Søketips

  • Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.

Søkeresultat

Sorter etter

datorelevans
Du fikk 1801 treff på *
  • 05. Jul 2012 Fabrikken og gata: NRK-møte i 1960 med tidligere Hjula-arbeiderske. [Artikkel]

    NRK-reporter Odd Nordland samtaler med 84 år gamle Mina Olsen, som arbeidet ved Hjula veveri ca 1892. Hun forteller litt om arbeidsforhold, fritid og familie. Sendt 1. mai 1962.

  • 05. Jul 2012 Mikrofonbesøk på Oslo havn i 1936 [Artikkel]

    I en sjelden utereportasje i NRK Radio 16. september 1936 males et bilde av en travel havn i hovedstaden. Et av de siste stoppene gjøres i Bjørvika, der Nyland verksteds direktør Sigurd Pauss intervjues. Han forteller om det som den gang var en av byens viktigste industribedrifter, og som hadde ordrebøkene fulle.

  • 04. Jul 2012 Akers Mekaniske verksted - en industrigigants spede begynnelse [Artikkel]

    Akers Mekaniske Verksted (Agers mechaniske Værksted) ble startet i 1841, og flyttet til et lite bindingsverkshus på østsiden av Akerselva nedenfor Øvre Foss året etter. Deler av de første lokalene er bevart ved de mer dominerende bygningene etter Christiania Seildugsfabrikk . Mennene som startet Agers mechaniske værksted tilhørte hovedstadens gründermiljø i 1840- og 50-årene, som var en særlig aktiv periode. Det var menn av forskjellige bakgrunner - militære, mekanikere, forretningsfolk, emedsmenn og akademikere som startet en rekke ulike foretak og fabrikker i denne perioden. Orlogskaptein Peter S. Steensrup regnes som hovedmannen bak Akers mek. Han hadde en lang karriere bak seg som marineoffiser, og hadde blant annet i ung alder vært skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. Han hadde også vært med på å bygge opp Marinens hovedverft i Horten.

  • 04. Jul 2012 Byen i arbeid 1950: Rolf Kirkvaag på Seilduksfabrikken [Artikkel]

    Radiostjernen Rolf Kirkvaag i NRK lagde i 1950 et program om industrien i Olso i forbindelse med 900-årsjubileet for byen. Tittelen på programmet var "Byen i arbeid".

  • 04. Jul 2012 Bjørvika - Fra Nyland til nytt land med opera og barcode [Artikkel]

    Mellom Nyland og HAH! Den siste refrengstrofen i Akerselva-sangen beskriver stedet der elva renner ut i fjorden i Bjørvika. I dag finnes hverken Nyland eller HAH: utløpet av kulverten som leder elva under jernbanesporene på Oslo S finner vi rett bak Operaen - det nye landemerket fra 2008. På banken av sand og sagflis fra elva ble det på 1800-tallet bygd kaier og dokker for bygging og reparasjon av skip. Nylands Mekaniske Verksted var et ledende skipsverft. På østsiden finner vi Paulsen-kaia, som har navn etter byoriginal, kullimportør og forretningsmann Hans A H Paulsen - "Køla-Pålsen". Hans kulllager lå her.

  • 04. Jul 2012 Akerselva Remix - Bjørvika [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Bjørvika. Med utgangspunkt i Akerselvasangen Den norske opera og ballett.

  • 04. Jul 2012 Akerselva Remix - Vaterland [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Vaterland. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og båtlivet som tildigere preget nedre del av Akerlselva.

  • 04. Jul 2012 Akerselva Remix - Fjerdingen [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Fjerdingen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Schous Bryggeri.

  • 04. Jul 2012 Akerselva Remix - Elvebakken [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Elvebakken / Ny York. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og jazzklubben blå, tidligere lysbære og neonlysfabrikk, og dagens sveiseverksted i området.

  • 04. Jul 2012 Akerselva Remix - Vulkan [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Nedre Foss / Vulkan. Med utgangspunkt i Akerselvasangen, Bellona, treningssenter og annet...

  • 04. Jul 2012 Akerselva Remix - Øvre Foss [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Øvre Foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og kunsthøyskolene i den gamle Seilduksfabrikken.

