Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
11. Feb 2013 Beierbrua - fabrikkjentenes bru [Podcast]
Trebrua over elva ved Hønse-Lovisas hus er en av de eldste broene. Den har navn etter eier i 1671, skredder Anders Beyer. Første brua var en enkel gangbro, men i 1837 ble den utvidet til kjørebro. Utover på 1900-tallet trillet det biler her også, men i 1974 brant broa. Da ble den restaurert tilbake til 1837-utgaven av seg selv, og er nå kun gangbro igjen.
11. Feb 2013 Beierbrua - fabrikkjentene i skulpturen [Podcast]
I arbeiderdikteren Oskar Braatens litteratur kalles broa fabrikkjentenes bro. Braaten som vokste opp like ved, så jentene gå til og fra arbeidet ved fabrikkene, og henge på rekkverket i middagstimen. Midt utpå broa står de fortsatt, skulder ved skulder – gjengitt i en bronseskulptur av kunstneren Ellen Jacobsen i 1986. Skulpturen viser arbeiderjentene i forskjellige positurer, og her er det åpent for tolkninger: Er det en viss stolthet og kampvilje de uttrykker? Men hva med hun lengst til høyre? Ser ikke hun litt mer duknakket ut? Og hvorfor er hun det i så fall? Kanskje har du noen tanker…
11. Feb 2013 Barnearbeid [Podcast]
Barn var attraktiv arbeidskraft i fabrikkene. De var fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Dessuten var de billig arbeidskraft. En landsoversikt fra 1878 viser at i noen grener av industrien utgjorde barn en meget stor andel av arbeidsstokken. 45 % i tobakksindustrien, 30 % i fyrstikkfabrikkene, og på fotografier over de ansatte ved tekstilfabrikker som Nydalen Compagnie og Seilduksfabrikken, er også store barneflokker i møkkete arbeidsantrekk stilt opp. Barns deltakelse i arbeidslivet kunne være en økonomisk nødvendighet for mange dårlig stilte familier, men fungerte også som sosialisering inn i arbeiderklassen og voksenlivet.
11. Feb 2013 Bakke mølle [Podcast]
Da Spigerverket ble startet i 1853 var det både sager, tekstilindustri og møller i Nydalen. Den omstridte predikanten, gründeren og fattigmannsvennen Hans Nielsen Hauge startet Bakke mølle i 1811 etter et mangeårig fengselsopphold. Bakke Mølle brant flere ganger, og ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Etter hvert ble mølla helt omringet av det ekspanderende Spigerverket, og i 1943 ble den kjøpt opp og lagt ned. Spigerverket tok den i bruk som lager og kontorer.
11. Feb 2013 Arbeiderboliger i Nydalen [Podcast]
Nydalen Compagnie og Christiania Spigerverk skapte stor befolkningsvekst i Nydalen. Lange arbeidsdager og vanskelig transport gjorde det nødvendig å bo nær arbeidsplassen.
11. Feb 2013 Ankerløkken [Podcast]
Langs Akerselva, nåværende Hausmanns gate, lå tett med små løkker som på 1700-tallet tilhørte general Hausmann i Mangelsgården, Storgata 36. I 1750-årene ble eiendommen solgt til kjøpmann Christian Ancher og fikk navn etter ham. Sønnen Peder Anker på Bogstad gård solgte arealet nord for Hausmanns gate til Christiania kommune i 1823. I 1830 tok kommunen husene på løkka i bruk til skole for Fjerdingen, fattigstrøket langs Christian Krohgs gate.
11. Feb 2013 Ankerløkka - høytorg og busstasjon [Podcast]
"Ankerløkken - området fra Jacobs kirke til Nybrua og Storgata hadde vært kolerakirkegård. Da kirkegården ble nedlagt tok Oslo kommune området i bruk til bl.a. nye Jakobs kirke, gassverket, øvelsesplass for brannvesenet, høytorg, kjøttkontrollstasjon og elektrisitetsverk. Statens kirkemyndighet, Stiftsdireksjonen, protesterte: Den ville anlegge en park rundt kirken, og mente staten eide området. Byen gikk seirende ut av den bitre kampen og beholdt Ankerløkka til sine mange nyttige formål. "
11. Feb 2013 Ankerbrua – ei eventyrbru [Podcast]
Ankerbrua har navn etter Ankerløkka og Ankertorget, som lå der Anker hotell ligger i dag. Brua er en forlengelse av Torggata ut av sentrum. På den andre siden av elva møter den krysset mellom Søndre gate og Markveien, som er begynnelsen på nedre Grünerløkka. Den første brua her ble anlagt i 1874. Det var da en trebru. Dagens bru fra 1926 er i granitt. I I937 fikk brua fire bronseskulpturer av Dyre Vaa, en i hvert hjørne. Disse har eventyrmotiv hentet fra Asbjørnsen og Moe, og Ankerbrua kalles derfor Eventyrbrua i blant. Motivene er Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela. I forbindelse med planene om sanering av Grünerløkka på 1960-tallet var Ankerbrua et av få byggverk som var tenkt bevart.
