Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
Akerselva Remix - Bjørvika [Podcast]
Kjenningsmelodi for Bjørvika. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Den norske opera og ballett.
Akerselva Remix - Elvebakken [Podcast]
Kjenningsmelodi for Elvebakken / Ny York. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og jazzklubben Blå i den tidligere lyspære- og neonlysfabrikken, og sveiseverkstedet i området.
Akerselva Remix - Fjerdingen [Podcast]
Kjenningsmelodi for Fjerdingen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen Schous bryggeri.
Akerselva Remix - Kjelsås [Podcast]
Vignett for Kjelsås og Brekke, med utgangspunkt i Akerselvasangen og saglyd.
Akerselva Remix - Lilleborg [Podcast]
Kjenningsmelodi for Lilleborg. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og reklamer for Lilleborg såpe.
Akerselva Remix - Myren [Podcast]
Kjenningsmelodi for Myren. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Hotell Cæsar.
Akerselva Remix - Nydalen [Podcast]
Kjenningsmelodi for Nydalen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra spadeproduksjonen i Fiskars-fabrikken, 2012.
Akerselva Remix - Vaterland [Podcast]
Kjenningsmelodi for Vaterland. Med utgangspunkt i Akerselvasangen, bondefangeri og båtliv.
Akerselva Remix - Vulkan [Podcast]
Kjenningsmelodi for Nedre Foss / Vulkan.
Akerselva Remix - Vøyenfallene [Podcast]
Kjenningsmelodi for Vøyenfallene. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden av tekstilmaskiner.
Akerselva Remix - Øvre Foss [Podcast]
Kjenningsmelodi for Øvre Foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra skolene i området.
Akerselva som filmmusikk [Podcast]
Oslos "arbeiderkomponist" og filmkomponist Jolly Kramer-Johansen arrangerte Akerselva-sangen i 1953 for dokumentaren "Akerselva fra Puttmyrene til Bjørvika", produsert av Norsk Film.
Akerselvasangen_Lillo [Podcast]
Dette er et utdrag av Akerselvasangen arrangert og fremført av Lars Lillo-Stenberg, utgitt på hans plate med Oslosanger, Oslo, fra 2009.
Ankerbrua – ei eventyrbru [Podcast]
Ankerbrua har navn etter Ankerløkka og Ankertorget, som lå der Anker hotell ligger i dag. Brua er en forlengelse av Torggata ut av sentrum. På den andre siden av elva møter den krysset mellom Søndre gate og Markveien, som er begynnelsen på nedre Grünerløkka. Den første brua her ble anlagt i 1874. Det var da en trebru. Dagens bru fra 1926 er i granitt. I I937 fikk brua fire bronseskulpturer av Dyre Vaa, en i hvert hjørne. Disse har eventyrmotiv hentet fra Asbjørnsen og Moe, og Ankerbrua kalles derfor Eventyrbrua i blant. Motivene er Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela. I forbindelse med planene om sanering av Grünerløkka på 1960-tallet var Ankerbrua et av få byggverk som var tenkt bevart.
Ankerløkka - høytorg og busstasjon [Podcast]
"Ankerløkken - området fra Jacobs kirke til Nybrua og Storgata hadde vært kolerakirkegård. Da kirkegården ble nedlagt tok Oslo kommune området i bruk til bl.a. nye Jakobs kirke, gassverket, øvelsesplass for brannvesenet, høytorg, kjøttkontrollstasjon og elektrisitetsverk. Statens kirkemyndighet, Stiftsdireksjonen, protesterte: Den ville anlegge en park rundt kirken, og mente staten eide området. Byen gikk seirende ut av den bitre kampen og beholdt Ankerløkka til sine mange nyttige formål. "
Ankerløkken [Podcast]
Langs Akerselva, nåværende Hausmanns gate, lå tett med små løkker som på 1700-tallet tilhørte general Hausmann i Mangelsgården, Storgata 36. I 1750-årene ble eiendommen solgt til kjøpmann Christian Ancher og fikk navn etter ham. Sønnen Peder Anker på Bogstad gård solgte arealet nord for Hausmanns gate til Christiania kommune i 1823. I 1830 tok kommunen husene på løkka i bruk til skole for Fjerdingen, fattigstrøket langs Christian Krohgs gate.
