Myren - Akerselvavandring, hovedsone 5

Myraløkka mellom Sagene og Torshov var dominert av Myrens Mekaniske Verksted frem til 1988. Landskapet er formet av tidligere tiders produksjon av murstein i teglverkene som brukte den fine leirjorda her i produksjonen.

Neste hovedsoner:  Lilleborg (Myren) Vøyen | Akerselva Digital: Alle soner, oversikt

Ved dette flate partiet av Akerselva mellom de store Bjølsen- og Vøyenfossene var det navnet til tross ikke sagbruk naturen la best til rette for. Navnet Sagene har da også kommet senere, og knytter seg mest til sagene som lå ved Vøyenfossen på nedsiden i elva og Bjølsenfossen på oversiden av elva. 

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Akerselva Remix - Myren

    Kjenningsmelodi for Myren. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra Hotell Cæsar, TV-serie produsert på Myren.

  • Myren mellom Sagene

    Ved dette flate partiet av Akerselva mellom de store Bjølsen- og Vøyenfossene var det navnet til tross ikke sagbruk naturen la best til rette for. Myra, som området ble kalt, ble verdenskjent som det finere Myren, etter verkstedindustribedriften som lå her til 1987.

  • Myrens Verksted A/S

    Myrens Mekaniske verksted ved Sagene i Oslo var fabrikkenes fabrikk. Myrens produserte turbiner, dampamskiner, sagbruks- og høvlerimaskiner og en mengde annet utstyr for industrien, og ble særlig kjent som en av verdens ledende produsenter av treforedlingsutstyr. Det var over 1000 ansatte på verket alt i 1890. Myrens startet Fredrikstad Mek. Verksted, samarbeidet med Karlstad Mek Verksted og ble kjøpt av Kværner i 1928. Fabrkken på Myren ble stadig utvidet etter 1950, og var en høyt spesialisert tungindustribedrift som hadde et godt rykte på verdensmarkedet . I 1988 ble produksjonen flyttet til Lier da eierselskapet Kværner samlet Myren, Thune, Eureka og andre datterselskaper.

  • En industriell gravhaug

    Nedenfor Bentsebrua ligger Myraløkka, parkmessig og åpent som et amfi, vis-à-vis Myrens Verksted. Landskapet er ikke naturlig, men ble formet slik etter utvinning av leire til den omfattende teglsteinsproduksjon i siste halvdel av 1800-tallet. Det var byggeboom, og mursteinene fra Bentse Teglverk rakk knapt å tørke før de ble til vegger i Kristianias mange bygårder. Etter at byggeboomen la seg og teglverket ble nedlagt kjøpte Oslo kommune området for å lage park. Bortsett fra utgravningene i landskapet flere steder langs elva er det ingen spor etter tegsletinsproduksjonen. Ett unntak finnes her på vestre bredd av elva: Under en av haugene ligger en av skorsteinene fra teglverket begravd som fyllmasse! Kanskje fremtidens arkeologer vil lure på hvorfor vi har begravd den?

  • Rom for alt!

    Dramaserien Hotell Cæsar har vært en av TV2s største suksesser og norsk TV-produksjons lengstlevende serie. Hotell Cæcar produseres i de tidligere verkstedhallene til Myrens Mekansike Verksted som la ned i 1988.

  • Vann - ressurskamp og miljø

    Akerselvas rennende vann var av stor verdi for Oslo, som alle elver, av tre hovedgrunner: Rennende vann gir vannforsyning til mennesker og produksjon, rennende vann gir kraft, og rennende vann kan ta med seg avfall som sagflis, kloakk, fargestoffer og kjemikalier. Akerselva og Maridalsvannet skulle ha nok vann til alle disse oppgavene. Likvel ble det ofte uenighet mellom ulike brukere og behov. Når kommunen ledet stadig mer vann fra elva ut i rør til vannforsyning for byens befolkning ble det mindre kraft til drift av industrien. Når industriutslipp og kloakk forurenset elva ble det ulemper for byens befolkning - og farlig for dyrelivet i elva, som i lange tider har vært nærmest fraværende.

  • Nedre Vøyen Gård

    Hovedhuset på Nedre Vøyen står fortsatt i Maridalsveien 87, på en flik av en tidligere så romslig hage. Gården var tilknyttet den førindustrielle møllevirksomheten ved Vøyenfallene. Våningshuset fra 1783 oppført i Louis Seize-stil, tilhører den eldre gårdsbebyggelsen i Aker. Veggene av laftetømmer er utvendig forblendet og pusset, og gjør bygningen til forveksling lik et murhus. Også mansardtaket viser at eierne hadde ambisjoner om å gjøre huset ekstra fint og standsmessig. For på Nedre Vøyen var det velstand. Gården med tilstøtende bakbygning ble overtatt av Halvor Schou i 1873. Hovedhuset ble da bolig for fabrikkbestyreren på Hjula veveri, og på tomten forøvrig ble det oppført arbeiderboliger for fabrikkarbeidere og veversker ved bedriften.