Dette er en seksjonstekst
Bedrifter
-
-
Electrolux -fabrikken i Eidsvoll
Bønsdalen ved Eidsvoll hadde vært preget av papir- og tremasseproduksjon i stort omfang føste halvdel av 1900-tgallet. På 1950-tallet gikk det dårlig for papirfabrikken, og eieren Mathisen lyktes i å lokke en ekspanderende ASEA Per Kure i plassnød på Hasle til å flytte produksjonen av husholdningsapparater til Eidsvoll. Etter at Electrolux overtok Kures Elektra-fabrikk ekspanderte Eidsvoll-fabrikken til Norges største fabrikk for komfyrer, kjøleskap og frysebokser. Den ble lagt ned i 2002 -
Electrolux Industrier AS
Den svenske giganten Electrolux fikk sitt norske datterselskap i 1920. Det skulle bli en stor markedsaktør så vel som industriproduksjonsbedrift i Norge, med en av sine hovedfabrikker for komfyrer, på Eidsvoll, som den lengst levende Electrolux-fabrikken til den også ble nedlagt i 2002. -
Elektrisk Bureau
Før 1988 var det telefoner fra EB som gjaldt i Norge. Den grå med dreieskive, eller tastafonen, om du var oppdatert. I 1992 forsvant siste rest av industrigiganten Elektrisk Bureau 110 år etter starten, delt mellom ABB og Ericsson. Kompetansen som selskapets ansatte bygde opp lever videre, men de fysiske sporene etter EB er i ferd med å forsvinne. Sommeren 2019 rives både det første store hovedkvarteret og fabrikken på Majorstuen, og tilfeldigvis samtidig også det nye hovedkontoret fra 1970 på Billingstad i Asker. Her forsøker å nøste oss gjennom den tidvis kronglete EB-historien, fra starten i telefoniens barndom og elektrifiseringen av Norge, til slutten i de turbulente 1990-årene preget av digitalisering, liberalisering og globalisering. -
KPS - Karl Pettersens Sønner A/S
KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror. -
National Industri
Den legendariske Ingeniør Torkildsen la grunnlaget for mange ulike virksomheter i Drammen, så også hjørnesteinen National på Brakerøya. Da dette selskapet ble dannet i 1917 for å sikre selvforsyning av elektroteknisk utstyr, kom de til dekket bord da Thorkildsen sto klar til å selge den fabrikken han hadde bygd opp. I resten av Nationals levetid skulle skiftende internasjonale og nasjonale eiere og konjunkturer prege bedriften. -
Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik A/S
Per Kure slo seg opp på elektrifiseringen av Norge. Elektrionstallasjon og salg av varmeovner ble supplert med egenproduksjon av slikt utstyr, og etter første verdenskrig betydelig utvidet gjennom fusjon inn i det svenske ASEA-komplekset. -
Petersen, Lynne & Co. A/S
Firmaet forhandlet elektrisk utstyr i Oslo og Trondheim, bl.a. i spesialforretningen "Det elektriske kjøkken" i Rosenktrtantsgaten 9. Det startet også egen produksjon i Arendal av komfyrer og kokeapparater, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner under eget merke "Økonom". -
Salve Staubo A/S Radiofabrikk (Høvding)
Firmaet ble grunnlagt i 1930 under navnet A/S ILDIS, senere A/S Artik. I 1939 ble navnet forandret til Salve Staubo A/S. Firmaet startet egen radioproduksjon i 1932, men måtte innstille radioproduksjonen i 1949/50. Firmaet gikk over til fremstilling av elektriske komfyrer. Firmaets varemerker var Songa og Høvding, som ble produsert i forskjellige typer.