11. Feb 2013 Akers Mek. utdypende [Podcast]

De første ti årene bygde Akers mekaniske verksted seg opp fra en beskjeden start. Dette var det vanlige for de fleste mekaniske industribedriftene som startet på samme tid, og i motsetning til tekstilindustrien som gjerne startet med store investeringer i stor skala fra første stund. Ambisjonene til Steensrup og Akers mek var imidlertid store. I 1854 fikk bedriften kjøpt eiendommen Holmen i Pipervika, i hovedstadens vestlige havn. Ved flyttingen hit begynte en systematisk oppbygging av bedriften til det som skulle bli et moderne verft for bygging og reparasjon av skip av stål med dampmaskin. Akers mek og Oslos andre storverft, Nylands i Bjørvika, hadde innen 1870 bygd 50 dampskip, halvparten av alle registrerte norske dampskip. Aker er fortsatt et av landets største og viktigste industriselskaper.

11. Feb 2013 Abelone - Vaterlands dronning [Podcast]

Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker. Abelone var smått kjendis av mange grunner. Først og fremst var hun en velbekant bordellmamma i Vaterland, og mange mente at hun var stolt og pen. I tillegg var hun kjent for å ha en utpreget gavmild og generøs personlighet. En gang midt på vinteren hadde hun for eksempel tatt av seg skjørtet og gitt til en fattig kone hun kjente. Den mest dramatiske historien knyttet til Abelones liv, er den da mannen hennes Lauritz Kristensen ble avslørt som «bondefanger» blant egne losjerende gjester. En kveld han tok seg inn på rommet til en leietaker for å stjele eiendelene hans, gikk det galt. Han havnet i basketak med den mistenksomme bonden som slettes ikke sov, og bonden skjøt ham like gjerne ned på stedet. Abelone endte som barnløs enke, og var uglesett i lange tider for mannens uredelige virksomhet. Men sterk som hun var overlevde hun dette også, og døde ikke før i 1920.

11. Feb 2013 Aamodt bru - utdypende [Podcast]

Brua har en meget spesiell historie. Den er en kjedehengebro av jern fra 1851, en av de første i sitt slag i Europa. Delene ble støpt på Nes Jernverk i Aust-Agder. Opprinnelig ble den bygget over Åmotsund ved Drammenselva, i Åmot i Modum. Brua som i sin tid representerte noe av det ypperste innen moderne ingeniørkunst ble fire ganger dyrere enn det kommunepolitikerne i Åmot hadde gått med på. Etter få år ble den også for liten til å ta unna trafikken over elva, og en ny bru måtte bygges ved siden av. Brua forfalt, men den hadde venner som så verdien i dette tidlige stykket norsk ingeniørkunst. I 1952 ble brua demontert og tilbudt Norsk Teknisk Museum. Museet hadde lenge hatt store planer om å reise et nytt stort museumsbygg i Sannergata, med parkanlegg i området som ble kalt "Dumpa" på østsiden av elva opp mot Vøienfallene og industrianleggene til Graah og Hjula. Her lå det flere gamle og mindre industribygninger etter blant annet Foss Bryggeri. Disse skulle rives og erstattes av park og et stort museumsbygg. Parken var tenkt utbygd med tekniske innterninger, bruer og møller som kunne vise eksempler på teknikk og ingeniørkunst. Åmot Bru passet perfekt inn i denne planen. Dessverre kom tilbudet alt for seint - museet fikk hverken tomten eller midler til å gjennomføre de store planene, og hadde bestemt seg for å bygge på Helsfyr. Oslo kommune overtok brua og satte den opp i 1957 ved Seilduksdammen for å binde sammen Schultzehaugen og Øvre Foss i kommunens egen plan for Akerselvapark. I Modum mente mange etter hvert at flyttingen var en skandale, og startet kampanjen "Brua himat" på 1990-tallet.

11. Feb 2013 Aamodt bru - et kulturminne på avveie? [Podcast]

"Hvem er det som tramper på min bru? Aamodt bru kunne nesten være hentet ut av eventyret, og inskripsjonen gir ytterligere liv til fantasien: ”100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch”. Skiltet var alvorlig ment som en advarsel da brua var ny. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850. Den taktfaste marsjen skapte svingninger som skal ha vært en av årsakene til at brua brast. At frigang var å foretrekke framfor soldatmarsj har siden blitt tolket symbolsk. Lillebjørn Nilsen har sunget om både skiltet og brua i sangen ""Far har fortalt.""