Arbeiderboliger i Nydalen [Podcast]
Nydalen Compagnie og Christiania Spigerverk skapte stor befolkningsvekst i Nydalen. Lange arbeidsdager og vanskelig transport gjorde det nødvendig å bo nær arbeidsplassen.
Bakke mølle [Podcast]
Da Spigerverket ble startet i 1853 var det både sager, tekstilindustri og møller i Nydalen. Den omstridte predikanten, gründeren og fattigmannsvennen Hans Nielsen Hauge startet Bakke mølle i 1811 etter et mangeårig fengselsopphold. Bakke Mølle brant flere ganger, og ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Etter hvert ble mølla helt omringet av det ekspanderende Spigerverket, og i 1943 ble den kjøpt opp og lagt ned. Spigerverket tok den i bruk som lager og kontorer.
Barnearbeid [Podcast]
Barn var attraktiv arbeidskraft i fabrikkene. De var fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Dessuten var de billig arbeidskraft. En landsoversikt fra 1878 viser at i noen grener av industrien utgjorde barn en meget stor andel av arbeidsstokken. 45 % i tobakksindustrien, 30 % i fyrstikkfabrikkene, og på fotografier over de ansatte ved tekstilfabrikker som Nydalen Compagnie og Seilduksfabrikken, er også store barneflokker i møkkete arbeidsantrekk stilt opp. Barns deltakelse i arbeidslivet kunne være en økonomisk nødvendighet for mange dårlig stilte familier, men fungerte også som sosialisering inn i arbeiderklassen og voksenlivet.
Beierbrua - fabrikkjentene i skulpturen [Podcast]
I arbeiderdikteren Oskar Braatens litteratur kalles broa fabrikkjentenes bro. Braaten som vokste opp like ved, så jentene gå til og fra arbeidet ved fabrikkene, og henge på rekkverket i middagstimen. Midt utpå broa står de fortsatt, skulder ved skulder – gjengitt i en bronseskulptur av kunstneren Ellen Jacobsen i 1986. Skulpturen viser arbeiderjentene i forskjellige positurer, og her er det åpent for tolkninger: Er det en viss stolthet og kampvilje de uttrykker? Men hva med hun lengst til høyre? Ser ikke hun litt mer duknakket ut? Og hvorfor er hun det i så fall? Kanskje har du noen tanker…
Beierbrua - fabrikkjentenes bru [Podcast]
Trebrua over elva ved Hønse-Lovisas hus er en av de eldste broene. Den har navn etter eier i 1671, skredder Anders Beyer. Første brua var en enkel gangbro, men i 1837 ble den utvidet til kjørebro. Utover på 1900-tallet trillet det biler her også, men i 1974 brant broa. Da ble den restaurert tilbake til 1837-utgaven av seg selv, og er nå kun gangbro igjen.
Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir [Podcast]
Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket. I 1838 ble Norges første papirmaskin bestilt fra Bryan Donkin i London og montert på Bentse Brug. I 1851 kom det nye eiere, blant dem sivilingeniør og arkitekt Oluf Roll som tegnet mange av de fabrikkbygningene vi fortsatt kan se ved Akerlseva. De gamle trebygningene ble revet og erstattet med nye teglstensbygg tegnet av Roll. Her ble driften utvidet med nye papirmaskiner, en av dem bygd av Akers Mekaniske verksted. En annen nyvinning på Bentse Brug var at tekstiler ble erstattet av tremasse, først fra eget tresliperi senere fra andre sliperier som det ble etablert mange av i Norge etter 1860, bl.a. i Nydalen ved Bjørsheim Tresliberie. Papirproduksjonen ved Akerselva var lite lønnsom og forurenset elva. Den ble nedlagt i 1898 av de daværende eierne som også eide Embretsfoss papirfabrikk i Modum hvor produksjonen ble samlet. Bentse Brug ble etter hvert solgt til naboen Myrens Mekaniske, og havnet til slutt hos den andre naboen Lilleborg på 1960-tallet. De ble de siste bygningene fra Rolls tid revet for å gi plass til lagerhallen.
