Nyco-fabrikken på Lindesnes [virksomhet]

Lilleborg- mer enn såpe! [Artikkel]

Ved Akerselva mellom Bjølsen og Bentse Brug hadde det vært stor virksomhet også på 1700-tallet. På plassen Jerusalem ble det bygd papirmølle. Gerhard Treschow som eide Bjølsen gård hadde tre sager på vestsiden av den kraftige Bjølsenfossen. Han startet såpekokeri og linoljemølle rett ved. I 1811 ble området rundt plassen Jerusalem hetende Lilleborg. Det kom til noe tekstilproduksjon og et sagbruk. Den drifitge apotekeren Peter Møller kjøpte tekstilfabrikken i 1829. Han startet spinneri, oljemølle og såpekokeri, og drev oppdtett av blodigler til medisinsk bruk. Her fant han også en ny metode for tranproduksjon med damp som gjorde "Møllers Tran" til et landskjent varemerke. Men Lilleborg skulle bli mest kjent som såpe. Industrimannen Peter Kildahl overtok Lilleborg-anleggene i 1863, og satset fra da for fullt på såpefabrikk. I tillegg ble oljemøllen videreført for å gi råstoff både til såpe og til maling- og lakkindustrien.

Vøyen - hjertet midt i Akerselva [Artikkel]

Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.

Akerselva Remix - Øvre Foss [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Øvre Foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og kunsthøyskolene i den gamle Seilduksfabrikken.

Bjørvika - Fra Nyland til nytt land med opera og barcode [Artikkel]

Mellom Nyland og HAH! Den siste refrengstrofen i Akerselva-sangen beskriver stedet der elva renner ut i fjorden i Bjørvika. I dag finnes hverken Nyland eller HAH: utløpet av kulverten som leder elva under jernbanesporene på Oslo S finner vi rett bak Operaen - det nye landemerket fra 2008. På banken av sand og sagflis fra elva ble det på 1800-tallet bygd kaier og dokker for bygging og reparasjon av skip. Nylands Mekaniske Verksted var et ledende skipsverft. På østsiden finner vi Paulsen-kaia, som har navn etter byoriginal, kullimportør og forretningsmann Hans A H Paulsen - "Køla-Pålsen". Hans kulllager lå her.

Haldenreaktoren - forsknings- og industriprosjekt [Artikkel]

Atomreaktoren i Halden kom i drift i 1959. Det var et prestisjefyllt prosjekt som skulle sette Norge i samtides internasjonalte selskap når det gjaldt energiforskning. Reaktoren ble utviklet av norske forskningsmiljøer, og produsert av norsk industri.

Det gamle apoteket i Sagveien 28 [Podcast]

"Sagene Apothek ble oppført i 1870 av apoteker Lindgaard som et lite bypalé her i fabrikk- og arbeiderstrøket. Det fantes både brann- og politistasjon, øl- og vedutsalg, samt flere fedevare- og kolonialvarehandlere i området men et apotek manglet. Huset ble innredet med apoteket i første etasje og en romslig leilighet for apotekerfamilien i annen etasje. I 1875 bodde, foruten familien på seks, en disippel, en farmasøyt, to tjenestepiker og en tjenestedreng også her. Apoteket ble drevet fram til 1905. Fra 1924 til 1940 holdt Nanna Storjohanns Minde til her, et herberge for arbeidssøkende hjemløse kvinner. I lokalene fantes også avholdskafé. Drukkenskap var nemlig en lei uvane blant mange arbeidsfolk, ettersom brennevin stort sett var billigere enn melk! Hva rommer bygningen i dag? Blant annet lydstudio. I fremtiden blir det kanskje et Arbeidermuseum her midt i hjertet av industrimiljøet ved Akerselva? "

"Et uhyggelig arbeide!" [Podcast]

