Nedre gate, Ny York og "industri-chiq" [Artikkel]

Flere steder langs Akerselva kan vi studere alle trinn i utviklingen fra kummerlige boforhold på 1800-tallet til designerboliger på 2000-tallet. Byggeboomer både på 1890- og 1990-tallet preger områdene, og gjenbruk av boligfelt til industribygg og tilbake til boliger igjen kan sees flere steder.

Akers Mekaniske verksted - en industrigigants spede begynnelse [Artikkel]

Akers Mekaniske Verksted (Agers mechaniske Værksted) ble startet i 1841, og flyttet til et lite bindingsverkshus på østsiden av Akerselva nedenfor Øvre Foss året etter. Deler av de første lokalene er bevart ved de mer dominerende bygningene etter Christiania Seildugsfabrikk . Mennene som startet Agers mechaniske værksted tilhørte hovedstadens gründermiljø i 1840- og 50-årene, som var en særlig aktiv periode. Det var menn av forskjellige bakgrunner - militære, mekanikere, forretningsfolk, emedsmenn og akademikere som startet en rekke ulike foretak og fabrikker i denne perioden. Orlogskaptein Peter S. Steensrup regnes som hovedmannen bak Akers mek. Han hadde en lang karriere bak seg som marineoffiser, og hadde blant annet i ung alder vært skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. Han hadde også vært med på å bygge opp Marinens hovedverft i Horten.

Kjelsås - ved Akerselvas start og Teknisk museum [Artikkel]

Akerselvas ferd starter ved Maridalsoset. Kjelsås på østsiden og Brekke i vest markerer Akerselvas start og overgangen mellom skog og by. Ved Brekkedammen var det sagbruk og møller i mange hundre år. Eventyrforteller Asbjørnsen beskrev området i "Kvernsagn". Med industrialiseringen rundt 1850 kom også verkstedindustri til Kjelsås med Kjelsås Brug. Hundre år senere fant moderne industri som Tandberg, Ring og Hjemmets trykkeri veien til ledige industritomter på Brekke. Norsk Teknisk Museum flyttet hit i 1986. I dag er det fortsatt noen industri- og kontorbygg her, men mange er omgjort til boliger i det som er et av de mest populære boområdene i Oslo.

Hausmania [Artikkel]

Maren i myra [Artikkel]

Fra kolerakirkegården på Ankerløkken

"Maren i myra" [Artikkel]

Hvem var Maren i myra? Ingen vet hvem hun var og hva hun egentlig het, men du kan se henne på Teknisk Museum - der hun ligger utstilt i en monter.

Fabrikkportenes bydel [Artikkel]

Fabrikkene lå tett langs Akerselva. Fabrikkportene var grensen mellom livet i fabrikkene og livet utenfor. Tidlig, tidlig om morgenen gikk en strøm av arbeidere inn alle portene. 12 timer senere gikk strømmen ut. Mange var kvinner. “Det er stilt i fabrikarbeidernes bydel om dagen”, skrev Oskar Braaten. Inne i fabrikkene, bak portene, var det maskinstøy, tekstilstøv, fuktighet og ekstrem varme eller kulde. “Det er jenter fra 15 til 70 år. De eldste er tidligst ute, de kommer bestandig med niste under armen. De yngste kommer sist, øre av søvn, grå av tretthet (...) foran en arbeidsdag som varer til seks om kvelden.”

Nedre gate 8 [Artikkel]

Umiddelbart før byutvidelsen 1858 ble det reist en forstad av rimelige trehus akkurat i denne delen av Grûnerløkka. Området ble humoristisk betegnet «Ny York», antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen. Bygningene ble oppført i tømmer, og en av grunnene til farten var at en ville komme murtvangen som var innenfor byen i forkjøpet. Av den opprinnelige "Ny York"-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca. 70 hus, står i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er Stolmakergata 8 og Øvre gate 2B.

