Dette er en seksjonstekst
Bedrifter
-
-
Bjølsen Valsemølle A/s
Bjølsen Valsemølle fra 1884 er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva, og representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til alt i middelalderen. Dagens produksjon av Regal-mel foregår i de samme lokalene som i 1884. Mølla eies siden 1999 av kornproduktselskapet i det svenske landbrukssamvirket, Lantmännen Cerealia. -
Elektrokemisk A/S (ELKEM)
Elkem ble grunnlagt i 1904 som Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri, med Sam Eyde som direktør. Det endret navn til Elektrokemisk 1946 og til Elkem 1969 (1972-80 Elkem-Spigerverket). Fra start var Elkem et selskap som skulle utvikle teknologi og industri basert på vannkraft. Norsk Hydro er bare ett av mange selskaper Elkem var involvert i oppstarten av. Söderberg-elektroden er bare ett eksempel på industriteknologi Elkem utviklet og tjente store lisenspenger på. Etter krigen ble Elkem selv involvert mer direkte i produksjon gjennom bl.a. aluminiumsverk i Mosjøen og Lista. I 1972 ble Elkem fusjonert med Christiania Spigerverk, og ble blant landets største industriselskaper. I 1980 ble det gjort store utenlandsoppkjøp, og Elkem ble blant de største i verden. Fortsatt er Elkem en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer med produksjon i Europa, Amerika og Asia. Hovedprodukter er aluminium, ferrosilisium, silisiummetall, karbon og mikrosilika. Hovedkontoret er fortsatt i Oslo, og eierne er fra 2011 kinesiske Bluestar. -
Freia A/S
Freia Chocolade Fabrik ble etablert i 1880-årene og ble Norges største sjokoladefabrikk med kjente merkevarer som Freia Melkesjokolade, Kvikk Lunsj og en rekke andre. I 1993 ble fabrikken solgt av Throne-Holst- familien til amerikanske Kraft foods. Fabrikken på Rodeløkka ble siden gradvis lagt om og redusert, og store deler bygd om til boliger. Pr. 2012 var det imidlertid fortsatt produksjon i sjokoladefabrikken. -
Hydro / Yara
Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ble startet i 1905 av Sam Eyde, med svensk, fransk og norsk kapital. Eyde hadde fått med seg professor Kristian Birkeland om å utviklet en metode for å bruke store mengder elektrisk kraft til å utvinne luftas nitrogen og lage kunstgjødsel. Store kraftverk og fabrikker ble bygd i Notodden og Rjukan. Historien om Norsk Hydro er sentral norsk historie, og også industrikulturell verdensarv på UNESCOs verdensarv-liste. Hydros utvikling som et av Norges største industriselskaper er mangfoldig. Fra 2004 ble kunstgjødsel-delen skilt ut i et eget selskap som Yara International. Olje- og gass-delen av Hydro ble overdratt til Statoil. Dagens Hydro produserer kraft og aluminium, mens Yara bærer videre vikingskip-logoen og rollen som en av verdens ledende kunstgjødselprodusenter. -
Mandal Castings
Ut fra støpebehovet som oppsto gjennom suksessen til Mandal Motorfabrikks legendariske Marna-motor ble Mandal Støperi etablert. Videreføring av virksomheten lever fortsatt, lenge etter at Marna stengte fabrikken i 1984. -
Minde Sjokoladefabrikk
Bergens stolte sjokoladefabrikk, Minde, var stort sett en lokal hemmelighet til den i en stor nysatsing på 1990-tallet utfordret de to sjokoladedominantene Freia og Nidar i byrivalene Oslo og Trondheim. Suksess fulgte i så stor grad at den gamle sjokoladefabrikken ble et attraktivt industriinvesteringsobjekt. Konkurrenten Brynilds i byillebror Fredrikstad slo til og kjøpte hele Bergens stolthet i 2006, og flyttet produksjonen til ny fabrikk i den fordums plankebyen i 2011. -
Nidar AS
Nidar ble startet i 1912 som Munken Chokoladefabrik av Emil Nilsen og Hans Bell. Allerede samme år skiftet den navn til Nidar. Fabrikken ble Trondheims store bidrag til landets sjokoladeflora med merker som Stratos (1936), Cuba (1938) og Troika (1939). Den første fabrikken lå i Ulstadløkkveien 15-17 og ble oppført i 1913-14. I 1959 flyttet fabrikken til dagen lokaler i Bromstadvegen. Fabrikken har senere stadig blitt utvidet, og var i 2018 fortsatt Norges største på sitt område, med over 500 ansatte. Nidar er eid av Orkla siden 1991. -
O.Kavli
Kavli er et av være mest kjente næringsmiddel-merker. Opphavet er Olav Kavlis grossist-forretning fra 1893, som gradvis frem mot 1920 også skaffet flere egne produksjonsanlegg. Etter 1920 startet Kavli industriell produksjon av langtidsholdbar smelteost, og det er særlig dette som forbindes med Kavli. Bedriften ble i 1962 overdratt til et allmennyttig fond, Kavlifondet, som fortsatt eier det som er et verdensomspennende næringsmiddelkonsern med hovedkontor i Bergen. Overskuddet går til fremme av forskning, kulturelle og humanitære formål, og er et av få eksempler i Norge på en slik industriorganisering.