Et uhyggelig arbeide (Reportasje i Socialdemokraten 1. september 1919) Da kirkegården ble nedlagt, rykket gassverket og andre virksomheter inn på Ankerløkka. Rett som det var ble det nødvendig å grave i grunnen for byggearbeider eller legging av ledninger. Socialdemokraten skildret hvordan arbeidsfolkene opplevde graving for ny kloakkledning i 1919: Nu skal gasverket lægge ned kloakledning et par hundrede meter bortover tomten fra elven og forbi det store gasometer, og grøften skjærer tvers igjennem en lang række likkister. For at komme frem maa arbeiderne hugge sig gjennem kisterne, som som er ganske godt konserverte i den lerholdige jord. Likene, eller retter resterne av likene, er ogsaa tildels godt konserverte. I flere kister har arbeiderne fundet hjerneskaller med baade haar og skjæt, for kvindernes vedkommende med lange haarfletter aldeles utberørt av tidens tand. Man kan tænke sig hvilket uappetitligt arbeide det er at staa nede i disse 4 meter dype grøfter og grave sig gjennem disse gamle koleralik. … I samme øieblik øksen trænger gjennem staar likvandet som en fos utover og brer en rædselsfuld stank ned gjennem grøften. - Dette maa være fælt arbeide, sa vi til en av arbeiderne. - Det er det største grisearbeide jeg har hat, og jeg har været med paa litt av hvert, svarte han. Ja, vi gaar bokstavleig talt og traakker i lik. Her kan De se, hele veien bortover stikker kisterne frem gjennem blaalomsen. - Hvorledes klarer dere at holde ut i denne stanken? - Det er fælt mang ganger, især med en gang vi bryter hul paa en kiste, og vi maa holde os for næsen. … De kan tro appetitten er ikke rar, naar vi kommer hjem fra dette arbeide. - De tjener vel godt paa en slik job? - Hvad vilde De ha for at staa her i i grøften? - Huf – ja, maatte jeg krype ned i det griseriet, saa blev det ikke litet. - Vi tjener 120 kroner uken paa akkord her. - Ikke mer? For en slik job vilde et par hundre være litet, synes jeg. Jeg tror knapt nogen vil misunde dere dette arbeide her.

350 skip av stål [Podcast]

Ved utløpet av Akerselva lå Nylands Mekaniske Verksted. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen fra tre og seil til til stål og damp gjorde Nyland til et av landets viktigste skipsverft. Rundt 1900 var Nyland landets største verft, med over 1000 ansatte, to flytedokker og stadig fler verkstedbygninger på et ekspanderende verftsområde i Bjørvika. Innen Aker overtok Nyland i 1956 hadde verftet bygd over 350 skip. i tillegg til industrimaskiner, jernbanevogner, mudderapparater etc. Blant skipene var nærmere 100 hvalbåter og 50 passasjerskip. Etter 1950 ble skipsbyggingen lagt om. Skipene skulle være større og byggingen måtte bli mer rasjonell. De hundre år gamle verftsanleggene i Bjørvika ble for små. Akergruppen som overtok Nyland i 1956, slo de to Oslo-verftene sammen i en enhet under navnet Nyland. Gamle Nyland fikk navnet Nyland Øst, mens ærverdige Akers Mek. fikk navnet Nyland Vest. Verftet i Bjøvika ble lagt ned i 1971. Det finnes nesten ingen spor etter verftet i dag.

45_Jobbegraah_Lyd2 [Podcast]

Yngste søster begynte på Graah da hun var 15: "Veit du åssen det er på et veveri? Det er en som sitter foran meg og trer en sånn krok, da. Rennetråd! Så måtte jeg gi henne de trådene. Jeg satt med tusenvis av tråder hele dagen. Det kalte de for sendejente. Det var fjorten kroner uka. Klokka syv til halv fem. Og syv om løda'n til ett. Det var 48 timer det."