11. Feb 2013 51Sagenebad_Lyd [Podcast]

Sagene bad i Sandakerveien 3 fra 1899 er tegnet av arkitekt H. Schytte-Berg. Badet ble utstyrt med dusjer, badekar og badekoner, og i forbindelse med utbyggingen av Sagene skole i 1926 kom det svømmebasseng på 12,5 meter i tillegg. Finansieringen av badet var det blant annet Kristiania Brændevinssamlags legat som stod for; var det for å bøte på all miseren skapt av for høyt alkoholinntak blant befolkningen tro? Ja og nei: Det var lovpålagt for brennevinssamlagene at overskuddet av driften skulle gå til veldedige formål. I hvert fall kom det til nytte for en trangbodd befolkning. Her kunne man få seg et etterlengtet karbad til en rimelig penge. Badet lider en ublid skjebne i likhet med lignende institusjoner i vår by; for tiden ligger det brakk uten en dråpe vann i bassenget. Bjarkø Eiendom jobber med mulige finansieringsmodeller for gjenåpning av badet; bare tiden vil vise om det lykkes.

11. Feb 2013 45_Jobbegraah_Lyd2 [Podcast]

Yngste søster begynte på Graah da hun var 15: "Veit du åssen det er på et veveri? Det er en som sitter foran meg og trer en sånn krok, da. Rennetråd! Så måtte jeg gi henne de trådene. Jeg satt med tusenvis av tråder hele dagen. Det kalte de for sendejente. Det var fjorten kroner uka. Klokka syv til halv fem. Og syv om løda'n til ett. Det var 48 timer det."

11. Feb 2013 350 skip av stål [Podcast]

Ved utløpet av Akerselva lå Nylands Mekaniske Verksted. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen fra tre og seil til til stål og damp gjorde Nyland til et av landets viktigste skipsverft. Rundt 1900 var Nyland landets største verft, med over 1000 ansatte, to flytedokker og stadig fler verkstedbygninger på et ekspanderende verftsområde i Bjørvika. Innen Aker overtok Nyland i 1956 hadde verftet bygd over 350 skip. i tillegg til industrimaskiner, jernbanevogner, mudderapparater etc. Blant skipene var nærmere 100 hvalbåter og 50 passasjerskip. Etter 1950 ble skipsbyggingen lagt om. Skipene skulle være større og byggingen måtte bli mer rasjonell. De hundre år gamle verftsanleggene i Bjørvika ble for små. Akergruppen som overtok Nyland i 1956, slo de to Oslo-verftene sammen i en enhet under navnet Nyland. Gamle Nyland fikk navnet Nyland Øst, mens ærverdige Akers Mek. fikk navnet Nyland Vest. Verftet i Bjøvika ble lagt ned i 1971. Det finnes nesten ingen spor etter verftet i dag.

