Høvik Lys i Halden

Lastebil utenfor fabrikken i Halden, 1976. Foto: Leif ØrnelundFoto: Oslo Museum<br>Foto: Oslo Museum
Lastebil utenfor fabrikken i Halden, 1976. Foto: Leif Ørnelund
Gründeren Arnold Wiik i Halden hadde i likhet med Høvik Verk, Glamox og flere andre produsenter av elektrisk utstyr vokst seg stor på lampemarkedet etter krigen. Midt på 1960-tallet sto han klar til å ta steget opp i storindustri. Til det trengtes det kapital, og ved en aksjeemisjon ble fabrikken overtatt av investeringsselskapet A/S Incentive, som svenske Wallenberg sto bak.

Deretter ble det bygd en stor ny fabrikk på Sørlie-feltet ved Halden. Investeringskostandene viste seg imidlertid for tunge å bære, og i 1971 måtte selskapet på firerferd i bransjen for å finne en redning av den nye fabrikken i Halden. Moldeselskapet Glamox var lenge mest aktuelt, men da de trakk seg fra forhandlingene kom Høvik Verk på banen. Her ble det raskt enighet om overtakelse. Lampefabrikken på Høvik kunne få nye fabrikklokaler med utvidelsesmuligheter, samt kundekretsen fra Halden-fabrikken - og mulighet til å realisere store eiendomsverdier på Høvik.

" rel="image">Typisk Høvik-lampe fra 1990-tallet, ">Foto: Maihaugen
Typisk Høvik-lampe fra 1990-tallet, "Swing".
1. januar 1972 ble Høvik Verk til Høvik Lys i Halden, et selskap i Christiania Glasmagasin-konsernet. Her ble Høvik-navnet holdt i hevd til 1999, da Glamox igjen kom til Halden, og denne gang kjøpte fabrikken. Christiania Glasmagasin hadde blitt overtatt av Atle Brynestad i 1986, og en anstrengt konsernøknomi i post-jappetidsøkonomien i Norge etter 1986-87 rammet også Glasmagasinet og tvang frem salg av store deler av konsernet. Høvik ble imidlertid beholdt som varemerke på finere lamper, produsert av Glamox i Halden.

Neste krise inntraff med finanskrisen etter 2007. I denne uroen skjedde mange omstruktureringer i norske industriselskaper som hadde produksjon i flere land. I lys av dårlig salg ble det nødvendig å samle produksjon på færre fabrikker. For Glamox var regnestykket enkelt da timelønner i Halden ble satt opp mot tilemønner ved fabrikken i Estland. Lokale forslag til lønnsomhetsforberdringer og argumenter om erfaring som et gode hjalp ikke. I 2009 ble fabrikken i Halden lagt ned. - Et rent slakt - griskheten tar overhånd, sa de ansatte til Halden Arbeiderblad. Ca. 25 personer mistet jobben.