Maleri fra Akerselva [Artikkel]

Det finnes mange flotte malerier av Akerselva av forskjellige kjente kunstmalere. Dette bildet er malt av Sverre Hennum i 1918 og heter "Akerselva ved Eureka Mekaniske Verksted".

Vestre Elvebakke [Artikkel]

Østre Elvebakke og Vestre Elvebakke er to smale gater på vestsiden av Akerselva i Hausmannsområdet. Vestre Elvebakke besto av tett bebygde bolighus i tre. Bolighusene ble bygd før gatene ble en del av byen i 1858. Her bodde det først og fremst håndverkere, men også arbeidere som arbeidet på fabrikkene langs Akerselva. I dag er det ingen boliger igjen fra den tidlige trehusbebyggelsen i Vestre - og Østre Elvebakke

Vi vil ha et sted å tisse! [Artikkel]

Gutten på bilde demonstrer for å få et sted å tisse! Om han krever et offentlig toalett eller vil bli kvitt utedoen og få vannklossett i leiligheten, vet vi ikke. Bilde ble tatt på 1950-tallet. Fikk han kravet gjennom? Det vet vi heller ikke. Men vi vet at til langt ut på 1980-tallet var det fremdels elendige sanitærforhold og dårlig standard i mange av bygårdene her i området. Og levealderen i Oslo Øst er fremdels langt lavere enn på andre sida av elva.

Fra gull til blå [Artikkel]

Hva har vært i denne bygningen før? Klubbscenen Blå ble opprettet her i 1998. Før det har bygningen huset mange forskjellige aktører opp gjennom tiden. Tekstilfabrikk, oppbevaringslager for gull og diamanter, mekanisk verksted og glødelampefabrikk. Fargeriet fra tekstilfabrikken, som lå her og på den andre siden av elva, slapp ut kjemikalier og fargestoffer som resulterte i at selv rottene i elva i en periode var blå.

Dyreliv langs Akerselva [Artikkel]

Er man riktig heldig, og veldig observant, er det mulig å få øye på den sjeldne storflaggermusen. Dette er den største av de nordiske flaggermusartene med et vingespenn på opptil 46 centimeter. Storflaggermusen flyr som regel høyt over bakken, så du må se godt etter om du skal få øye på den.

Akerselva Remix - Vulkan [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Nedre Foss / Vulkan. Med utgangspunkt i Akerselvasangen, Bellona, treningssenter og annet...

Akerselva Remix - Elvebakken [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Elvebakken / Ny York. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og jazzklubben blå, tidligere lysbære og neonlysfabrikk, og dagens sveiseverksted i området.

Akerselva Remix - Vaterland [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Vaterland. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og båtlivet som tildigere preget nedre del av Akerlselva.

Setesdalsbanen [Artikkel]

Setesdalsbanen åpnet i 1896 og var i drift fram til 1962. Jernbanestrekningen mellom Kristiansand og Byglandsfjord betydde mye for området, både for framvekst av industri, men også for menneskene som bodde i området førte banen til at kommunikasjonen mellom kysten og innlandet ble forenklet.

Nedre Foss - fra klosterkorn og krongods til urbant miljøfyrtårn [Artikkel]

Nedre Foss er som navnet sier den nederste fossen i Akerselva. Så langt kunne man ta seg med båt, og det gjorde man alt i middelalderen. Høvedøya kloster anla en kornmølle her, drevet av kraften fra fossen. Korn ble fraktet inn med båter, og mel ble fraktet ut. Etter reformasjonen ble gården krongods og mølla til Kongens mølle, med to vannhjul og åtte kvernsteiner i 1723. Familien Grüner kjøpte eiendommen og bygde hovedhus og en flott hage på 1700-tallet. På 1800-tallet ble hovedhuset bygd om med murfasader forå se mer staslig ut. Bygningen står fortsatt. Mølleanleggene ble modernisert og utvidet på 1800-tallet. Bjølsen Valsemølle overtok i 1927 og drev anleggene til ca. 1980. Møllebygningene ble revet, og området regulert til park. På den andre siden av elva var det først Bakaas Brug som drev forskjellig virksomhet, alt fra badeanstalt til stolfabrikk. Rundt 1900 overtok det mekaniske verkstedet Vulkan. Etter 2000 er området utviklet til en ny bydel. Miljøorganisasjonen Bellona har fått et miljøvennlig signalbygg med ny bro over elva. Rundt dette profileres Vulkan som et "varemerke" for en ny og miljøvennlig bydel med hotell, mathall, konsertscene, idrettshall, Dansens Hus, Westerdals kommunikasjonsskole og nye boliger.