  • 02. Jul 2012 Akerselva Remix - Vøyenfallene [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Vøyenfallene - hjertet av Akerselva. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden tekstilmaskiner.

  • 02. Jul 2012 Akerselva Remix - Myren [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Myren. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra Hotell Cæsar, TV-serie produsert på Myren.

  • 02. Jul 2012 Akerselva Remix - Lilleborg [Artikkel]

    Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Lilleborg. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og reklame for Lilleborg-såpe. .

  • 02. Jul 2012 Akerselva Remix - Bjølsen [Artikkel]

    Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Bjølsen og Akerselvas høyeste foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra kornmalingen i Bjølsen valsemølle.

  • 02. Jul 2012 Akerselva Remix - Nydalen [Artikkel]

    Kjenningsmelodi for Nydalen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra spadeproduksjonen i Fiskars-fabrikken, 2012.

  • 29. Jun 2012 Brenna - en arbeiderbolig i Sagveien 8 [Artikkel]

    Sagveien 8 går under navnet "Brenna" og er et svalgangshus i tre fra 1848, oppført av fabrikkeier Knut Graah. Boligbygging på 1800-tallet foregikk stort sett i privat regi, på intiativ fra fabrikkeiere og boligspekulanter. «Brenna» er sjelden i sitt slag fordi slike arbeiderboliger i tre etasjer eller mer ganske snart ble bygget i rød teglsten, akkurat som fabrikkene. Sagveien 8, i motsetning til flere av de lavere tre- og teglverkshusene i strøket, var bygget for rent boligformål, altså ingen tilsluttet næringsvirksomhet. I huset er det 12 leiligheter, alle så nær som en; på ett rom og kjøkken. I 1875 bodde det 63 personer her. Uthusene, opprinnelig to, inneholdt doer og vedskjul til hver leilighet, og i bakgården var det vannspring. Oslo Museum forvalter en museumsleilighet i 1.etg og formidler industri- og arbeider historie herfra, særlig til skoleklasser i Oslo og omegn. De øvrige leilighetene er i 2012 selveierleiligheter, fortsatt små men med moderne fasiliteter.

  • 29. Jun 2012 Hønse-Lovisas hus [Artikkel]

    Hønse-Lovisas hus har fått sitt navn etter en skikkelse i Oskar Braatens skuespill "Ungen" fra 1911. Hønse-Lovisa er en modig og generøs kvinne som tar seg av barna til jentene som arbeidet på fabrikkene langs elva. Huset ble sannsynligvis satt opp som sagmesterbolig omkring 1800, og har vært både bolig for mestre og arbeidere, lager og butikk. I falleferdig tilstand ble den tatt i bruk av kunststudenter før en forfatter satte huset i stand i samarbeid med kommunen. I dag drives stedet som en liten kulturkafé hvor historie møter diktning og samtidskunst.

  • 28. Jun 2012 Oskar Braatens univers [Artikkel]

    Beierbrua er på mange måter Oskar Braatens bro. Han kalte den fabrikkjentenes bro. I oppveksten var han daglig vitne til den strie strømmen av kvinner til eller fra arbeidet i fabrikkene. Oskar Braaten var Oslos arbeiderdikter født i 1881 og død i 1939. Han skrev om Johnny og Mathilde i Ulvehiet, om Hønse-Lovisa og Milja og alle de andre fabrikkjentene som hadde havnet i «uløkka», om sorger og gleder i arbeiderstrøkene rundt Sagene og andre steder. Han har fått sin byste oppsatt her, og selv bodde han oppe i Holsts gate 2 på hjørnet av Sandakerveien i det han kalte for Hjemmet. Du ser den hvite leiegården fra brua. Her vokste han opp med søsteren og moren. I 1928 skrev Braaten: "At det ikke finnes noen mer bediktet gatestump i Oslo by enn Sandakerveien fra Beierbroen og op til Thorshauggaten, tror jeg nok jeg tør si."

  • 28. Jun 2012 Akerselva - et museum gjennom byen [Artikkel]

    Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas nesten 10 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom en hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!