11. Feb 2013 "Et uhyggelig arbeide!" [Podcast]

Et uhyggelig arbeide (Reportasje i Socialdemokraten 1. september 1919) Da kirkegården ble nedlagt, rykket gassverket og andre virksomheter inn på Ankerløkka. Rett som det var ble det nødvendig å grave i grunnen for byggearbeider eller legging av ledninger. Socialdemokraten skildret hvordan arbeidsfolkene opplevde graving for ny kloakkledning i 1919: Nu skal gasverket lægge ned kloakledning et par hundrede meter bortover tomten fra elven og forbi det store gasometer, og grøften skjærer tvers igjennem en lang række likkister. For at komme frem maa arbeiderne hugge sig gjennem kisterne, som som er ganske godt konserverte i den lerholdige jord. Likene, eller retter resterne av likene, er ogsaa tildels godt konserverte. I flere kister har arbeiderne fundet hjerneskaller med baade haar og skjæt, for kvindernes vedkommende med lange haarfletter aldeles utberørt av tidens tand. Man kan tænke sig hvilket uappetitligt arbeide det er at staa nede i disse 4 meter dype grøfter og grave sig gjennem disse gamle koleralik. … I samme øieblik øksen trænger gjennem staar likvandet som en fos utover og brer en rædselsfuld stank ned gjennem grøften. - Dette maa være fælt arbeide, sa vi til en av arbeiderne. - Det er det største grisearbeide jeg har hat, og jeg har været med paa litt av hvert, svarte han. Ja, vi gaar bokstavleig talt og traakker i lik. Her kan De se, hele veien bortover stikker kisterne frem gjennem blaalomsen. - Hvorledes klarer dere at holde ut i denne stanken? - Det er fælt mang ganger, især med en gang vi bryter hul paa en kiste, og vi maa holde os for næsen. … De kan tro appetitten er ikke rar, naar vi kommer hjem fra dette arbeide. - De tjener vel godt paa en slik job? - Hvad vilde De ha for at staa her i i grøften? - Huf – ja, maatte jeg krype ned i det griseriet, saa blev det ikke litet. - Vi tjener 120 kroner uken paa akkord her. - Ikke mer? For en slik job vilde et par hundre være litet, synes jeg. Jeg tror knapt nogen vil misunde dere dette arbeide her.

11. Feb 2013 Det gamle apoteket i Sagveien 28 [Podcast]

"Sagene Apothek ble oppført i 1870 av apoteker Lindgaard som et lite bypalé her i fabrikk- og arbeiderstrøket. Det fantes både brann- og politistasjon, øl- og vedutsalg, samt flere fedevare- og kolonialvarehandlere i området men et apotek manglet. Huset ble innredet med apoteket i første etasje og en romslig leilighet for apotekerfamilien i annen etasje. I 1875 bodde, foruten familien på seks, en disippel, en farmasøyt, to tjenestepiker og en tjenestedreng også her. Apoteket ble drevet fram til 1905. Fra 1924 til 1940 holdt Nanna Storjohanns Minde til her, et herberge for arbeidssøkende hjemløse kvinner. I lokalene fantes også avholdskafé. Drukkenskap var nemlig en lei uvane blant mange arbeidsfolk, ettersom brennevin stort sett var billigere enn melk! Hva rommer bygningen i dag? Blant annet lydstudio. I fremtiden blir det kanskje et Arbeidermuseum her midt i hjertet av industrimiljøet ved Akerselva? "

11. Feb 2013 Moss Verft [Bedrift]

Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. I samarbeid med Moss by- og industrimuseum er historien også godt dokumentert.

11. Feb 2013 Haldenreaktoren - forsknings- og industriprosjekt [Artikkel]

Atomreaktoren i Halden kom i drift i 1959. Det var et prestisjefyllt prosjekt som skulle sette Norge i samtides internasjonalte selskap når det gjaldt energiforskning. Reaktoren ble utviklet av norske forskningsmiljøer, og produsert av norsk industri.

30. Jan 2013 Industribyen Oslo - topp 10 [Kulturminnerute]

Industribyen Oslo hadde på det meste titusenvis av industribedrifter. Noen hadde store kjente navn, men de aller fleste var små eller mellomstore og forsynte nisjemarkeder med spesialprodukter. Her skal vi likevel kartfeste og peke til presentasjonene av "klassikerne" i industribyen Osl: Aker og Spigerverket, Hjula og Seildugen, STK og Nebb, Tandberg og EB og noen til... Og er du enig i utvalget? Hvis ikke får du si fra...

30. Jan 2013 Standard Telefon og Kabelfabrik (STK) [Bedrift]

STK var et av Oslos industriflaggskip, med sin store fabrikk på Økern, utbygd i etapper etter 1915, med kontorblokk tegnet av Erling Viksjø og STK-tårnet som de nyeste landemerkene nederst i Groruddalen. Kontoret er blitt hotell, og tårnet falmer blant oppussede og nyoppførte bygninger på det tidligere industriområdet, som sammensmeltet med Økern-senteret vil romme kontorer, lagre, skoler og boliger når det er fullt utbygd under navnet Økern Sentrum.

