I 1833 ble byen rammet av en voldsom kolera-epidemi. Byen hadde ikke sykehusplass til alle som ble syke, og som nødløsning ble skolen på Ankerløkka tatt i brukt til lasarett. Sykdommen var svært dødelig, og de mange dødsfallene gjorde at byen også slapp opp for gravplasser på kirkegården. I all hast ble Ankerløkkens Kirkegaard anlagt – beliggenheten ved kolerasykehuset var praktisk, siden det var kort vei å frakte likene. Kirkegården var fortsatt i bruk til 1878. Da ble området nærmest Storgata overtatt av Gassverket, stykket videre vestover ble furasjetorg eller høytorg, hvor byens vognmenn og andre som holdt hester kunne kjøpe for til hestene. Nærmest skolebygningen fikk Jakobs kirke tomt. Skolen kunne flytte tilbake etter at epidemien var over, og fra 1840-årene delte den plass med skolekretsen rundt Møllergata. Da Møllergata skole sto ferdig i 1861, ble bygningen igjen brukt til sykehus. Den ble ikke revet før i 1914. Da hadde den lenge vært brukt av Sundhedskommissionen til å internere pasienter med smittsomme sykdommer. Da kolerakirkegården på Ankerløkken ble gjort om til bl.a. gassverk bl det gjort gravearbeider på tomten som ble makabert for arbeiderne. Grunnforholdene hadde gjort at de som hadde blitt begravd på kirkegården var svært godt bevart.