Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
Kjelsås [Geografisk område]
På Kjelsås starter Akerselvas ferd. Ved Maridalsvannet rundt Brekkedammen var det sagbruk og møller i mange hundre år. Eventyrforteller Asbjørnsen har beskrevet området i sitt "Kvernsagn". Med industrialiseringen rundt 1850 kom også verkstedindustri til Kjelsås med Kjelsås Brug. Hundre år senere var det moderne industri som Tandberg, Ring og Hjemmets trykkeri som fant veien til ledige industritomter innenfor bygrensene. I dag er det fortsatt noen industri- og kontorbygg her, men mange er omgjort til boliger i det som er et av de mest populære boområdene i Oslo.
Akershusmuseet [Artikkel]
Akershusmuseet (Tidligere Akershus Fylkesmuseum) er kulturhistorisk kompetansesenter og museum for Akershus, lokalisert på Strømmen.
Arkiv [Artikkel]
Norsk Teknisk Museum: Bedriftsarkiv
Kulturminne Ekofisk [Artikkel]
Ekofisk ligger i den sørlige del av Nordsjøen, cirka 280 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofisk-feltet, Norges første oljefelt, består området av feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire blir drevet av ConocoPhillips Norge på vegne av eierne i Ekofisk-lisensen. Området omfatter også de nedstengte feltene Cod, Edda, Vest-Ekofisk og Albuskjell. Alle feltene inngår i utvinningstillatelse 018. I alt har Ekofisk-området bestått av 31 installasjoner.
Undervisningsopplegg om Hjula Veveri [Artikkel]
Norsk Teknisk Museum har utarbeidet et kildebasert undervisningsopplegg der skoleelever kan utforske origialkilder fra Norsk Teknisk Museums store arkiv etter Hjula Veveri. Det er også lagd en nettutgave hvor utvalgte dokumenter er digitalisert og tilgjengelig på nett.
Brekke Bruk - det siste sagbruket ved elva [Artikkel]
Brekkedammen på Kjelsås ligger øverst i Akerselva. Her ble elva brukt som transportåre for tømmer fra Nordmarka og som kraftkilde for kverner og sager, trolig alt før 1600-tallet. Brekkesaga ble startet ca. 1740 av Nordmarkgodsets nye eier Christian Anker. Hans sønn Peder Anker og etterkommere i Wedel Jarlsberg og Løvenskiold-slektene holdt sagbrukstradisjonen i hevd ved Akerselva. Tømmer fra Nordmarka ble fløtet ned til Maridalsvannet og derfra ut i Akerselva. Sagdammen var dekket av tømmer om våren og sommeren. Det ble skåret både grove bjelker og fine planker. Tømmeret ble trukket fra vannet og opp til saga ved hjelp av en kjerrat, som er en slags heis for tømmerstokker. Ferdigskåret virke lå til tørk i store stabler rundt hele dammen.
Vårt daglige brød fra Bjølsen [Artikkel]
Fra Nydalen renner Akerselva rolig gjennom de gamle Lillo-jordene før den kaster seg ut i sin høyeste foss: Bjølsenfossen med sine 17 meter. Her lå det tidligere både sagbruk og teglverk. Havnens Teglverk ble lagt ned i 1926, og i 1933 kjøpte kommunen tomten med tanke på park og boligbygging. Den mektige fossen ble tidlig brukt som kraft til sager, og området har lenge gitt oss vårt daglige brød. Her har det ligget møller i mange hundre år. På oversiden av fossen og Treschows gate lå Iduns Gjærfabrikk helt til 2007. På nedsiden ved fossen har Bjølsen Valsemølle dominert siden 1884. Her produseres fortsatt det meste av matmelet for Østlandet i det som i dag er Lantmännen Ceralias Bjølsen-anlegg med merket Regal.
Akerselva Remix - Nydalen [Artikkel]
Kjenningsmelodi for Nydalen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra spadeproduksjonen i Fiskars-fabrikken, 2012.
