Vikingaskim [Bedrift]

"Mann i tre" [Podcast]

Innlest fortelling om kunstverk fra Strykejernet kunstskole

"Maren i myra" [Podcast]

Fortellingen om et av ofrene for koleraepidemiene i Christiania på 1800-tallet.

1314111395.16 [Podcast]

1314167317.1 [Podcast]

Akerselva - fra rynke til smil [Podcast]

I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva sperret lange strekk av elva inne bak gjerder og under fabrikkbygninger, og satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva og opparbeide parker begynte på 1800-tallet. I 1915 ble de første kommunale palner lagt om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Dette arbeidet skulle ta flere år, og begynte mer med spredte parker enn tanke på å se hele elveløpet samlet. Til det var eiendomsforholdene for komplisert og industrivirksomheten ved elva for viktig. Kommunen kjøpte gradvis ledige tomter og anla parker, først i 1915 nedenfor Ankerbrua. På 1920- og 30-tallet ble flere store tomter etter nedlagte teglverk ved elva som Schultzehaugen, Øvre Foss, Myrens og Bjølsen. Her ble industriområdene opparbeidet til parker fra 1930-årene. Gradvis kom andre områder etter, også i regi av private eiere av områder og bygg ved elva som så verdien i å utvikle eiendommer med historisk sus og nærhet til den stadig mer innbydende elva.

En bestilling utenom det vanlige [Podcast]

Kristiania Kunststøperi fikk en bestilling litt utenom det vanlige en dag under forbudstiden på 1920-tallet. Den kanskje naive verksmesteren Kristian Reistad fortalte om episoden:

Byfornyelse [Podcast]

Innlest fortelling om byfornyelse på 1980-tallet

Densarbareelva [Podcast]

Dyreliv [Podcast]

Elvebakken - Norges første yrkesskole [Podcast]

Innlest fortelling om Elvebakken skole

Fabrikkportenes bydel [Podcast]

Innlest fortelling om livet i det blandede industri- og bilogmiljøet ved Akerselva.

Forurensing [Podcast]

Industrien til tross har Akerselva fått et rikt dyreliv. Over en periode på 20 år har Oslo kommune brukt over 200 millioner kroner på å stenge kloakkrør og rense elva. Men senest i mars 2011 ble alt liv i Akerselva utryddet av et klorutslipp tilsvarende 240.000 flasker Klorin. Ansvarlig for utslippet var nettopp Oslo kommune. I desember 2012 fant hele 19000 liter fyringsolje fra en hel tankbil veien til Akerselva via avløpssystemene som fortsatt leder til elva, etter et uhell ved fylling av en tank på Ullevål sykehus.

Fra gull til Blå [Podcast]

Klubbscenen Blå ble startet i 1998, men det har vært mange forskjellige aktiviteter her opp gjennom årene. Tekstilfabrikken Indigo, oppbevaringslager for gull og diamanter, mekanisk verksted og glødelampefabrikk. Fargeriet fra tekstilfabrikken Indigo, som lå her og på den andre siden av elva, slapp ut kjemikalier og fargestoffer som resulterte i at selv rottene i elva her var blå.

Freia [Podcast]

Dette er lyden av pakekmaskinen for gele- og puddingpulver. Demontert i 2002.

Fugleliv [Podcast]

Kanal og indre havn ved Nedre Foss? [Podcast]

For hundre år siden var Kristiania-industrien på vei til å tape terreng i forhold til annen industri som lå nær jernbane og havn. "Gjør Akerselven farbar for pramme", lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Løsningen, mente mange, var å kanalisere Akerselva slik at lossefartøyene kunne seile oppover elva og losse lasten direkte inn i fabrikkene og verkstedene. Direktøren ved Vulkan, hevdet at “ Bare ved å mudre opp elva og gjøre den farbar for grundtgående prammer, kunne problemet løses. Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og den allerede ”nu stærkt optagne havn” ville få avlastning fordi "mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme". På nyåret 1909 nedsatte formannskapet en komité som skulle ta stilling til en fullstendig kanaliseringen av Akerselva fra havnen til Nedre Foss. Komitéen, som hadde direktøren av Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab, Olaf Rustad, som formann, hadde store visjoner om hvordan kanalen burde være. Selskapet så for seg en kanal med22 metersbredde der fire lektere kunne klare å passere hverandre. Lå lekterene fortøyd langs bredden på begge sider, ville det være en12 meterbred ferdselsåre langs midten av elva med en vanndybde på to meter. Det var imidlertid "automobilen" som endelig skulle komme til å kullkaste planene. I starten var bilen et leketøy for overklassen, men etter hvert begynte man å forstå hvilken nytte bilen kunne ha for godstransporten.

Grafittikunst [Podcast]

Innlest fortelling om da Strykejernet Kunstskole ble kvitt tagge-problemene med å bestille grafitti!

Hvorfor heter Blå Blå? [Podcast]

Kunstscenen Blå startet i 1998, men det har vært mange forskjellige aktiviteter i Brenenriveien 9 opp gjennom årene. Hvorfor heter klubben blå? Ikke på grunn av fargerivirksomheten her som gjorde at selv rottene i området ble blåfarget. Klubbnavnet var inspirert av Yves Klein og ønsket om å synliggjøre det usynlige!

Il-O-Van [Podcast]

Fortelling fra Verkmesteren Reierstad på Il-O-Van om grunnleggeren og sjefen av Kristiania Kunst og Metallstøberi og Il-O-Van, Ernst Poleszynski

Il-O-Van [Podcast]

Indigo [Podcast]

Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

Jødiske familier [Podcast]

Innlest fortelling om jødiske familier på nedre Grünerløkka og deres skjebne under andre verdenskrig.

Kolera [Podcast]

Innlest fortelling om koleautbruddet i Christiania i 1833

Krisitania Kunst- og Metallstøperi - Sinnataggens fødestue [Podcast]

Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912