannen Peter Kildahl overtok Lilleborg-anleggene i 1863, og satset fra da for fullt på såpefabrikk. I tillegg ble oljemøllen videreført for å gi råstoff både til såpe og til maling- og lakkindustrien.
26. Jun 2012 Nydalen - fra bruksby på landet til Nydalsbyen [Artikkel]
Nydalsbyen - boliger, hotell, T-bane, TV-studioer, teater, campus, kontorer, kafeer og restauranter. Langs dette stykket av Akerselva kan vi se store og typiske forandringer av byens industriområder fra industrialisering til avindustrialisering. Rundt 1850 vokste dette stille jordbruksområdet i Aker til et typisk brukssamfunn med store fabrikker omgitt av arbeiderboliger, skoler, forsamlingshus og et yrende foreningsliv. Hele dalen ble dekket av fabrikkbygninger med tusenvis av arbeidere som produserte myke tekstiler og hardt metall. Etter drøyt 100 år som sentralt industriområde begynte industrien å forsvinne. Nydalen ble gradvis tatt i bruk til nye behov i byen. Mange av de røde mursteinsbygningene er bevart mellom alle nybyggene som erstattet industrien.
26. Jun 2012 Brekke Bruk - det siste sagbruket ved elva [Artikkel]
Brekkedammen på Kjelsås ligger øverst i Akerselva. Her ble elva brukt som transportåre for tømmer fra Nordmarka og som kraftkilde for kverner og sager, trolig alt før 1600-tallet. Brekkesaga ble startet ca. 1740 av Nordmarkgodsets nye eier Christian Anker. Hans sønn Peder Anker og etterkommere i Wedel Jarlsberg og Løvenskiold-slektene holdt sagbrukstradisjonen i hevd ved Akerselva. Tømmer fra Nordmarka ble fløtet ned til Maridalsvannet og derfra ut i Akerselva. Sagdammen var dekket av tømmer om våren og sommeren. Det ble skåret både grove bjelker og fine planker. Tømmeret ble trukket fra vannet og opp til saga ved hjelp av en kjerrat, som er en slags heis for tømmerstokker. Ferdigskåret virke lå til tørk i store stabler rundt hele dammen.
26. Jun 2012 Maridalsoset - byens kilde [Artikkel]
Fra den nye kjørebrua over Maridalsoset kan vi speide over Maridalsvannets 3,7 kvadratkilometer - 149 meter over havet. Under brua går demningen som kommunen bygde i 1853 for å heve vannspeilet med en hel meter. Dette skulle sikre jevnere vanntilførsel for den nye industrien og byens voksende befolkning. Siden har demningen blitt modernisert flere ganger, og brukes fortsatt til regulering og for å hindre flom i elva. På nedsiden av brua ser vi de steinsatte breddene som er formet slik for å lede tømmer trygt gjennom svingen på vei ned til Brekkedammen, der det var sagbruk helt til 1960-tallet.
26. Jun 2012 Kjelsås - ved Akerselvas start og Teknisk museum [Artikkel]
Akerselvas ferd starter ved Maridalsoset. Kjelsås på østsiden og Brekke i vest markerer Akerselvas start og overgangen mellom skog og by. Ved Brekkedammen var det sagbruk og møller i mange hundre år. Eventyrforteller Asbjørnsen beskrev området i "Kvernsagn". Med industrialiseringen rundt 1850 kom også verkstedindustri til Kjelsås med Kjelsås Brug. Hundre år senere fant moderne industri som Tandberg, Ring og Hjemmets trykkeri veien til ledige industritomter på Brekke. Norsk Teknisk Museum flyttet hit i 1986. I dag er det fortsatt noen industri- og kontorbygg her, men mange er omgjort til boliger i det som er et av de mest populære boområdene i Oslo.
30. Jun 2012 03Kjelsas_Tekst2 [Artikkel]
Tandbergs Radiofabrikk bygde en stor fabrikk på Kjelsås omkring 1950 som et mønsterbruk med park, fin utsikt over Maridalsvannet og rimelige boliger som goder for de ansatte. Gustav A. Ring lagde kontormaskiner i et nybygg som erstattet sagbruket på Brekke da det ble lagt ned i 1965. I Frysjaveien forsøkte man i 1948 å berge de gamle tekstilgigantene ved Akerselva som Hjula og Graah ved å samle og modernisere deler av produksjonen i nye moderne anlegg. De første norskproduserte mobiltelefonene fra Simonsen ble lagd i Frysjaveien 33. Hjemmets trykkeri flyttet fra Majorstua til Frysjaveien 42 i 1962, og sørget for at både Donald Duck, Hjemmet og en rekke andre blader ble produsert ukentlig på Kjelsås. Plastfabrikken Heger Plastics lagde LP-plater i et lokale som ble revet for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. I 1986 flyttet museet inn i sitt store nybygg etter mange års lokaliseringsdebatt og planlegging. Arkitekt var Rolf Ramm-Østgård.
18. Jun 2012 Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå! [Artikkel]
"Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå!" Dette var parolen rettet mot industriminister Finn Christensen og Statsminister Gro Harlem Brundtland da hundrevis av sinte og skuffede Spigerverksarbeidere samlet seg i "Spikersuppa" 23 mai 1989. Denne parken med fonteneanlegg mellom Stortinget og Nationathteateret har navn etter Christiania Spigerverk i 1953 hadde skjenket byen i stitt 100-årsjubileumsår. Nå skulle Stortingen beslutte en plan som innebar at Spigerverket i Oslo skulle legges ned.
12. Jun 2012 Glads Mølle - et av Norges eldste bevarte industribygg [Artikkel]
Den gule trebygningen på østsiden av elva rett ved Vøyenfossen er den eldste bevarte fabrikkbygningen ved Akerselva: Glads mølle fra 1736. Den ble startet som papirmølle av handelshuset Collett & Leuch, og ble drevet som en del av den større papirfabrikken Bentse Brug. Fredrik Glad på Grefsen Gård overtok mølla i 1798 og drev den til denne typen papirproduksjon i liten skala ble avlegs. Fra 1880 ble bygningen overtatt av Hjula Væverier. Bygningen ble fredet i 1967.
11. Jun 2012 Akerselva, du gamle og grå! [Artikkel]
Vilhelm Dybwad (1863-1950) var advokat og forfatter og visedikter, og en markant figur i Oslos teater- og revyliv. Blant hans svært mange vise- og revytekster er det særlig Akerselva-sangen fra 1906 som blir husket og knyttet til Oslo. Mange oppfatter akkurat denne sangen som selve "Oslo-hymnen" - og det til tross for at teksten er en ironisk kommentar til den skitne Akerselva! Teksten satt til en østerriksk melodi ble først fremført av Centralteaterets stjerne og mangeårige teatersjef Harald Otto i teaterets underholdningsforestilling Verdens Undergang.