Foto: Arnt Uttberg
Kjelen under montering i HaldenHøsten 1979 fikk Kværner i oppdrag å hjelpe Standard Telefon og Kabel (STK) i Halden som hadde fått en stor kontrakt på å levere spesialkabel til Canada. Til dette trengtes en stor impregneringskjel til ett steg i produksjonsprosessen. Et papirlag skulle isolere kabelkjernen, og måtte impregneres før neste lag og ytre kappe ble lagt på kabelen.

Det måtte impregneres hele lengder på 18 kilometer kabel under høy temperatur og lavt trykk, og en ringformet kjel som minnet om en diger kakeform ble konstruert - 13.2 meter i diameter og 5,5 meter høy. Kjelen skulle produseres i seksjoner i Lodalen og fraktes bitvis til Halden for montering. Av stabititetsgrunner var det likevel begrenset hvor små bitene kunne lages. Det var ikke til å unngå at den største delen ble 13 meter i diameter og 3 meter høy. Dermed var det duket for en på alle måter stor transportutfordring:

Fra Kværner fikk kontrakten for levering av ringkjelen, var det klart at transporten fra verkstedet ned til havna ville by på utfordringer, da bredden på Konowsgate og Dyvekes bro var for smal.

Det ble derfor bestemt at man skulle foreta en mest mulig realistisk prøvekjøring av strekningen for å finne ut hva slags – og hvor store – modifikasjoner som var nødvendige langs kjøreveien.

På den 18-akslede hengeren som skulle benyttes under transporten ble det på tvers av kjøre-retningen montert to store jernbjelker som ytterst ble utstyrt med sirkelsegmenter i treverk for å illudere den over 13 meter store sylinderen vi skulle frakte ned til Oslo havn. Siden vi visste at vi ville få problemer med bredden underveis, var disse ”tverrbjelkene” festet til hengeren på en slik måte at 2-3 mann kunne skyve dem inn og ut for å kunne passere de hindringene vi møtte.

Dagen - eller natten – for prøvetransporten opprant. Siden Konowsgate måtte sperres mens testkjøringen forgikk, kunne vi ikke starte før etter 01:00 om natten. For å overvære test-kjøringen var alle berørte instanser møtt opp – her var det representanter fra veivesen, lysverket, sporveiene, politiet etc. foruten transportfirmaet og Kværner Brug. Det var altså en betydelig mengde folk som sent på natten fulgte transporten som sakte sneglet seg fremover med stadige ”dytt og skyv” av bjelkene etter hvert som vi skulle passere hindringene. En sen nattevandrer på vei hjem fra byen sto en stund og betraktet ”skuespillet” før han forsiktig nærmet seg prosjektlederen for leveransen, prikket ham på ryggen og slo frampå at dersom man i stedet vred disse bjelkene slik at de ble liggende i lengderetning av hengeren, og ikke på tvers som nå, da ville transporten nedover mot havna kunne foregå mye raskere. Observasjonen var selvsagt korrekt, med rådet ble likevel ikke fulgt……..

Foto: Aftenposten
Til slutt kan det nevnes at takket være testkjøringen og de tiltakene som ble iverksatt etterpå, foregikk transporten av ”the real thing” fullstendig problemløst. Men det var en såpass spesiell transport at begivenheten ble dekket med bilde og tekst i Aftenposten dagen etterpå.

Arnt K. Uttberg / Dag Andreassen(NTM) 2012