51Sagenebad_Lyd [Podcast]

Sagene bad i Sandakerveien 3 fra 1899 er tegnet av arkitekt H. Schytte-Berg. Badet ble utstyrt med dusjer, badekar og badekoner, og i forbindelse med utbyggingen av Sagene skole i 1926 kom det svømmebasseng på 12,5 meter i tillegg. Finansieringen av badet var det blant annet Kristiania Brændevinssamlags legat som stod for; var det for å bøte på all miseren skapt av for høyt alkoholinntak blant befolkningen tro? Ja og nei: Det var lovpålagt for brennevinssamlagene at overskuddet av driften skulle gå til veldedige formål. I hvert fall kom det til nytte for en trangbodd befolkning. Her kunne man få seg et etterlengtet karbad til en rimelig penge. Badet lider en ublid skjebne i likhet med lignende institusjoner i vår by; for tiden ligger det brakk uten en dråpe vann i bassenget. Bjarkø Eiendom jobber med mulige finansieringsmodeller for gjenåpning av badet; bare tiden vil vise om det lykkes.

Aamodt bru - et kulturminne på avveie? [Podcast]

"Hvem er det som tramper på min bru? Aamodt bru kunne nesten være hentet ut av eventyret, og inskripsjonen gir ytterligere liv til fantasien: ”100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch”. Skiltet var alvorlig ment som en advarsel da brua var ny. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850. Den taktfaste marsjen skapte svingninger som skal ha vært en av årsakene til at brua brast. At frigang var å foretrekke framfor soldatmarsj har siden blitt tolket symbolsk. Lillebjørn Nilsen har sunget om både skiltet og brua i sangen ""Far har fortalt.""

Aamodt bru - utdypende [Podcast]

Brua har en meget spesiell historie. Den er en kjedehengebro av jern fra 1851, en av de første i sitt slag i Europa. Delene ble støpt på Nes Jernverk i Aust-Agder. Opprinnelig ble den bygget over Åmotsund ved Drammenselva, i Åmot i Modum. Brua som i sin tid representerte noe av det ypperste innen moderne ingeniørkunst ble fire ganger dyrere enn det kommunepolitikerne i Åmot hadde gått med på. Etter få år ble den også for liten til å ta unna trafikken over elva, og en ny bru måtte bygges ved siden av. Brua forfalt, men den hadde venner som så verdien i dette tidlige stykket norsk ingeniørkunst. I 1952 ble brua demontert og tilbudt Norsk Teknisk Museum. Museet hadde lenge hatt store planer om å reise et nytt stort museumsbygg i Sannergata, med parkanlegg i området som ble kalt "Dumpa" på østsiden av elva opp mot Vøienfallene og industrianleggene til Graah og Hjula. Her lå det flere gamle og mindre industribygninger etter blant annet Foss Bryggeri. Disse skulle rives og erstattes av park og et stort museumsbygg. Parken var tenkt utbygd med tekniske innterninger, bruer og møller som kunne vise eksempler på teknikk og ingeniørkunst. Åmot Bru passet perfekt inn i denne planen. Dessverre kom tilbudet alt for seint - museet fikk hverken tomten eller midler til å gjennomføre de store planene, og hadde bestemt seg for å bygge på Helsfyr. Oslo kommune overtok brua og satte den opp i 1957 ved Seilduksdammen for å binde sammen Schultzehaugen og Øvre Foss i kommunens egen plan for Akerselvapark. I Modum mente mange etter hvert at flyttingen var en skandale, og startet kampanjen "Brua himat" på 1990-tallet.

Abelone - Vaterlands dronning [Podcast]

Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker. Abelone var smått kjendis av mange grunner. Først og fremst var hun en velbekant bordellmamma i Vaterland, og mange mente at hun var stolt og pen. I tillegg var hun kjent for å ha en utpreget gavmild og generøs personlighet. En gang midt på vinteren hadde hun for eksempel tatt av seg skjørtet og gitt til en fattig kone hun kjente. Den mest dramatiske historien knyttet til Abelones liv, er den da mannen hennes Lauritz Kristensen ble avslørt som «bondefanger» blant egne losjerende gjester. En kveld han tok seg inn på rommet til en leietaker for å stjele eiendelene hans, gikk det galt. Han havnet i basketak med den mistenksomme bonden som slettes ikke sov, og bonden skjøt ham like gjerne ned på stedet. Abelone endte som barnløs enke, og var uglesett i lange tider for mannens uredelige virksomhet. Men sterk som hun var overlevde hun dette også, og døde ikke før i 1920.