Dokumentarserie fra Teknisk museum og TV8: En industri i utvikling [Artikkel]
Høsten 2014 gikk en dokumentarserie i seks episoder på TV8 i Oslo og Akershus. Norsk Teknisk Museum bidro til serien med fortellinger om industrihistorie, industripolitikk, eiere, arbeidere og kulturminner som vi i dag kan oppleve fra Oslos tid som Norges viktigste industriby. Vi fikk også innblikk i en stadig levende industri, som Freia og Fiskars spadefabrikk i Nydalen, og møte noen av dem som fortsatt holder industrien i hevd midt i dagens hovedstad. Se alle episodene her!
Mangelsgården [Artikkel]
På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.
Styrtebad på Bagaas [Artikkel]
Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.
Vøienvolden [Artikkel]
Et av de best bevarte gårdsanleggene fra 1700-tallets nære bymark er Vøienvolden. Fortidsminneforeingen eier og driver gården som ble fredet i 1941.
Schultzehaugen [Artikkel]
Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.
Oskar Braatens univers [Artikkel]
Beierbrua er på mange måter Oskar Braatens bro. Han kalte den fabrikkjentenes bro. I oppveksten var han daglig vitne til den strie strømmen av kvinner til eller fra arbeidet i fabrikkene. Oskar Braaten var Oslos arbeiderdikter født i 1881 og død i 1939. Han skrev om Johnny og Mathilde i Ulvehiet, om Hønse-Lovisa og Milja og alle de andre fabrikkjentene som hadde havnet i «uløkka», om sorger og gleder i arbeiderstrøkene rundt Sagene og andre steder. Han har fått sin byste oppsatt her, og selv bodde han oppe i Holsts gate 2 på hjørnet av Sandakerveien i det han kalte for Hjemmet. Du ser den hvite leiegården fra brua. Her vokste han opp med søsteren og moren. I 1928 skrev Braaten: "At det ikke finnes noen mer bediktet gatestump i Oslo by enn Sandakerveien fra Beierbroen og op til Thorshauggaten, tror jeg nok jeg tør si."
Sagene Skole [Artikkel]
Sagene skolekrets er gammel, opprettet i 1741. Den nåværende skolen som ligger på «Monseløkken» ved Beierbrua er noe yngre, men har etter hvert også nådd skjells år og alder. Første skolebygning stod ferdig i 1861.
Kornsilo med trikkestall ble hybelhus [Artikkel]
Et landemerke på Grünerløkka er det særpregede studentbolighuset på 19 etasjer med runde hybler. Det er kornsiloen på Nedre Foss fra 1953 som i 2001 ble bygd om til 226 studentboliger. Prosjektet vakte stor oppsikt og fikk mye skryt for særpreget design og gode løsninger. Siloen er moderne, men står likevel som et minne om den eldste virksomheten ved Akerselva: Kornmøller.
Sannerbrua [Artikkel]
Det var ved åpningen av Sannerbrua i 1917 at ordfører Carl Jeppesen kom med de berømte ordene om Akerselva; at den som burde være et smilebånd, var blitt til en rynke i byens ansikt. Dette har blitt tolket som startskuddet for arbeidet med å rense og parklegge Akerselva, men trolig var det de imponerende steinarbeidene og ingeniørkunsten i den nye brua som inspirerte Jeppsen: Han ville gjøre elva til en kanal med murte kanter og sementbunn!
Vann - ressurskamp og miljø [Artikkel]
Akerselvas rennende vann var av stor verdi for Oslo, som alle elver, av tre hovedgrunner: Rennende vann gir vannforsyning til mennesker og produksjon, rennende vann gir kraft, og rennende vann kan ta med seg avfall som sagflis, kloakk, fargestoffer og kjemikalier. Akerselva og Maridalsvannet skulle ha nok vann til alle disse oppgavene. Likvel ble det ofte uenighet mellom ulike brukere og behov. Når kommunen ledet stadig mer vann fra elva ut i rør til vannforsyning for byens befolkning ble det mindre kraft til drift av industrien. Når industriutslipp og kloakk forurenset elva ble det ulemper for byens befolkning - og farlig for dyrelivet i elva, som i lange tider har vært nærmest fraværende.