  • 28. Jun 2012 Akerselva remix - Kjelsås [Artikkel]

    Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Kjelsås / Brekke. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra sagbruk.

  • 27. Jun 2012 Lysverkets sekundærstasjon [Podcast]

    Oslo Lysverker ble startet som Christiania Electricitetsværk i 1892. Det første vannkraftverket var Hammeren i Maridalen, og sto ferdig i 1900. Frem til da ble byens den gang beskjedne behov for elektrisitet dekket av likestrømsgeneratorer drevet av dampmaskiner i Rosenkrantzgaten. Da Hammeren sto ferdig ble vekselstrøm ført til den nye Sekundærstasjonen på Ankerløkka, i Hausmannsgate 16. Her ble vekselstrøm sendt til trikken, eller gjort om til likestrøm som kunne sendes ut på det gamle lysnettet. I tillegg var det et stort batterianlegg der produsert strøm kunne lagres, og sendes ut på nettet i perioder hvor produksjonen var lav. Anlegget ble stadig utvidet, og lysverkene hadde ulike funksjoner i bygget. Blant annet var det en stor sentral hvor alle byens gatelys ble skrudd på og av av en mann som satt bak en stor kontrollpult. I 1948 ble bygget nærmest elva reist som en stor transformatorstasjon tilpasset byens nye samkjørte vekselstrømsnett. Den var i drift til 1997. Oslo Lysveker hadde et eget museum her til DogA - Norsk Design- og Arkitektursenter ble etablert av Norsk Form og Norsk Designråd i 2005. Museets gjenstander ble overført til Norsk Teknisk Museum. Produksjonsdelen av Lysverkene eies fortsatt av kommunen og driver under navnet E-CO Energi.

  • 27. Jun 2012 Vaterland - en beryktet bydel [Artikkel]

    «De fleste har sikkert hørt eller lest en hel del om det beryktede Vaterland fra gamle dager». Slik lyder innledningen i «En politimanns erindringer – Trekk fra det mørkeste Kristiania» gjengitt i St.Hallvard i 1937. Andre beskrivelser forteller om «et pittoresk område med kronglete gater, snekker i elva og trehus». Sannheten ligger vel et sted midt i mellom, men kan være vanskelig for oss å finne svar på i dag. Det meste ble nemmelig jevnet med jorda i 1960-årene og erstattet av høyhus og trafikkmaskiner. To broer forsvant, Schweigaards bru og Bispebrua, og alle båtene som lå tett i tett er også borte. Småbåtene måtte flytte til Hovedøya. I dag utgjør Vaterlandsparken et pusterom i bydelen, men det er også her vi må si farvel til Akerselva før den forsvinner under en 500 m lang kulvert, og til slutt renner ut i fjorden ved Bjørvika.

  • 27. Jun 2012 Fjerdingen - bydelen som ble borte [Artikkel]

    Nedenfor Nybrua langs vestre bredd finnes fortsatt gatestubber som tydelig bærer gamle navn. Et eksempel er Slåmotgangen, oppkalt etter Hans Olav Slaamodt som i begynnelsen av 1800-tallet hadde gartneri ned mot elven. Andre navn er Øvre og Nedre Vaskegang som antyder vaskeplasser ved elva fra gammelt av. Hovedgata er Christian Krohgs gate, som fram til 1890-åra het Fjerdinggata.

  • 27. Jun 2012 Elvebakker, Anker og Ny York [Artikkel]

    Akerlseva slynger seg rolig mellom Ny York på østsiden opp mot Grünerløkka og Elvebakkene og Ankerløkka på vestbreddene. I dette området var det ikke kraft og tomtestørrelser til stor industri, men mye som har vokst seg stort og kjent andre steder har hatt sitt opphav her: Skulpturene i Frognerparken er støpt her, både Hjula Veveri og Vulkan hadde sin spede start her, aluminiumsgryter, lyspærer og neonlys ble først produsert her. Da elektrifiseringen av byen tok til for alvor var det hit vannkraften fra Maridalen ble sendt først. De første moderne bryggeriene lå her. I dag er det kunst- og kulturaktivitet som preger området.

Du fikk 1801 treff på *