Biermannsgården [Podcast]
Dette er eksempel på riktig gammel bebyggelse, karakteristisk som trebygningen er med en lav loftsetasje som springer fram en stokkbredde, båret av utstikkende loftsbjelker. Dette trekket er et motefenomen hentet fra danske og tyske byhus, formidlet til Norge gjennom bindingsverkshusene i nede i Christiania. Gården fra 1700-tallet var kjernen i en større landeiendom, og altså ingen arbeiderbolig. Eiendommen var opprinnelig en løkke som strakte seg nedover Iladalen. Den hadde både uthus og indre fløy i bakgården, med fjøsdrift fram til så sent som 1937! På begynnelsen av 1800-tallet var anlegget eiet av den tyskettede handelsmannen, eller høkeren, Johan Fredrich Biermann (1771-1852). Ved testamentarisk gave opprettet han skole og legatvirksomhet på eiendommen. Skiftende skoler og virksomheter har holdt til her senere; blant annet Sagene skole med en avdeling for snekker-, bokbinder- og skomakerlinje fra 1885-95, og Frk. Dietrichs pikeskole fra 1900-1911. Arbeidsstue, fritidshjem og barnehage har det også vært. Fortsatt er det pliktig å drive barne- og ungdomsarbeid her i tråd med Biermanns testamente. Det musikalske verkstedet Drivhuset har tilbud om komposisjons- og improvisasjonsverksted og konserter både for barn og voksne.
Bjølsen Valsemølle [Podcast]
Bjølsen Valsemølle fra 1884 er i dag den eldste bedriften fortsatt i drift ved Akerselva. Den representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til alt i middelalderen. Dagens produksjon foregår i de samme lokalene som i 1884, med varemerket Regal og eid av svenske Lantmännen. Valsemøller slo igjennom på 1880-tallet, og revolusjonerte produksjonen av matmel. Teknologien var svært effektiv, men dyr. Kun de store anleggene overlevde. De gamle kvernsteinsmøllene ved Akerselva og andre steder i landet ble erstattet av industrimøller hvor kapitalsterke eiere og rasjonell produksjon var nødvendig. På Bjølsen i Oslo og i Bergensområdet kom de største av disse møllene. Fremdeles produseres det meste av matmelet for Østlandet i disse bygningene, de eldste fra 1890-årene. Siloene fra 1939 er typisk eksempel på "industri-funkis".
Brekkesaga [Podcast]
Brekkedammen på Kjelsås ligger øverst i Akerselva. Her ble elva brukt som transportåre for tømmer fra Nordmarka og som kraftkilde for kverner og sager, trolig alt før 1600-tallet. Brekkesaga ble startet ca. 1740 av Nordmarkgodsets nye eier Christian Anker. Hans sønn Peder Anker og etterkommere i Wedel Jarlsberg og Løvenskiold-slektene holdt sagbrukstradisjonen i hevd ved Akerselva. Tømmer fra Nordmarka ble fløtet ned til Maridalsvannet og derfra ut i Akerselva. Sagdammen var dekket av tømmer om våren og sommeren. Det ble skåret både grove bjelker og fine planker. Tømmeret ble trukket fra vannet og opp til saga ved hjelp av en kjerrat, som er en slags heis for tømmerstokker. Ferdigskåret virke lå til tørk i store stabler rundt hele dammen.