En industriell gravhaug [Artikkel]
Nedenfor Bentsebrua ligger Myraløkka, parkmessig og åpent som et amfi, vis-à-vis Myrens Verksted. Landskapet er ikke naturlig, men ble formet slik etter utvinning av leire til den omfattende teglsteinsproduksjon i siste halvdel av 1800-tallet. Det var byggeboom, og mursteinene fra Bentse Teglverk rakk knapt å tørke før de ble til vegger i Kristianias mange bygårder. Etter at byggeboomen la seg og teglverket ble nedlagt kjøpte Oslo kommune området for å lage park. Bortsett fra utgravningene i landskapet flere steder langs elva er det ingen spor etter tegsletinsproduksjonen. Ett unntak finnes her på vestre bredd av elva: Under en av haugene ligger en av skorsteinene fra teglverket begravd som fyllmasse! Kanskje fremtidens arkeologer vil lure på hvorfor vi har begravd den?
Rom for alt! [Artikkel]
Dramaserien Hotell Cæsar har vært en av TV2s største suksesser og norsk TV-produksjons lengstlevende serie. Hotell Cæcar produseres i de tidligere verkstedhallene til Myrens Mekansike Verksted som la ned i 1988.
Nedre Vøyen Gård [Artikkel]
Hovedhuset på Nedre Vøyen står fortsatt i Maridalsveien 87, på en flik av en tidligere så romslig hage. Gården var tilknyttet den førindustrielle møllevirksomheten ved Vøyenfallene. Våningshuset fra 1783 oppført i Louis Seize-stil, tilhører den eldre gårdsbebyggelsen i Aker. Veggene av laftetømmer er utvendig forblendet og pusset, og gjør bygningen til forveksling lik et murhus. Også mansardtaket viser at eierne hadde ambisjoner om å gjøre huset ekstra fint og standsmessig. For på Nedre Vøyen var det velstand. Gården med tilstøtende bakbygning ble overtatt av Halvor Schou i 1873. Hovedhuset ble da bolig for fabrikkbestyreren på Hjula veveri, og på tomten forøvrig ble det oppført arbeiderboliger for fabrikkarbeidere og veversker ved bedriften.
Akerselva Remix - Fjerdingen [Artikkel]
Kjenningsmelodi for Fjerdingen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Schous Bryggeri.
Akerselva Remix - Bjørvika [Artikkel]
Kjenningsmelodi for Bjørvika. Med utgangspunkt i Akerselvasangen Den norske opera og ballett.
Øvre Foss - gårdsbruk, sagbruk, seilduk - og transformasjon [Artikkel]
Øvre Foss var opprinnelig navnet på en gård, med beliggenhet oppe på haugen der Foss videregående skole ligger nå. Hovedhuset ble revet i 1912. På 16- og 1700-tallet ble det etablert flere sagbruk på eiendommen, som strakte seg nesten helt opp til Beierbrua og ned til Shultzehaugen. I 1842 kjøpte grunnleggeren av Akers mekaniske Verksted en betydelig part, men overdro eiendommen til Christiania Klædesfabrikk som i sin tur solgte til Seilduksfabrikken. ChristianiaSeildugsfabrikk ble etablert i 1856, og selve fossen ble da hetende «Seilduksfossen», - «Lille Foss» har også vært brukt. På sitt største var Seilduken arbeidsplass for nærmere tusen mennesker på begynnelsen av 1900-tallet. Den imponerende industribygningen vakte allmenn beundring i sin samtid, på tross av beinharde arbeidsvilkår som eksisterte på innsiden.
Akerselva-sangen fremført av Oslolosen [Artikkel]
Harald Eias figur Oslolosen gjør her sitt beste for å fremføre klassikeren "Akerselva"...