Barn var attraktiv arbeidskraft i fabrikkene. De var fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Dessuten var de billig arbeidskraft. En landsoversikt fra 1878 viser at i noen grener av industrien utgjorde barn en meget stor andel av arbeidsstokken. 45 % i tobakksindustrien, 30 % i fyrstikkfabrikkene, og på fotografier over de ansatte ved tekstilfabrikker som Nydalen Compagnie og Seilduksfabrikken, er også store barneflokker i møkkete arbeidsantrekk stilt opp. Barns deltakelse i arbeidslivet kunne være en økonomisk nødvendighet for mange dårlig stilte familier, men fungerte også som sosialisering inn i arbeiderklassen og voksenlivet.