Kværnerturbiner i verdens største kraftverk i Kina [Artikkel]

Noen håndskrevne matematiske beregninger av den legendariske norske turbineksperten Henrik Christie (1893-1968) ved Kværner Brug i Lodalen på1960-tallet bidro til optimalt løpehjul til verdens største vannkraftverk.

Fugleliv langs Akerselva [Artikkel]

Langs Akerselva har et yrende fugle- og dyreliv, industrien og urbaniteten til tross. Stokkand og flere måkearter er faste innslag året rundt. Det er også Norges nasjonalfugl, Fossekallen, som gjerne sitter på en stein ute i strykene, der hvor elva bruser som mest. Fossekallen henter maten sin fra elvebunnen, sommer som vinter. Med vingene manøvrerer den seg ned mot elvebunnen hvor den plukker opp maten. Endene og måkene fester i stedet sin lit på at mennesker skal komme og fôre dem med daggammelt brød.

Hva var Habben? [Artikkel]

Inntil midten av 1980-tallet sto denne betongkonstruksjonen langs Akerselva. Den ble kalt Habben, og plassen den sto på bærer fremdeles dette navnet. Men ingen vet hva Habben ble brukt til eller hvordan den fikk navnet sitt. Vet du noe om dette?

Jødiske familier [Artikkel]

Alt endret seg i Markveien 67 den 26. november 1942. 10 av beboerne ble hentet ut fra sine hjem, arrestert og sendt ut av landet med M/S Donau. Det var Sara Selma og David Jacob Glikman og Davids mor Esther Schuchad. Saras foreldre og fire søsken og naboen Glenny Barchman ble også tatt. Alle ble deportert til Auschwitz. Ingen kom tilbake.

Kolera [Artikkel]

Bøddelknekt Ole Gulbrandsen måtte til Drammen for å piske en fange. Da han kom hjem til Oslo ble han syk og døde noen dager etterpå. Så ble kona syk med høy feber, kramper, oppkast og diaré. En etter en ble beboerne i huset dårlige. Den 6. oktober døde fru Gulbrandsen, Ole Petter og Karen Sophie. Den 10. oktober døde 5-åringen Anne Marie. Madam Ulven og datteren Anne ble også syke, men overlevde. Sju av ni beboere i huset ble smittet. Fem av dem døde i løpet av ti dager. Distriktslege Kraft var ikke i tvil; koleraen hadde brutt ut i Christiania. Over 2000 personer ble angrepet av kolera i 1833; nesten 1200 døde og nesten alle var fra fattige kår.

En kjempekjel gjennom Oslos gater [Artikkel]

En stor kabelordre til STK i Halden krevde nytt produksjonsutstyr. Kværner hadde i over 100 år forsynt norsk industri med nødvendig produksjonsutstyr, men aldri før hadde en så stor gjenstand skullet bygges og fraktes ut av Lodalen og gjennom Oslos gater ned til havna.

Smalt spor og Carl Abraham Pihl (1825 – 1897) [Artikkel]

Landets første jernbanedirektør fra 1865 til 1883, banedirektør fra 1883 til 1897 og grunnlegger av «Det pihlske smalspor» – 1067 mm – som blant er benyttet på Setesdalsbanen .