11. Feb 2013 Akerselvasangen_Lillo [Podcast]
Dette er et utdrag av Akerselvasangen arrangert og fremført av Lars Lillo-Stenberg, utgitt på hans plate med Oslosanger, Oslo, fra 2009.
11. Feb 2013 Akerselva som filmmusikk [Podcast]
Oslos "arbeiderkomponist" og filmkomponist Jolly Kramer-Johansen arrangerte Akerselva-sangen i 1953 for dokumentaren "Akerselva fra Puttmyrene til Bjørvika", produsert av Norsk Film.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Øvre Foss [Podcast]
Kjenningsmelodi for Øvre Foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra skolene i området.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Vøyenfallene [Podcast]
Kjenningsmelodi for Vøyenfallene. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden av tekstilmaskiner.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Vulkan [Podcast]
Kjenningsmelodi for Nedre Foss / Vulkan.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Vaterland [Podcast]
Kjenningsmelodi for Vaterland. Med utgangspunkt i Akerselvasangen, bondefangeri og båtliv.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Nydalen [Podcast]
Kjenningsmelodi for Nydalen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra spadeproduksjonen i Fiskars-fabrikken, 2012.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Myren [Podcast]
Kjenningsmelodi for Myren. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Hotell Cæsar.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Lilleborg [Podcast]
Kjenningsmelodi for Lilleborg. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og reklamer for Lilleborg såpe.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Kjelsås [Podcast]
Vignett for Kjelsås og Brekke, med utgangspunkt i Akerselvasangen og saglyd.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Fjerdingen [Podcast]
Kjenningsmelodi for Fjerdingen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen Schous bryggeri.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Elvebakken [Podcast]
Kjenningsmelodi for Elvebakken / Ny York. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og jazzklubben Blå i den tidligere lyspære- og neonlysfabrikken, og sveiseverkstedet i området.
11. Feb 2013 Akerselva Remix - Bjølsen [Podcast]
Kjenningsmelodi for Bjølsen / Sandaker og Akerlselvas høyeste foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra Bjølsen Valsemølle.
11. Feb 2013 Akerselva Fanfare [Podcast]
De første fyndige tonene av Jolly Kramer-Johansens arrangement av Akerselva-sangen fra 1953, lagd til dokumentaren "Akerselva fra Puttmyrene til Bjørvika", produsert av Norsk Film.
11. Feb 2013 Akerselva Digitalt - Rulletekst [Podcast]
Akerselva Digitalt er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Teknisk Museum og Oslo Museum. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd som et pilotprosjekt i Kultur- og naturreise. Tekster: Dag Andreassen, Ida Lützow-Holm, Tone Rasch, Gro Røde og Lars Roede. Tekstbidrag fra Linken Apall-Olsen, Ingebjørg Eidhammer, Anne Mette Hegdahl og Lin Cecilie Hobberstad. Konsulent: Tallak Moland. Tekstene blir lest av Duc Mai The og Ingrid Vollan. Lydproduksjon ved NLB – Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Originalmusikk: Båndvidda ved Isak Anderssen og Jon Halvor Bjørnseth.
11. Feb 2013 Akerselva (Sprowacher, arr. Erling Wicklund) [Podcast]
Dette er et utdrag av Akerselvasangen arrangert av jazzlegenden Erling Wicklund og fremført av hans storband Wicklunds Storeslem og fremført på jazzklubben Lancelot i Asker i 2008.
11. Feb 2013 Akers Mekaniske verksted - en industrigigants spede begynnelse [Podcast]
Akers Mekaniske Verksted (Agers mechaniske Værksted) ble startet i 1841, og flyttet til et lite bindingsverkshus på østsiden av Akerselva nedenfor Øvre Foss året etter. Deler av de første lokalene er bevart ved de mer dominerende bygningene etter Christiania Seildugsfabrikk . Mennene som startet Agers mechaniske værksted tilhørte hovedstadens gründermiljø i 1840- og 50-årene, som var en særlig aktiv periode. Det var menn av forskjellige bakgrunner - militære, mekanikere, forretningsfolk, emedsmenn og akademikere som startet en rekke ulike foretak og fabrikker i denne perioden. Orlogskaptein Peter S. Steensrup regnes som hovedmannen bak Akers mek. Han hadde en lang karriere bak seg som marineoffiser, og hadde blant annet i ung alder vært skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. Han hadde også vært med på å bygge opp Marinens hovedverft i Horten.