25. Jan 2013 Tiedemanns Tobakk på Bislet [virksomhet]

18. Jan 2013 Norheim-Larsen Industrier (NLI) [Bedrift]

Industrikonsernet NLI startet i 1946 som et lite mekanisk verksted i Mjøndalen. Nordheim-Larsen Industrier vokste etter 2000 til et av landets største selskaper i verkstedindustrien med leveranser til bl.a. offshore. NLI omfattet i 2012 deler av gamle storheter som Nyland, Kværner og Mustad foruten en rekke lokale bedrifter i bl.a. Skien, Arendal og Odda.

09. Jan 2013 Schultzehaugen [Artikkel]

Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.

09. Jan 2013 Hvorfor heter det Kuba? [Artikkel]

Den store sirkelrunde plassen på vestbredden av elva rett ved den store kornsiloen er et kjent landemerke, og stedsbetegnelsen Kuba er først og fremst knyttet til denne. Det var en gang fundamentet til Kristiania Gassverks store gassbeholder som stod her fra 1925 til 1973.

09. Jan 2013 Sannerbrua [Artikkel]

Det var ved åpningen av Sannerbrua i 1917 at ordfører Carl Jeppesen kom med de berømte ordene om Akerselva; at den som burde være et smilebånd, var blitt til en rynke i byens ansikt. Dette har blitt tolket som startskuddet for arbeidet med å rense og parklegge Akerselva, men trolig var det de imponerende steinarbeidene og ingeniørkunsten i den nye brua som inspirerte Jeppsen: Han ville gjøre elva til en kanal med murte kanter og sementbunn!

09. Jan 2013 Kornsilo med trikkestall ble hybelhus [Artikkel]

Et landemerke på Grünerløkka er det særpregede studentbolighuset på 19 etasjer med runde hybler. Det er kornsiloen på Nedre Foss fra 1953 som i 2001 ble bygd om til 226 studentboliger. Prosjektet vakte stor oppsikt og fikk mye skryt for særpreget design og gode løsninger. Siloen er moderne, men står likevel som et minne om den eldste virksomheten ved Akerselva: Kornmøller.

09. Jan 2013 Vøienvolden [Artikkel]

Et av de best bevarte gårdsanleggene fra 1700-tallets nære bymark er Vøienvolden. Fortidsminneforeingen eier og driver gården som ble fredet i 1941.

09. Jan 2013 Sagene Skole [Artikkel]

Sagene skolekrets er gammel, opprettet i 1741. Den nåværende skolen som ligger på «Monseløkken» ved Beierbrua er noe yngre, men har etter hvert også nådd skjells år og alder. Første skolebygning stod ferdig i 1861.

27. Dec 2012 Ivar Odd Formos plastfabrikk på Frysja [Bedrift]

Ivar Odd Formo var en av pinonerene i norsk plastindustri. Han startet plastfabrikk i Frysjaveien som spesialiserte seg på plastemballasje og plastdeler til andre industriprodukter, som skaft og riveblad til Spigerverkets redskapsfabrikk. Sportsinteressen både hos far og sønn, ski-esset Ivar Formo, gjorde også sportsutstyr til et produktfelt for fabrikken. Blant annet ble det satset på skibindinger og rulleski. Fabrikken flyttet til Aurskog Høland rundt 1980, og ble etter hvert en del av Dyno-konsernet.

20. Dec 2012 Miljø og forurensing [Tema]

Industriens utvikling har ofte satt sine spor på natur og miljø. Bevisstheten rundt de problematiske sidene ved industriens fremvekst eksisterte paralellt med hele fremveksten, men gjennomslag for kritiske røster har bare gradvis blitt sterkere, og tilsvarende: armslaget for industriens mulighet til å forurense bare gradvis blitt mindre.

20. Dec 2012 Forurensing [Podcast]

Industrien til tross har Akerselva fått et rikt dyreliv. Over en periode på 20 år har Oslo kommune brukt over 200 millioner kroner på å stenge kloakkrør og rense elva. Men senest i mars 2011 ble alt liv i Akerselva utryddet av et klorutslipp tilsvarende 240.000 flasker Klorin. Ansvarlig for utslippet var nettopp Oslo kommune. I desember 2012 fant hele 19000 liter fyringsolje fra en hel tankbil veien til Akerselva via avløpssystemene som fortsatt leder til elva, etter et uhell ved fylling av en tank på Ullevål sykehus.

19. Dec 2012 Sætre kjeksfabrikk i Heggedal - Asker [virksomhet]