Akers Mek. utdypende [Podcast]

De første ti årene bygde Akers mekaniske verksted seg opp fra en beskjeden start. Dette var det vanlige for de fleste mekaniske industribedriftene som startet på samme tid, og i motsetning til tekstilindustrien som gjerne startet med store investeringer i stor skala fra første stund. Ambisjonene til Steensrup og Akers mek var imidlertid store. I 1854 fikk bedriften kjøpt eiendommen Holmen i Pipervika, i hovedstadens vestlige havn. Ved flyttingen hit begynte en systematisk oppbygging av bedriften til det som skulle bli et moderne verft for bygging og reparasjon av skip av stål med dampmaskin. Akers mek og Oslos andre storverft, Nylands i Bjørvika, hadde innen 1870 bygd 50 dampskip, halvparten av alle registrerte norske dampskip. Aker er fortsatt et av landets største og viktigste industriselskaper.

Akers Mekaniske verksted - en industrigigants spede begynnelse [Podcast]

Akers Mekaniske Verksted (Agers mechaniske Værksted) ble startet i 1841, og flyttet til et lite bindingsverkshus på østsiden av Akerselva nedenfor Øvre Foss året etter. Deler av de første lokalene er bevart ved de mer dominerende bygningene etter Christiania Seildugsfabrikk . Mennene som startet Agers mechaniske værksted tilhørte hovedstadens gründermiljø i 1840- og 50-årene, som var en særlig aktiv periode. Det var menn av forskjellige bakgrunner - militære, mekanikere, forretningsfolk, emedsmenn og akademikere som startet en rekke ulike foretak og fabrikker i denne perioden. Orlogskaptein Peter S. Steensrup regnes som hovedmannen bak Akers mek. Han hadde en lang karriere bak seg som marineoffiser, og hadde blant annet i ung alder vært skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. Han hadde også vært med på å bygge opp Marinens hovedverft i Horten.

Akerselva (Sprowacher, arr. Erling Wicklund) [Podcast]

Dette er et utdrag av Akerselvasangen arrangert av jazzlegenden Erling Wicklund og fremført av hans storband Wicklunds Storeslem og fremført på jazzklubben Lancelot i Asker i 2008.

Akerselva digitalt - introduksjon til museumsguiden for Akerselva [Podcast]

Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas drøyt 8 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!

Akerselva Digitalt - Rulletekst [Podcast]

Akerselva Digitalt er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Teknisk Museum og Oslo Museum. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd som et pilotprosjekt i Kultur- og naturreise. Tekster: Dag Andreassen, Ida Lützow-Holm, Tone Rasch, Gro Røde og Lars Roede. Tekstbidrag fra Linken Apall-Olsen, Ingebjørg Eidhammer, Anne Mette Hegdahl og Lin Cecilie Hobberstad. Konsulent: Tallak Moland. Tekstene blir lest av Duc Mai The og Ingrid Vollan. Lydproduksjon ved NLB – Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Originalmusikk: Båndvidda ved Isak Anderssen og Jon Halvor Bjørnseth.

Akerselva Fanfare [Podcast]

De første fyndige tonene av Jolly Kramer-Johansens arrangement av Akerselva-sangen fra 1953, lagd til dokumentaren "Akerselva fra Puttmyrene til Bjørvika", produsert av Norsk Film.

Akerselva Remix - Bjølsen [Podcast]

Kjenningsmelodi for Bjølsen / Sandaker og Akerlselvas høyeste foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra Bjølsen Valsemølle.

Akerselva Remix - Bjørvika [Podcast]

Kjenningsmelodi for Bjørvika. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Den norske opera og ballett.

Akerselva Remix - Elvebakken [Podcast]

Kjenningsmelodi for Elvebakken / Ny York. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og jazzklubben Blå i den tidligere lyspære- og neonlysfabrikken, og sveiseverkstedet i området.

Akerselva Remix - Fjerdingen [Podcast]

Kjenningsmelodi for Fjerdingen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen Schous bryggeri.

Akerselva Remix - Kjelsås [Podcast]

Vignett for Kjelsås og Brekke, med utgangspunkt i Akerselvasangen og saglyd.